2021
Ingen favoritt
Ingen terningkast
Ingen omtale
Omtale fra Den Norske Bokdatabasen
Tingenes tilstand er en roman som setter ord på en voksen datters vonde og kompliserte forhold til sin egen mor. Moren er psykisk syk, hun har vært det så langt tilbake datteren kan huske, og kontakten mellom dem er kuttet.
Omtale fra forlaget
"Slik er det blitt: Det er henne eller meg.
Intellektuelt er det et paradoks: At jeg er i stand til å skrive dette, gjør meg redd for at jeg allerede er blitt for kald, at jeg allerede står for langt unna det jeg har lyst til å fortelle. At oversikten er kommet, men at den er gått på bekostning av undersikten, det den druknende ser idet hun synker ned i vannet."
"Tingenes tilstand" er en roman som på rått og usentimentalt vis setter ord på en voksen datters vonde og kompliserte forhold til sin egen mor. Moren er syk, hun har vært det så langt tilbake datteren kan huske, og kontakten mellom dem er kuttet, både fordi relasjonen tærer for mye og fordi datteren nå har en egen familie å ta seg av. Men fortsatt kjenner hun på ordløst vis morens grep om henne som noe klamt og begrensende i eget liv: Virkningen den syke moren har hatt på henne, tar ikke slutt.
Det er et sårt, kjempende jeg som forteller i denne romanen. Fortellingen om henne er fortellingen om moren, det er umulig å skille de to. Samtidig vet hun så altfor godt at det hun forteller kun vil være én versjon av familiens historie.
"Tingenes tilstand" er et portrett av hvordan det er å leve tett på psykisk sykdom. Det er en roman som berører like sterkt i kraft av sin form som sin fortelling, skrevet som den er i et mesterlig konsentrert, granskende og skarpt språk.
Forlag Oktober
Utgivelsesår 2020
Format Innbundet
ISBN13 9788249522668
EAN 9788249522668
Genre Biografisk litteratur
Omtalt sted Bergen
Språk Bokmål
Sider 178
Utgave 1
Tildelt litteraturpris Bjørnsonstipendet 2021
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Det er en hjerteskjærende, vond og sår beretning om hvordan det er å leve med og forholde seg til en mor som er psykisk syk. Den tar også opp fortellerens kamp mot sin egen angst som voksen.
Lillebø skriver usentimentalt om temaene hun tar opp og jeg kan ikke annet enn å anbefale boken på det aller sterkeste!
Hele omtalen kan leses her.
Sandra Lillebø sin debutroman "Tingenes tilstand" er en svært personlig bok som utforsker det kompliserte forholdet mellom en mor som er psykisk syk og datteren, som i dette tilfelle er forfatteren selv da boken er selvbiografisk. Her får vi lese om opplevelser fra barndommen, om livet her og nå, og vi får innblikk i familiens forhistorie. Her ser vi at erfaringene fra barndommen forplanter seg inn i voksenlivet. Hennes usikkerhet går blant annet ut på om hun selv skulle kunne ende opp som sin mor som antakelig lider av schizofreni eller som sin mormor som ble tvangsinnlagt flere ganger. Det er sårt å lese om hennes opplevelser og erfaringer i livet. Selv om vi får innsikt i både mor og mormors historie, er boka tross alt en fortelling om datteren - og hennes vinkling eller sannhet, som en av flere versjoner av familiens historie. Boka er svært fragmentisk, og det er derfor opp til leseren å trekke sin konklusjoner.
Fin roman om et anstrengt mor/datter-forhold som burde hatt andre vilkår
Først boken er godt skrevet og lettlest, problemet er at jeg føler hun er for utleverende i forhold til sin mor. Hun ligger jo ikke skjul på at boken er selvbiografisk, og at hun føler seg som et offer. problemet er bare det at moren er selv et offer og sykdommen utløst av hennes egen oppvekst. Jeg forstår at Lillebø har behov for å skrive dette for å bli ferdig med det, spørsmålet er vel om den burde vært utgitt, eller forblitt en dagbok. Jeg synes ikke så mye om å bruke sin egen mor (som selv er et offer) til å tjene penger selv om jeg selvsagt forstår at hennes oppvekst ikke har vært enkel.
Forfatteren forteller om livet med en mor med store psykiske problemer. Hun har ikke fått noen diagnose, for hun vet å holde seg langt unna helsevesenet, men det er mest trolig schizofreni. Forfatterens mormor led av det samme, og var tvangsinnlagt ved flere anledninger. Det var belastende å vokse opp med så mye usikkerhet, men det ble ikke mye bedre da hun flyttet hjemmefra. Hun kunne aldri vite når moren dukket opp eller ringte. Da moren flyttet til Glasgow, var det en lettelse. Forfatteren møtte sin framtidige ektemann, og hun besøkte moren først to år etter flyttingen. Da hun skriver boken, er det et år siden hun og moren har hatt kontakt. Forfatteren sier at hun blir syk av kontakten med moren.
Interessant, viktig, men også etisk vanskelig bok med tanke på at det handler om en mor som er i live. Godt språk, og handlingen veksler mellom fortid og nåtid. Moren vet at boken ble skrevet og utgitt, men hun har ikke lest den.
Ingen diskusjoner ennå.
Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verket....At det hun forestilte seg, var reelt, stilte jeg ingen spørsmål ved; den eneste jeg kjente, var fortvilelsen over ikke å ha vært i stand til å forhindre at det skulle skje. Ennå skulle det ta mange år før jeg forsto at hennes vrangforestillinger, akkurat som konspirasjonsteorier, alltid har en liten kjerne av sannhet i seg som tillater tankene og bevisstheten å hekte seg på, å underkaste seg.
Jeg later som jeg er en voksen som må late som jeg er et barn. Barnet jeg er er en maske, og de voksne lar seg fortrylle av den.
Siden hun er størst er det hun som bestemmer. Det er du som er barnet, sier hun. Og jeg gjør det barnet skal gjøre, men jeg synes synd på henne som ikke forstår noen ting. Jeg vet at ingen må få vite hva vi leker. I denne leken er det hun som bestemmer alt, men at det er en lek er det bare jeg som vet.
«En slags bokklubb» er en lavterskelbokklubb på FB som administreres av Siri Vilberg
Leseliste for 2022:
📗 Januar: Tingenes Tilstand av Sandra Lillebø
📗 Mars/april: Og bakom synger skogene av Trygve Gudbrandsen
📗 Mai/juni: Paradis av Abdulrazak Gurnah
Leselista for 2021:
📗 Januar: Fugletribunalet av Agnes Ravatn
📗 Februar: Rasismens poetikk av Guro Sibeko
📗 Mars: Menn vi høstet av Jesmyn Ward
📗 April: (Homo sapienne av Niviaq Korneliussen): Avbrøt
📗 Mai: Min historie av Michelle Obama
📗 Juni: Men du ser ikke syk ut av Ragnhild Holmås
📗 Juli: Hendelser ved vann av Kerstin Ekman
📗 August: "Jeg vil våkne til verden" - Karoline Brændjord (DIKT)
📗 September: Om skjønnhet av Zadie Smith
📗 Oktober: ("Trollbundet" av Margit Sandemo): Ønsker ikke delta
📗 November: Våke over dem som sover av Sigbjørn Skåden
📗 Desember: Lesefri
Leselista for 2020:
📗 Januar: Agnes Ravatn: Dei sju dørene
📗 Februar: Mariana Enriquez: Ting vi mistet i brannen
📗 Mars: Ocean Vuong: På jorda er vi glimtvis vakre
📗 April: Marit Eikemo: Hardanger
📗 Mai: Valeria Luiselli: Arkiv over bortkomne barn
📗 Juni: Nina Lykke: Full spredning
📗 Juli: Allmenn teori om glemsel av José Eduardo Agualusa)
📗 August: Min søster er seriemorder av Oyinkan Braithwaite)
📗 September: Powwow av Tommy Orange
📗 Oktober: Tvillingenes dagbok av Agota Kristof
📗 November: (Girl, Woman, Other av Bernardine Evaristo) Avbrøt
📗 Lesefri
Bøker jeg har lest sammen med Litteraturhusets "Lesesirkel for samtidslitteratur"?