2019
Ingen favoritt
Ingen omtale
Omtale fra forlaget
Margido er død. Torunn har overtatt driften av Neshov Begravelsesbyrå, samtidig som hun holder på med å gjøre den gamle, nedslitte gården til sin. For farfaren er det viktig at det flagges forskriftsmessig på Neshov, han har bestemt seg for å spandere både ny flaggstang, vimpel og flagg på Torunn. Det riktig skinner på tunet da stangen er reist, og for første gang i livet kjenner Torunn seg virkelig forpliktet. Men da hun tar skrittet helt ut og vil skifte etternavn til Neshov, går det i svart for moren, og den gode kontakten de to så møysommelig har opparbeidet, blir brutt med et pennestrøk.
I høstferien skal Erlend og hele den danske familien hans innta gården. Torunn gruer seg til besøket. Utsiktene blir ikke bedre da Kai Roger kommer drassende med to grisunger, som han mener Erlends tre barn kan ha glede av. Torunn er ferdig med griser, hun er ferdig med Erlend, og hun er ferdig med Kai Roger. Men denne gangen skal Torunn få se hva Erlend virkelig er gjort av. Og kanskje skal det vise seg at Kai Roger får rett til slutt.
Med "Datteren" samler Anne B. Ragde trådene i historien om Neshov-folket. Dette er Torunns bok: en roman om en kvinne som hele livet har flyktet, men som endelig våger å ta ansvar, stå opp for seg selv og velge kjærligheten.
Forlag Oktober
Utgivelsesår 2019
Format Innbundet
ISBN13 9788249521524
EAN 9788249521524
Serie Familien Neshov (6)
Omtalt sted Sør-Trøndelag
Språk Bokmål
Sider 314
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Jeg har likt alle bøkene i serien fra Byneset, men jeg tror denne er den jeg har likt best! Jeg har levd meg inn i alt som skjer i denne boka, hun forteller så levende synes jeg og de siste to kapitlene grep meg så jeg kjente følelsene ligge tykt utenpå meg! Klump i halsen og blank i øynene og varm i hjertet...
Torunns bok - og endelig får hun og Kai Roger hverandre. Men mest av alt er det Tormods bok - og hans kjærlighetshistorie med Dieter. Selv denne historien fikk en slags lykkelig slutt. Et vakkert punktum fra Neshov
En koselig lettlest bok som de andre og en verdig avslutning på serien. Som i de siste, synes jeg nok det blir for detaljert til tider med vasking og lufting av dyner, påfyll med hundemat, og hjelp til festing av er sikkerhetsbelte « fordi det lå så dypt mellom setene». Slike detaljer som ikke bærer historien synes jeg blir litt pludrete og for mye.
Det er så lett å la seg suge inn i historiene om livet på Neshov. Jeg virkelig føler at jeg er til stede og jeg elsket denne boken. Spent på om det ble den siste.
Ingen diskusjoner ennå.
Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verketOg hun visste ikke hva mer hun skulle gjøre for å lindre sorgen, annet enn å vende seg mot neste nattesøvn, trampe videre inn i neste morgen, neste dag, nye plikter og gjøremål, livet og livet og livet. Hele tiden dette helvetes livet som måtte leves.
Men mørke kvelder var en lykke. Tenne lys, krype opp i sofaen, finne ro i en bok, mørket hadde aldri skremt henne, tvert imot. Solrike dager og netter opplevdes som et press om å være våken og til stede og glad og sosial til enhver tid, mens mørket ga henne muligheten til å hvile i sitt eget selskap.
Da kveldsmørket hadde lagt seg som et svart ullteppe over gården, tente hun telys i vinduskarmene og satte seg ved kjøkkenbordet. Nå hadde hun jobbet bra, griser og fugler og hund hadde fått sitt, fjerde vaskemaskin var i gang i kjelleren, morgenkåpene hadde vært like fine etter den smule overdrevne varmebehandlingen, bjørkekubbene knitret i ovnen, og bak den lå hunden i en fornøyd krøll med snuten under halen.
Hun kunne ha sparket Erlend på leggen om hun hadde nådd frem, hvorfor pokker skulle Frank Skår vite hvor mange soverom hadde, enn si få tankene brakt over på senger i det hele tatt. Han var kjapp til å trekke konklusjoner, den frekke københavnerhomsen.
Nå kom de forbaskede tårene, at det ikke skulle være mulig å kontrollere noe så enkelt som tårer, noen burde forske på det, tenkte hun, og finne en medisin, en motgift, hun var så luta, pisse lei av å grine.