Ingen lesetilstand
Ingen hylle
Ingen lesedato
Ingen favoritt
Ingen terningkast
Ingen omtale
Omtale fra forlaget
I en kommune på Østlandet blir flere tenåringsjenter voldtatt av kameratene sine. Selvjustisen i gjengen er brutal: «Hold kjeft, ellers er du ikke en av oss.» Marthe Stavrum er samboer med Norges-historiens mest notoriske serievoldtektsmann, Julio Kopseng. I ni måneder bor hun med mannen som mishandler, straffer og voldtar henne. Andrea Voll Voldum blir med på nachspiel i Hemsedal der hun blir tilbudt dop. Hun er bevisstløs da tre menn bærer henne inn i en campingvogn. Andrea sier hun ble voldtatt i timevis. Med innlevelse og engasjement forteller Monica Flatabø en rystende historie om voldtekter i dagens Norge. Hvorfor blir Marthe hos mannen som voldtar henne? Hvorfor er det så mange ungdommer som ikke vet hva en voldtekt er? Hvordan snakker vi med sønnene våre om sex? Og hvorfor er voldtekt fremdeles et stort samfunnsproblem i et likestilt og sivilisert land som Norge? Monica Flatabø er featurejournalist i VGs lørdagsmagasin. Hun har tidligere jobbet som utgavesjef i KK, som journalist i Dagbladet Magasinet og som frilansjournalist for A-magasinet. Hun er utdannet ved Universitetet i Oslo og Høyskolen i Oslo.
Forlag Vigmostad Bjørke
Utgivelsesår 2017
Format Innbundet
ISBN13 9788241913655
EAN 9788241913655
Genre Biografisk litteratur
Omtalt person Marthe Stavrum Andrea Voll Voldum
Språk Bokmål
Sider 276
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Denne boka ble liggende en stund på nattbordet. Jeg kviet meg fordi jeg visste at det ble ubehagelig. Da jeg åpna boka, la jeg den ikke fra meg før jeg hadde lest den fra perm til perm. Det var langt på natt da jeg lukket den. Jeg var så sint, lei meg og skuffa. Samtidig blir jeg fylt av håp.
Når noen skriver en slik bok, finnes det håp. Håp om at noen tar praten, snakker med ungdommen om hva som er greit og ikke, setter ord på det mange ikke orker å prate om. Voldtekt. Spredning av krenkende bilder. Hva som er straffbare handlinger. Og kanskje noe av det viktigste; å opplyse og oppfordre unge og voksne til å vise omsorg og å hjelpe når noen ser ut til å ha mistet kontrollen. Jeg er mye mer bevisst nå, og skulle ønske denne var pensum på videregående og for lærere på ungdomstrinnet.
Vondt å lese. Men så enormt viktig! Denne bør være pensum for alle ungdomsskoleelever. Det betyr ikke at voksne ikke også bør lese den, for denne bør leses av alle. Kvinner, menn, jenter, gutter, søster, brødre, mødre, fedre, døtre, sønner, koner, ektemenn... Ja alle.
Temaet er voldtekt - hva er det, hvem sin skyld er det, hvor går grensen, finnes gråsoner? Forfattaren gjør en fantastisk jobb med å få frem poengene sine på en god og salig måte. Samtidig vekker hun leserens følelser på mange måter - vemmelse, sinne, vantro, sorg, frykt osv... Syntes det er en veldig fin balanse mellom de ulike personlige historiene som fortelles og den fakta. Det blir aldri gjentakende eller kjedelig. Forfatteren har gjort en veldig god jobb når hun har satt stoffet sammen for her følges ikke "bare" en og en sak, men det veksles på ryddig og oversiktlig måte mellom ulike historier/saker og fakta. Det hele henger utrolig godt sammen og er lett å lese og forstå. Samtidig er det umulig å forstå... Og veldig. Vondt å lese..
Denne boka kommer til å sitte i lenge!
Denne fikk terningkast 6 av meg, utrolig bra skrevet og en ordentlig tankevekker. Boken sluker deg og selv om man til tider virkelig vil legge den fra seg er det ikke alltid så lett. Anbefaler å lese den i porsjoner, da jeg selv merket et jeg faktisk ble fysisk kvalm av å lese deler av den. Løp og les folkens, dette er en viktig bok!
Undertittelen på boka sier alt: en dokumentar om voldtekt.
Forfatteren forteller om voldtektshistorier rundt om i Norge. Sentralt står serievokdtektsmannen Julio Kopseng. 35 kvinner har anmeldt ham, men det er mest trolig flere ofre som ikke har orket belastningen ved å stå fram. Kopseng fikk like streng dom som 22. juli-terroristen, noe som i seg selv er historisk.
Et sentralt vitne er Kopsengs tidligere samboer, Marthe Stavrum. For henne var det skammen som var verst. At hun hadde latt seg bli voldtatt. Mange vendte henne ryggen da hun stod fram offentlig.
Det er sterke og voldsomme historier, men de er så viktige! Forfatteren har også fokus på hvordan vi ser på voldtekt. Det er stort sett bekjente som voldtar, ikke fremmede. Akkurat det gjør nok skammen enda større. Belastningen ved å anmelde er også formidabel. Fremdeles blir det satt spørsmålstegn ved offerets påkledning, dømmekraft, og alkoholvaner. Som en lærer jeg kjenner sier: «denne burde vært pensum».
Dette er min siste bok i #sakprosaseptember under bolken «Norsk forfatter». Boka skal diskuteres i Bokklubb med Marte og Malin mandag, og det tror jeg kan bli veldig interessant.
Andrea Voll Voldum blir med på nachspiel i Hemsedal. Der blir hun dopet ned og båret livløs inn i en campingvogn. Hun sier hun ble voldtatt av tre menn i timevis. Marthe Stavrum var samboer med Norgeshistoriens verste voldtektsforbryter, Julio Kopseng. I ni måneder bor hun med mannen som mishandler, straffer og voldtar henne. I denne boka forteller Andrea og Marthe og andre jenter om skamfølelsen etter voldtekt og skyldfølelsen fordi det kunne skje.
Ingen diskusjoner ennå.
Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verketParadoksalt nok kan voldtektsofre oppsøke eller prøve å gjenskape sitt eget traume. De kan ta med seg fremmede hjem fra byen, gå på nachspiel eller drikke seg fulle på fest. Noen sier de føler en dragning mot det de er redd for. Sigmund Freud kalte dette repetisjonstvang og mente det var et ubevisst forsøk på å gjenvinne kontroll over det traumatiske.
Now, should we treat women as independent agents, responsible for themselves? Of course. But being responsible has nothing to do with being raped. Women don't get raped because they were drinking or took drugs. Women do not get raped because they weren't careful enough. Women get raped because someone raped them.
Jessica Valenti, The Purity Myth
Flere av de store filosofene fremhever frihet som en grunnleggende verdi i menneskets eksistens. Den er nært forbundet med vår følelse av verdighet. Vi vil klare oss selv, være selvstendige og frigjøre oss for å ha et godt liv. Prisen vi mennesker betaler for friheten vår, er ansvaret for våre egne handlinger.
Åpenhet er dessuten en måte å slå tilbake mot overgriperen på. Voldtektsmannen er avhengig av ofrenes skam og taushet for å slippe unna med forbrytelsen. Ved å fortelle, og ved å anmelde, blir det vanskeligere å slippe unna med en så alvorlig forbrytelse.
Vi må snakke om voldtekt.
Kvinner blir ikke voldtatt fordi de ikke er ansvarlige mennesker. Kvinner blir voldtatt fordi noen voldtar dem.
Mellom 8000 og 16000 norske kvinner blir voldtatt eller forsøkt voldtatt hvert år, ifølge Voldtektsutvalget. Men hva med alle mammaene og pappaene? Brødrene og søstrene, besteforeldrene, kjærestene? Dem hører vi sjelden om. De blir mørketallene bak mørketallene.
Hva med guttene? Voldtekt er en spesiell forbrytelse - nesten all forebygging er rettet mot offeret. Det er både urettferdig og feil. Ikke å lære gutter om så alvorlig forbrytelse som voldtekt, er å svikte både dem og jentene de omgås.
Det synes ikke på utsiden om en mann er en potensiell voldtektsforbryter. Derfor mener jeg det er samfunnsmoralen - og ikke kvinnene - som med sine ugjennomtenkte bebreidelser sier: Alle menn er voldtektsmenn.
Det mennesket som påstår at en kvinne må skylde seg selv fordi hun satte seg i en fremmeds bil, det mennesket påstår at alle menn er potensielle voldtektsmenn.
De siste årene har menn med utenlandsk opprinnelse stått bak nesten samtlige overfallsvoldtekter i hovedstaden. TV2 kartla bakgrunnen og opprinnelsen til alle som ble dømt for voldtekt i norske tingretter i 2015, og avdekket at hver fjerde dømte seksualforbryter hadde innvandrerbakgrunn. Det er et høyt tall med tanke på at innvandrermenn utgjør 16 prosent av den mannlige befolkningen over 16 år i Norge.
Ofte lar vi mennesker oss styre av følelsene, til tross for at fornuften sier noe annet. Vi gjør ikke alltid det vi vet er det beste eller sunneste for oss. Voldtektsstatistikken er også full av irrasjonelle valg - kvinner som aldri anmelder, enda de vet at de ble voldtatt. Eller kvinner som oppsøker voldtektsmottak og sikrer avgjørende biologiske bevis, men som senere trekker anmeldelsen. Følelsene våre, og hvordan vi har det, styrer handlingene våre i større grad enn vi kanskje er klar over. Vi er ikke maskiner.
Dette er en liste over bøker som bekrefter at vi fortsatt må markere 8. mars og ta dagen på alvor.
(Blir stadig oppdatert.)
Legger inn bøker jeg vil lese og føle jeg burde å lese. Enten har tenkt å låne dem, kjøpe dem eller har den i hyllen ulest. Gi gjerne tips om du har noen gode bøker.
Meetoo-bevegelsen er kåret til Årets person av Time Magazine. Temaet er også (dessverre) alltid aktuelt. Her har vi samlet et knippe ungdomsbøker med seksuelle overgrep som tema.
Ei liste over alle bøker og lydbøker som slukes i år, samt korte kommentarar om kva eg syntes om dei