Ingen lesetilstand
2017
Ingen favoritt
Ingen omtale
Omtale fra forlaget
"Det var på den tiden jeg gikk omkring i Oslo med en stor sorg. Den hadde vart i årevis, først bare merkbar som en treghet i kroppen, et press i hodet, jeg likte å forestille meg at et blodkar i hjernen var i ferd med å springe, og at en varm flom snart ville drukne alle tanker, alle bilder. Jeg ville inn i et tanketomt mørke, jeg ville vekk. Hvis bare dette blodkaret ville springe. Men det skjedde aldri. Jeg sluttet å spise, sluttet å sove. Gikk tynnkledd ute om natten for å fryse. Leste Sylvia Plath. Drakk Whisky på fastende hjerte, spilte Janis Joplin på høyeste styrke." Ordene tilhører Hanja, og en marsdag i 1978 blir hun båret over terskelen til lukket avdeling på Varden. Hun har 160 sting i kroppen etter å ha løpt inn i et stort vindu. Hun er bare tjuefire år, men alt hun vil er å dø. De gales hus er en roman full av dramatiske hendelser og skjebner, men også episoder og personer som er skildret med stor humor og varme.
Forlag Cappelen
Utgivelsesår 2003
Format Heftet
ISBN13 9788202201067
EAN 9788202201067
Serie Cappelens utvalgte billigbøker
Språk Bokmål
Sider 371
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Når livet blir tøft og vanskelig…
Hajna er en ung og miserabel kvinne. Hun løper gjennom et vindu i et forsøk på å ta livet av seg selv, men mislykkes og dermed blir hun tvangsinnlagt på Varden, et hjem for mennesker som av en eller annen grunn ikke føler seg hjemme i samfunnet. De er outsidere som ikke er helt sikre på hvordan man takler livet eller hva de egentlig vil med det. I mellomtiden er de på Varden for å finne ut av akkurat det.
Etter mislykket selvmordsforsøk, prøver Hajna å sulte seg i hjel. Lenge før selvmordsforsøket har hun sluttet å spise for flere dager siden og på Varden spiser hun heller ikke. Hun vil bare dø, sakte, men sikkert. Samtidig oppdager hun også sakte, men sikkert at hun trives på Varden sammen med disse underfundige menneskene som hun får raskt kontakt med. De bryr seg om hverandre og tar vare på hverandre så godt de kan. En virkelig sammensveiset gruppe. I alle fall for de fleste.
Karin Fossum imponerer meg stadig når hun beskriver mennesker. Derfor liker jeg bøkene hennes veldig godt, spesielt kriminalromanene hennes med fantastiske Konrad Sejer. Som i kriminalromanene hennes, beskriver hun også i denne boka personskildringene ypperlig. Hun har en fremragende psykologisk innsikt. Og måten hun beskriver utseende deres på gjør det veldig lett å se for seg disse personene. Man blir så godt kjent med dem og det er lett å føle sympati for hver enkelt person.
Jeg leste som kommentar på bokelskere.no av ei som listet opp to forfattere hun mente var overvurdert og hun mente at Karin Fossum var en av dem. Fordi hun mente at hvis du har lest en bok av Fossum, har du i det minste lest halvparten. Og min tanke da var: Er det ikke slik med alle forfattere? Alle bøkene til hver forfatter, eller i det minste de fleste bøkene er veldig like og enten så liker du skrivestilen deres eller ikke. Sånn er det bare. Og som kriminalforfatter er hun mye bedre enn Lindell, Läckberg, Larsson osv, som skriver i krimsjangeren. Og her beviser også Fossum at hun er en dyktig romanforfatter. Man blir så godt kjent med personene og miljøet. Man blir fort til en del av det.
De gales hus har i flere år stått ulest på hylla (fy skamme meg). Jeg vet ikke hvorfor den har stått ulest så lenge, men det er dessverre flere bøker som lider med å vente på å bli lest av meg, men jeg er ikke tom for lesestoff heldigvis! De gales hus er en varm og morsom (litt feil å kalle den morsom også, men hvis dere leser den, så skjønner dere hva jeg mener). Den fikk meg flere ganger til å trekke på smilebåndet og selv om det er noen dager siden jeg leste den, så jeg griper meg stadig å tenke på den. Den er fin å tenke tilbake på. Spesielt hvis det er noen ganger man syns livet føles hardt så er det alltid noen som har verre enn deg og da er det kanskje lettere å sette pris på det man har. At man ikke har det så verst likevel. De gales hus er en lunefull bok å lese og en bok som er lett å bli glad i på en sær måte.
En bok som i bunn og grunn handler om å være menneske. Om å takle, eller ikke takle, det livet man har. Om å slite med sitt eget hode. Den er fortalt med varme og innsikt. Boka var lettlest, og selv om det var deler som ikke var perfekte, beveget boka meg. Og dét er tross alt det viktigste. Fossum bør skrive nor annet enn krim oftere!
Denne var god! En viktig bok om å tåle hverandre.
Denne var ingen krimbøker. Den handlet for det meste om de gale på et psykiatrisk sykehus.
Ikke den helt store leseropplevelse.
Den eneste grunnen til at jeg i det hele visste om boken, var fordi jeg ble nødt til å velge en skjønnlitterær bok med tema psyksiske lidelser, og denne var den beste og eneste jeg fant.
Boka var ekstremt tunglest, og det var vanskelig å komme seg gjennom de første 80 sidene uten kapittel. Etter dette ble det litt lettere å komme seg gjennom resten, og på slutten ble boken faktisk litt interessant, enda jeg hadde sett filmen før jeg begynte på boken.
I tillegg var det alt for mange navn til at jeg klarte å holde følge med hvem som led av hva. Det virker som om Fossum har valgt ut sykdommer på forhånd, også lager noen karakterer rundt Haijna, som da har en bestemt sykdom. Ingen lider av akkurat det samme.
Dersom vi snakker i en mer psykologisk sammenheng var boka ekstremt bra. Du lærer mye om forskjellige sykdommer, og det er mange symptomer og tanker å analysere.
Fremtiden eksisterer ikke. Bortsett fra i din egen fantasi.
Livet handler først og fremst om vilje.
Man kan ikke stole på hester, de er så nervøse, de fleste skulle vært innlagt, en av dem stanset hver gang den kom til en vanndam, så måtte man gjøre en volte for å få den forbi, det kaller jeg tvangstanker.
Voksne er så gjerrige med forklaringer. De tror sannheten er skremmende, men da kjenner de ikke barnets grenseløse fantasi.
Jeg stirret på ham med blodskutte øyne, bandasjert i ansiktet og på brystet og armene, og jammen oppdaget jeg ikke en bandasje på maven også, og jeg hadde ulidelige smerter. Dessuten var jeg utsultet. Og å betrakte som suicidal, og her stod jeg på lukket avdeling, og fyren spurte om alt var i orden.
Det er egentlig for lite krig på fjernsynet. Strengt tatt burde vi ikke skånes på noe vis. På fjernsynet burde det ikke være noe annet enn krig og nød og elendighet. Hele dagen. I alle kanaler. Kanskje virkeligheten endelig ville gå opp for folk.
Angsten er en lurvete kjøter. Hele natten igjennom ligger den i sengen og stirrer på meg, årvåkent. I det jeg slår øynene opp, farer den frem og setter tennene i meg. Hver dag vinner jeg kampen mot uhyret.
Her inne fantes angst og frykt, raseri og arroganse. Men det var mat nok, og en sjelden gang personell nok, og et utvalg kjemikalier for enhver sinnstilstand.
"Av og til misunner jeg dere. At dere lar dere drive av sted, uten plikter og ansvar. At dere kan gjøre som dere vil, skrike og brøle, og uansett hva dere gjør, vil vi alltid se det i lys av en diagnose, og derved blir dere uangripelige for oss"
- Kanvas
De som røyker kan bare røyke, men da vil jeg også få spise en sjokolade og rasle så mye jeg vil med papiret.
Bøker som omhandler psykisk helse:
Selvmord, Psykiatri, Psykoser, Tvangstanker, Schizofreni, Angst, Selvskading, Spiseforstyrrelser, ADHD, Rus, Ungdom, Voksne, Barn, Pårørende, Dissosiativ lidelse, Alkohol, Mani, Depresjon, osv
Her har jeg samlet alle lydbøkene som er blitt anbefalt i en diskusjon om lydbøker.
Diverse bøker som handlar om psykiatri, psykisk helse og liknande.
Bøkene jeg leste i 2011 i kronologisk rekkefølge. Tilsammen 28425 sider, og 270 timer og 21 minutter lydbok. Et bra leseår.
Bøker eg har notert meg at eg berre må lese ... så snart eg er ferdig med alt det andre eg berre må lese! For mange gode bøker, altfor lite fritid ...!
Jeg har tidligere laget en liste om temaet, men da med "alle" bøker jeg kan finne om temaet. Nå lager jeg en med bare dem jeg har lest.
Den andre listen finner du her: http://bokelskere.no/lister/87203/
I år har jeg begynt med noe nytt: Å høre på lydbøker. Først og fremst mens jeg er ute og går eller pusler med småting. Kriteriet for valg av lydbøkene er at de er bøker jeg sannsynligvis ikke kommer til å lese med det første, men likevel har lyst til å få med meg.
Hvor hører du til?
Hva vil det si å høre til? Hva betyr det for deg?
Hva er det som binder deg og flokken din sammen?
Hva skjer med et menneske som faller utenfor og ikke finner noen tilhørighet?