Bokelskere.no

Når livet blir tøft og vanskelig…

Hajna er en ung og miserabel kvinne. Hun løper gjennom et vindu i et forsøk på å ta livet av seg selv, men mislykkes og dermed blir hun tvangsinnlagt på Varden, et hjem for mennesker som av en eller annen grunn ikke føler seg hjemme i samfunnet. De er outsidere som ikke er helt sikre på hvordan man takler livet eller hva de egentlig vil med det. I mellomtiden er de på Varden for å finne ut av akkurat det.

Etter mislykket selvmordsforsøk, prøver Hajna å sulte seg i hjel. Lenge før selvmordsforsøket har hun sluttet å spise for flere dager siden og på Varden spiser hun heller ikke. Hun vil bare dø, sakte, men sikkert. Samtidig oppdager hun også sakte, men sikkert at hun trives på Varden sammen med disse underfundige menneskene som hun får raskt kontakt med. De bryr seg om hverandre og tar vare på hverandre så godt de kan. En virkelig sammensveiset gruppe. I alle fall for de fleste.

Karin Fossum imponerer meg stadig når hun beskriver mennesker. Derfor liker jeg bøkene hennes veldig godt, spesielt kriminalromanene hennes med fantastiske Konrad Sejer. Som i kriminalromanene hennes, beskriver hun også i denne boka personskildringene ypperlig. Hun har en fremragende psykologisk innsikt. Og måten hun beskriver utseende deres på gjør det veldig lett å se for seg disse personene. Man blir så godt kjent med dem og det er lett å føle sympati for hver enkelt person.

Jeg leste som kommentar på bokelskere.no av ei som listet opp to forfattere hun mente var overvurdert og hun mente at Karin Fossum var en av dem. Fordi hun mente at hvis du har lest en bok av Fossum, har du i det minste lest halvparten. Og min tanke da var: Er det ikke slik med alle forfattere? Alle bøkene til hver forfatter, eller i det minste de fleste bøkene er veldig like og enten så liker du skrivestilen deres eller ikke. Sånn er det bare. Og som kriminalforfatter er hun mye bedre enn Lindell, Läckberg, Larsson osv, som skriver i krimsjangeren. Og her beviser også Fossum at hun er en dyktig romanforfatter. Man blir så godt kjent med personene og miljøet. Man blir fort til en del av det.

De gales hus har i flere år stått ulest på hylla (fy skamme meg). Jeg vet ikke hvorfor den har stått ulest så lenge, men det er dessverre flere bøker som lider med å vente på å bli lest av meg, men jeg er ikke tom for lesestoff heldigvis! De gales hus er en varm og morsom (litt feil å kalle den morsom også, men hvis dere leser den, så skjønner dere hva jeg mener). Den fikk meg flere ganger til å trekke på smilebåndet og selv om det er noen dager siden jeg leste den, så jeg griper meg stadig å tenke på den. Den er fin å tenke tilbake på. Spesielt hvis det er noen ganger man syns livet føles hardt så er det alltid noen som har verre enn deg og da er det kanskje lettere å sette pris på det man har. At man ikke har det så verst likevel. De gales hus er en lunefull bok å lese og en bok som er lett å bli glad i på en sær måte.

Jeg leste som kommentar på bokelskere.no av ei som listet opp to forfattere hun mente var overvurdert og hun mente at Karin Fossum var en av dem. Fordi hun mente at hvis du har lest en bok av Fossum, har du i det minste lest halvparten.

Jeg gir meg til kjenne, for det er jo ingen hemmelighet, og vil noen søke det opp så finner de det uansett. Men som jeg også sa så er en av mine yndlingsbøker av Fossum, og det er nettopp denne. Elsket den fra første til siste side. Det var en annerledes Fossum-bok. Jeg satt igjen med mye etter denne. Vært å lese!

Hehe...jeg ble litt ergerlig da jeg leste den kommentaren, skjønner du:) Om at halvparten av bøkene hennes var "det samme":) For Fossum er en av mine favorittforfattere. Jeg blir lett provosert når noen ikke liker det samme som jeg hehe...Og jeg er enig med deg om at denne er annerledes enn alt annet hun har skrevet og en av de beste. Så jeg var ikke sur på deg. Bare litt irritert:)For anbefaler også kriminalromanene hennes selv om De gales hus er helt klart det beste hun har skrevet av det jeg har lest av henne:)Hun beskriver mennesker så godt og det liker jeg. De blir så visuelle.

Jeg kan også anbefale "Elskede Poona" og "Drapet på Harriet Krohn", hvis du ikke har lest dem (jeg fant dem iallfall ikke i bokhyllene dine her inne). Her får du mer enn en krimgåte. Elskede Poona er også en fin kjærlighetshistorie. I Drapet på Harriet Krohn er det ingen hemmelighet hvem som er morderen, men vi følger ham før, under og etter mordet og ser hvordan han prøver å rettferdiggjøre sine handlinger. Veldig troverdig framstilt.

Enig med Elskede Poona: en kjempeflott kjærlighetshistorie. Kan leses i hovedsak bare for den.

Jeg har bare sett filmen, som jeg likte VELDIG godt. Ble helt fascinert av historien, og Ingrid Bolsø Berdal (tror jeg hun heter) gjorde hovedpersonen helt levende for meg. Jeg har tenkt å lese boka, men ikke kommet så langt...

Jeg anbefaler boka på det varmeste. Jeg har veldig lyst til å se filmen, men vil fordøye boka først:) Som regel er jo bøkene bedre enn filmatiseringene, så jeg tror nok du kommer til å like boka også:)

Det begynner å bli noen år siden jeg har lest denne boken, men den er vel lest totalt tre ganger og jeg finner den både god, herlig og levende. Den har gitt meg en god leseropplevelse.

Jeg er generelt ganske så imponert over bredden til forfatterskapet til Karin Fossum- fra krim til ja, herlig "galskap".

Ja, De gales hus er en god leseropplevelse. Boka er så varm og lunefull på en spesiell måte og som du sier, så mestrer Fossum alle sjangre. Hun debuterte med en diktsamling. Og hun imponerer stadig måten hun beskriver folk på. Jeg blir så godt kjent med karakterene.Det er derfor jeg liker Fossums bøker så godt. I alle fall de fleste bøkene hennes:)