lillevill
Kjøp boken hos
lillevills eksemplar av Flaggermusmannen
Lesetilstand
Har lest denneHylle
KrimLesedato
2011
Favoritt
Ingen favoritt
Terningkast
Min omtale
Ingen omtale
Omtale fra forlaget
Dette er den første boka om Harry Hole.
Bokdetaljer
Forlag Aschehoug
Utgivelsesår 1997
Format Innbundet
ISBN13 9788203179235
EAN 9788203179235
Serie Harry Hole (1)
Genre Politi og detektiver Krim Thrillere
Språk Bokmål
Sider 338
Utgave 1
Tildelt litteraturpris Rivertonprisen 1997 Glassnøkkelen 1998
Finn boka på biblioteket
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Bokelskeres terningkastfordeling
70 323 350 130 14 1Bokomtaler
Eg har lest 6 Harry Hole-bøker tidlegare i litt uryddig rekkefølge, men dei siste eg las var nr, 6, 7 og 8. Det var derfor ekstra moro å hoppe tilbake til start og merke seg at Harry, og formodentlig også Nesbø, har gått igjennom ei viss utvikling i bok-serien. Her møter vi ein ikkje fullt så mørk og herja helt, sjølv om han alt i den første boka har ei dyster forhistorie med fatale hendingar i jobben grunna alkoholmisbruk.
Harry blir sendt til Australia for å bistå politiet i Sydney med å etterforske drapet av ei norsk jente. Plottet er berre middels bra, handlinga er ikkje all verdens spanande, og ein del av vala som Harry og Sydney-politiet gjer undervegs virkar svært lite truverdige. Det som bergar boka likevel er gode skildringar av personar og miljø, samt den litt freidige og politisk ukorrekte veremåten til Hole. Dei gode skildringane tek faktisk litt overhand innimellom, det vart ved enkelte høve litt for mykje «turistguide og faktabok» framfor «spanande krimforeljing». Men greit nok.
Antihelt er eit begrep som blir nytta om Harry Hole. Ein kan sikkert legge mykje i dette begrepet, men det er først og fremst helt han framstillast som. «Anti»-prefikset kan vel tilskrivast tvilsame val han gjer, som at han ikkje held seg etter retningslinjene for politiarbeid (innleier seksuelt forhold til eit vitne, nyttar vald mot andre vitne, kjøper sex på tenestereise etc) og til personlege problem som alkoholisme og kjærleiksvanskar. «Einsam ulv»-motivet og opposisjonen til overordna er ikkje tydeleg i denne boka, men det burde ikkje vere overraskande for lesarar anno 1997 at ein vidareutvikling av romanfiguren ville gå i denne retninga.
Fin leseoppleving, litt på grunn av boka i seg sjølv, men mest fordi eg no har fått med meg starten på Hole-serien.
Leste denne for et par-tre år siden, og husker at jeg ble skuffet. Men jeg husket ikke noe mer, og siden dette er den eneste Nesbø-boka jeg har lest, måtte jeg nesten gi han en sjanse til. Starter derfor fra begynnelsen en gang til, og tar alle Harry Hole-bøkene i kronologisk rekkefølge.
Ble dessverre skuffet også andre gang jeg leste boka. Nesbø skriver bra, og har av og til en tørrvittig humor som er min stil, men her bommer han både på tempoet og troverdigheten. Jeg liker generelt ikke krimbøker som ikke virker troverdige, og dette er en av dem. Harry Hole føles ikke virkelig i denne boka, og måten Nesbø beskriver - eller ikke beskriver - følelsene hans på, gjør at Hole virker endimensjonal.
Jeg finner det lite troverdig at en australsk avis lager lett underholdning ut av et mord, slik Nesbø beskriver (at mediene generelt lager krimunderholdning ut av mord er nok et faktum, men det får da være grenser). Det virker også pussig at alt er i gjenge igjen umiddelbart etter at noen dør. Ingen får lov til å sørge i Flaggermusmannen, i stedet skal vi tusle videre i fortellingen. Spenningskurven er ustabil - starter i rolig tempo, tusler, rask gange, 50 meter av en 100 meter, og så er det tilbake til tusling. Rammehistorien og inndelingen i tre deler er også overtydelig.
Stadig overrasket over hvor lett det er å vinne Rivertonprisen. Håper Nesbø har mer å by på videre i forfatterskapet.
Har begynt på denne en gang tidligere, men da ble jeg fort lei. Men har nå bestemt jeg skal lese bøkene om Harry Hole, så begynte på nytt. Synes boka var kjedelig i begynnelsen,men leste ele denne gang
Dette er ikke den beste, men Jo Nesbø måtte jo starte et sted. Snømannen er klart best!
16 år etter at den kom, har jeg nå omsider fått lest den. Egentlig er jeg litt todelt når jeg nå er ferdig. Boken har veldig gode skildringer av personer og miljø, noe som er veldig bra. Men boka er jo ikke spennende! Kapittel 20 og 21 er de eneste der pulsen får et oppsving, mens resten er rimelig søvndyssende og i et skikkelig "gå-tempo". Skal komme meg igjennom Hole-serien og håper resten er bedre. Siden denne vant Rivertonprisen, så kunne det ikke ha kommet mye annen god krim det året.
Uten at jeg helt vet grunnen så har ikke Jo Nesbø bøkene fristet å lese.
Mannen i huset har alle og elsker dem!
Etter tredje forsøk bestemte jeg meg for at nå skal jeg lese dem!
Og jeg angrer ikke, denne var litt trå i starten men fenget etterhvert.
En god bok!
Harry Hole-boka er spennende som alltid, selv når jeg på forhånd hadde lest hvem som var morderen! Det er godt gjort.
Men, dette er ikke den beste av disse bøkene. Dessuten var det rart å lese en krimbok fra 90-tallet nå, og irritere meg over at the good guys ikke kunne bruke mobiltelefon for å lette arbeidet. Det er ganske artig å innse hvor fort den tekniske utviklingen har gått, og at 90-tallet på noen områder er for steinalderen å regne.
En av Jo Nesbø's beste krim om Harry Hole.
Australia, Norge, Politi, Skeive folk, Sydney, Dop, Røyk, Slåssing, Plot twister, Kjærlighet, Drikking, Mord, Drap, etc Forklarer handlingen rimelig bra.
Skriv en omtale Se alle omtaler av verket
berilia
Ingunn ØvrebøSitater fra dette verket
Thomas Røst Stenerud siterer Flaggermusmannen av Jo Nesbø (side 274)
11:07, 1. mai 2011 Ingen har det som favoritt. Kommentarer: 1
“God striptease krever entusiasme, vet du,” ropte Teddy over discorytmene. “Ikke mange av disse jentene greier å holde entusiasmen oppe, så hardt som de må jobbe. Fire show hver fucking dag, vet du. De begynner å kjede seg og glemmer publikum. jeg har sett det altfor mange ganger før. Uansett hvor populære de er, så kan et trenet øye se når en stjerne er ferdig.” “Hvordan da?” “Vel. De er dansere, ikke sant? De må høre på musikken, leve seg inn i den, vet du. Når de begynner å bli litt 'på tuppa' og ligger ørlite grann foran rytmen, er ikke det som man kanskje skulle tro, et tegn på at de er overivrige. Det er tvert imot et tegn på at de er leie og vil bli fort ferdige. Dessuten korter de ofte ubevisst ned bevegelsene slik at de blir mer antydende enn fullstendige. Det er som folk som har fortalt samme vitsen for mange ganger; de å utelater de små, men viktige tingene som får deg til å le av sluttpoenget. Det er slike ting som det er vanskelig å gjøre noe med, det er vanskelig å juge med kroppsspråket [...]”
Jostein Røyset siterer Flaggermusmannen av Jo Nesbø (side 99)
00:32, 9. desember 2014 Ingen har det som favoritt.
"Min hund har ikke smakt kjøtt eller fisk siden den var hvalp. Den er ekte lakto-vegeterianer," sa han, tydelig stolt.
"Det forklarer det slette lunet," mumlet Andrew,
Vel, Harry, de mest opptråkkede stiene i den store, mørke skogen tar det ikke nødvendigvis så lang tid å lære seg. Noen mennesker har rette, fine veier og både gatelys og veiskilt. De ser ut til å ville fortelle deg alt. Men det er da du bør være mest forsiktig med å ta ting for gitt. For det er ikke på de opplyste veiene du finner skogens dyreliv, det er ute i buskaset og krattskogen.
Faen heller, vi bor i Sydney, den eneste byen i verden hvor folk er skap-hetero.
Andrew tok på seg et par store solbriller som fikk Harry til å tenke på en hjemlig pornokonge.
Jostein Røyset siterer Flaggermusmannen av Jo Nesbø (side 211)
00:36, 9. desember 2014 Ingen har det som favoritt.
"Jeg ser du har en drink her som heter Black Snake ..."
"Jim Beam og cola"
Det bjeffet vilt der nede nå.
"Fint. Gi meg en dobbel Black Snake uten cola."
Legg inn et nytt sitat Se alle sitater fra verket
Lister som inneholder dette verket
Vi nordmenn elsker både å lese og reise. Har du lyst til å lese bøker med handling fra spennende byer? Her er VGs guide til godt lesestoff. VG 21.juli 2012
Bøkene jeg leste i 2011 i kronologisk rekkefølge. Tilsammen 28425 sider, og 270 timer og 21 minutter lydbok. Et bra leseår.
Har begynt å legge merke til hvor mange bøker det er som har dyr i tittelen, Dette fikk jeg lyst til å "forske litt i" Og slik ble denne listen til :) Prøver å holde meg til bøker jeg eier, har lest eller har lyst til å lese. Er så mange, at jeg velger et av hvert dyr.
Her er ei liste over krimseriar, som følger same hovuderpersonen gjennom fleire bøker. Lista inneheld bøker eg har lese eller held på å lese. Kvar serie er representert ved den første boka i serien.
Dette er mine favorittbøker. I litt tilfeldig rekkefølge.
Tårnet av uleste bøker i kroken på rommet mitt.
!["The Piano Teacher [PIANO TEACHER M/TV]" av Elfriede(Author) ; Neugroschel, Joachim(Translator) Jelinek](https://static.bokelskere.no/4b2f514358addc75fe01f09691eaca70142ed87a20c8eb71f867eb0d.jpeg)
Ei liste over alle bøker og lydbøker som slukes i år, samt korte kommentarar om kva eg syntes om dei
Bøker jeg vil anbefale av norske forfattere!
Gode og mindre gode krimbøker jeg har lest
Uthevet tekst
Andre utgaver
-
1.
-
2.
-
3.
-
4.
-
5.
-
6.
-
7.
-
8.
-
9.
-
10.
-
11.
-
12.
-
13.
-
14.
-
15.
-
16.
-
17.
