Kjøp boken hos
Omtale fra forlaget
With an introduction by Ben Lerner The truth is we never stop being children, terrible children covered in sores and knotty veins and tumors and age spots, but ultimately children, in other words we never stop clinging to life because we are life. Santa Teresa, on the Mexico-US border: an urban sprawl, a vortex for lost souls. Convicts and academics find themselves here, as does an American sportswriter, a teenage student with her widowed father, and a reclusive, 'missing' author. But there is a darker side to the town: girls and women are disappearing at an alarming rate and it is fast becoming the scene of a series of horrifying crimes. As 2666 progresses, the sense of conspiracy grows, and the shadow of the apocalypse is drawing closer. Written with burning intensity in the last years of Roberto Bolano's life, 2666 became a sensation on publication and has been hailed across the world as Bolano's masterpiece. Terrifying, awe-inspiring and beautiful, it is the classic novel that has come to define one of Latin America's greatest writers.
Bokdetaljer
Utgivelsesår 2016
Format Heftet
ISBN13 9781447289593
EAN 9781447289593
Språk Engelsk
Utgave 1
Finn boka på biblioteket
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Bokelskeres terningkastfordeling
11 7 4 0 0 2Bokomtaler
Er ikke like overbegeistret som kritikerne over denne mursteinen av ei bok, men er imponert over hvordan alle de tilsynelatende sidesprangene til slutt henger sammen, selv om de virket ganske malplaserte underveis. Vil heller ikke legge skjul på at den til tider er krevende, mens andre partier er svært oppslukende. Men klarer du å komme igjennom vil du sannsynligvis være enig om at en slik type bok har du aldri lest maken til.
Denne boken er det mest intetsigende jeg noen gang har lest. Den er er så full av innskutte bisetninger, at når du omsider har kommet til et punktum, så lurer du faktisk på hva du nettopp har lest. Riktig nok har jeg kun lest (kjedet og kjempet meg igjennom) 300 av de 943 sidene, men handlingen er absurd og nærmest fraværende og, for min del, fullstendig uinteressant. Det er kun stahet og ingen fornøyelse som får meg til å lese videre i denne boken. Jeg begriper ikke hvordan Aftenpostens kritiker kunne gi den så god omtale! Kanskje ligger det akademisk jåleri bak?
Skriv en omtale Se alle omtaler av verket
Diskusjoner om boka
Ingen diskusjoner ennå.
Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verketSitater fra dette verket
[om maleriet "Il cuoco" av Giuseppe Arcimboldo] ... et invertert bilde som, hvis det henger den ene veien, viser et stort metallfarget fat med forskjellige stekte kjøttstykker, man kan skjelne en pattegris og en kanin og et par hender som sannsynligvis tilhører en kvinne eller en ungdom og som forsøker å sette et lokk over kjøttet så det ikke skal bli kaldt, men når man henger det opp ned, viser det ansiktet til en soldat, med hjelm og rustning og et dristig og selvtilfreds smil som mangler noen tenner, det fryktinngytende smilet til en gammel leiesoldat som ser på deg, og blikket er enda mer fryktinngytende enn smilet, som om han visste saker og ting om deg [...]
På 1600-tallet, for eksempel, om bord på et slaveskip, døde minst tjue prosent av lasten, det vil si av de fargede menneskene som ble fraktet, og som skulle selges, for eksempel, i Virginia. Og dette gjorde ikke inntrykk på noen, det førte ikke til noen overskrifter i Virginia-avisene, og heller ikke var det noen som tok til orde for å få skipets kaptein hengt. Hvis derimot en godseier fikk et anfall av galskap og drepte naboen sin, galopperte hjem, og så snart han hadde steget av hesten, drepte sin kone – alt i alt to dødsfall – ble Virginias samfunn lammet av skrekk i minst seks måneder, og legenden om morderen til hest kunne vandre gjennom generasjoner.
Når man leser, kaster man aldri bort tiden.
Å lese er å glede og fryde seg over livet, eller å sørge over livet, og fremfor alt er det kunnskaper og spørsmål.
Canetti, og dessuten Borges, tror jeg, to så forskjellige menn, sa at på samme måte som havet symboliserte eller speilte det engelske, var skogen metaforen tyskerne levde i.
Legg inn et nytt sitat Se alle sitater fra verket
Bokelskere som følger boka
105 bokelskere følger dette verket.
Se alle bokelskere som følger dette verketLister som inneholder dette verket
Rangering fra 1 til 100. 138 anonyme medlemmer stemte på bøkene. Samlet 3. april 2014.
Bøker jeg har lyst til å lese!
avkok av seneste lesing
Andre utgaver
-
1.
-
2.
-
3.
-
4.
