Ingen hylle
Ingen lesedato
Ingen favoritt
Ingen terningkast
Ingen omtale
Omtale fra forlaget
Roberto Bolaño er «vår tids Gabriel García Márquez» (The Washington Post) og 2666 regnes som hans hovedverk. Dette mesterverket fikk blant annet den amerikanske kritikerprisen og er en stor, mangslungen roman i fem deler, ulikt alt annet du har lest. En kvinne og tre menn på den samme jakten etter den tilbaketrukne, mystiske forfatteren Benno von Archimboldi. En professor som forsøker å beskytte sin datter mot verdens ondskap. En journalist som istedenfor å rapportere fra en boksekamp selv ser døden i hvitøyet. En by i Mexico tynget av en voldsbølge der hundrevis av kvinner forsvinner. Og den eiendommelige prøyssiske gutten som gjennom krigen formes til den han skal bli. Med denne posthumt utgitte romanen som har blitt en sensasjon over hele verden, regnes Roberto Bolaño som en av vår tids viktigste forfattere. «Bolaños mesterverk» (The New York Review of Books).
Forlag Cappelen Damm
Utgivelsesår 2015
Format Innbundet
ISBN13 9788202395469
EAN 9788202395469
Språk Bokmål
Sider 943
Utgave 1
Tildelt litteraturpris Bastianprisen. Voksen 2016
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Er ikke like overbegeistret som kritikerne over denne mursteinen av ei bok, men er imponert over hvordan alle de tilsynelatende sidesprangene til slutt henger sammen, selv om de virket ganske malplaserte underveis. Vil heller ikke legge skjul på at den til tider er krevende, mens andre partier er svært oppslukende. Men klarer du å komme igjennom vil du sannsynligvis være enig om at en slik type bok har du aldri lest maken til.
Denne boken er det mest intetsigende jeg noen gang har lest. Den er er så full av innskutte bisetninger, at når du omsider har kommet til et punktum, så lurer du faktisk på hva du nettopp har lest. Riktig nok har jeg kun lest (kjedet og kjempet meg igjennom) 300 av de 943 sidene, men handlingen er absurd og nærmest fraværende og, for min del, fullstendig uinteressant. Det er kun stahet og ingen fornøyelse som får meg til å lese videre i denne boken. Jeg begriper ikke hvordan Aftenpostens kritiker kunne gi den så god omtale! Kanskje ligger det akademisk jåleri bak?
Ingen diskusjoner ennå.
Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verket[om maleriet "Il cuoco" av Giuseppe Arcimboldo] ... et invertert bilde som, hvis det henger den ene veien, viser et stort metallfarget fat med forskjellige stekte kjøttstykker, man kan skjelne en pattegris og en kanin og et par hender som sannsynligvis tilhører en kvinne eller en ungdom og som forsøker å sette et lokk over kjøttet så det ikke skal bli kaldt, men når man henger det opp ned, viser det ansiktet til en soldat, med hjelm og rustning og et dristig og selvtilfreds smil som mangler noen tenner, det fryktinngytende smilet til en gammel leiesoldat som ser på deg, og blikket er enda mer fryktinngytende enn smilet, som om han visste saker og ting om deg [...]
På 1600-tallet, for eksempel, om bord på et slaveskip, døde minst tjue prosent av lasten, det vil si av de fargede menneskene som ble fraktet, og som skulle selges, for eksempel, i Virginia. Og dette gjorde ikke inntrykk på noen, det førte ikke til noen overskrifter i Virginia-avisene, og heller ikke var det noen som tok til orde for å få skipets kaptein hengt. Hvis derimot en godseier fikk et anfall av galskap og drepte naboen sin, galopperte hjem, og så snart han hadde steget av hesten, drepte sin kone – alt i alt to dødsfall – ble Virginias samfunn lammet av skrekk i minst seks måneder, og legenden om morderen til hest kunne vandre gjennom generasjoner.
Når man leser, kaster man aldri bort tiden.
Å lese er å glede og fryde seg over livet, eller å sørge over livet, og fremfor alt er det kunnskaper og spørsmål.
Canetti, og dessuten Borges, tror jeg, to så forskjellige menn, sa at på samme måte som havet symboliserte eller speilte det engelske, var skogen metaforen tyskerne levde i.
Folk ser det de vil se, og det folk vil se, stemmer aldri overens med virkeligheten.
Jeg forstår Dem, sa Marco Antonio Guerra, hvis jeg ikke tar feil, så tror jeg at jeg forstår Dem. De er som meg, og jeg er som Dem. Vi føler oss utilpass. Vi lever i et miljø som kveler oss. Vi later som om det ikke gjør noe, men det gjør det. Hva gjør det? At vi blir kvalt, for helvete.
Han valgte Forvandlingen fremfor Prosessen, han valgte Bartleby fremfor Moby Dick, han valgte En enkel sjel fremfor To byer eller Pickwick-klubben. Hvilket forstemmende paradoks, tenkte Amalfitano. Nå til dags våger ikke engang opplyste farmasøyter å gi seg i kast med de store verkene, de ufullkomne, voldsomme verkene som åpner vei inn i det ukjente. De velger de store mestrenes øvelser i perfeksjon.
Inntil det øyeblikket hadde Archimboldi aldri tenkt på berømmelse. Hitler var berømt. Göring var berømt. Menneskene han var glad i eller tenkte på med savn, var ikke berømte, men de dekket noen behov. Döblin var hans trøst. Anskij var hans styrke. Ingeborg var hans glede. Den forsvunne Hugo Halder var livets letthet. Søsteren hans, som han ikke hadde hatt kontakt med, var hans egen uskyld.
Da han endelig stoppet, befant han seg foran en - såkalt - italiensk hage, som han ikke syntes virket det minste italiensk, skjønt hvem vet, tenkte han, noen ganger lever man i fullkommen uvitenhet om det man har foran nesen på seg.
Rangering fra 1 til 100. 138 anonyme medlemmer stemte på bøkene. Samlet 3. april 2014.
En liste med bøkene Stine bak bloggen BØKER, BOLLER OG SUKKERSPINN har gitt meg lyst til å lese. Link til den gamle bloggen hennes her.
Hun er idag mer aktiv på Instagram under navnet Superstineleser. Link dit også her.