ellie d.
Alle dagers ende
av Jenny Erpenbeck (forfatter) og Ute Neumann (oversetter).
Oktober 2018 Innbundet
Kjøp boken hos
ellie d.s eksemplar av Alle dagers ende
Lesetilstand
Ingen lesetilstand
Hylle
Bøker lest i 2018Lesedato
Ingen lesedato
Favoritt
Ingen favoritt
Terningkast
Min omtale
Ingen omtale
Omtale fra forlaget
"Slutten på en dag da noen dør, er langt ifra alle dagers ende".
I "Alle dagers ende" lar Jenny Erpenbeck sin navnløse hovedperson dø fem ganger: som spedbarn i Galicia i 1902, som forelsket tenåring i et krigsrammet Wien, som forrådt partifunksjonær i Moskva under stalinismen, som hyllet forfatter i Øst-Tyskland og som gammel dame på et aldershjem i Berlin etter murens fall.
Erpenbeck viser hvordan samspillet mellom det politiske og det personlige, det uforklarlige og det tilfeldige skaper det vi kaller skjebne. "Alle dagers ende" er en rik beretning om livets skjørhet og muligheter, og samtidig en annerledes fortelling om Europas nyere historie, fra en av samtidens viktigste litterære stemmer.
Bokdetaljer
Forlag Oktober
Utgivelsesår 2018
Format Innbundet
ISBN13 9788249517855
EAN 9788249517855
Omtalt sted Tyskland
Språk Bokmål
Sider 257
Utgave 1
Finn boka på biblioteket
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Bokelskeres terningkastfordeling
5 36 20 13 4 0Bokomtaler
Alle dagers ende. Jenny Erpenbeck.
Ei bok om jødehistorie, som i og for seg ikke kommer med noe som ikke har blitt fortalt før, men det er måten den blir fortalt på som er det spesielle.
Boka har et veldig godt språk, gode bilder, stemninger og røde tråder. Den er veldig original i sin form, ved at forfatteren bruker virkemidler fra sin teaterbakgrunn med å nystarte og binde samnen fortellingene med intermezzo. Sterk lesing om forfølginga av det jødiske folk i krig og fred.
"Slutten på en dag da noen dør, er langt ifra alle dagers ende".
Forfatteren lar hovedpersonen sin dø fem ganger i livet.
Bokas navnløse hovedperson dør fem ganger. Først som spedbarn i Galicia i 1902. Deretter som forelsket tenåring i Wien, så som forrådt partifunksjonær i Moskva, som hyllet forfatter i Øst-Tyskland, og til slutt som nittiåring på aldershjem i Berlin. Da har muren falt.
Uhyre interessant om politikk, skjebne, uforklarlige hendelser, og tilfeldigheter. Det er samtidig en reise i Europas nyere historie. Knallgod!
I starten syns jeg boka var litt tunglest og jeg fikk ikke helt grep på handlinga eller interesse for personene. Etter hvert tok det seg kraftig opp ved at grepet med at livet kan utspille seg på ulike vis og ofte (alltid?) er styrt av tilfeldigheter, ble tydelig. Dermed var jeg solgt. Gjennom de fem delene, adskilt av intermessoer/mellomspill, får vi en reise gjennom det 20.århundre med død og fortvilelse som en viktig bestanddel. Jeg likte særlig godt skildringene fra Sovjet-tida: i enda større grad enn i de andre delene kommer menneskenes ondskap og tilfeldighetenes spill klart fram. Etterkrigstida i DDR og etter hvert det ny-samlede Tyskland, er framstilt som mindre dramatiske: kanskje en parallell til hver enkelts liv i 50-60-åra henimot alderdommen.
Hva jeg vil kalle en kvalitetsbok av en forfatter som kan det å skrive. Velskrevet og originalt. Jeg likte ideen om å la hovedpersonen dø flere ganger og dette er elegant gjennomført. Litt trekker det ned at jeg i Sovjet-tiden av hovedpersonens liv syntes mye var uklart og litt rotete.
Meget velskrevet bok med godt språk og en fin historie med en original vri. Det ene kapittelet fra Sovjettiden syntes jeg var helt umulig å lese, dette trekker dessverre ned helhetsinntrykket. Men alt i alt en god leseropplevelse.
Skriv en omtale Se alle omtaler av verket
Diskusjoner om boka
Ingen diskusjoner ennå.
Start en diskusjon om verket Se alle diskusjoner om verketSitater fra dette verket
Thina Nordtveit siterer Alle dagers ende av Jenny Erpenbeck (side 258)
23:04, 17. april 2018 Ingen har det som favoritt.
Mange morgener skal han stå opp i denne timen som han har helt for seg selv, og gå ut på kjøkkenet, og der skal han gråte som han aldri før har grått, og likevel kommer han til å spørre seg, mens snørra renner og han svelger sine egne tårer, om disse rare lydene og krampetrekningene virkelig er det eneste mennesket har fått å sørge med.
Torill Revheim siterer Alle dagers ende av Jenny Erpenbeck
16:58, 16. februar 2021 Ingen har det som favoritt.
Hun har mange ganger gjort noe for siste gang, uten å vite at det var siste gang.
Thina Nordtveit siterer Alle dagers ende av Jenny Erpenbeck
19:37, 3. april 2018 Ingen har det som favoritt.
Så stemmer det visst likevel, dette som han aldri ville innrømme: at hun er sperret inne i sin mosaiske opprinnelse som i et bur, og nå skrubber seg til blods på sprinklene.
Bente siterer Alle dagers ende av Jenny Erpenbeck (side 158)
12:34, 29. desember 2018 Ingen har det som favoritt.
Er det klokest å kalle en feil man forstår at man har gjort seg skyldig i, ved dens rette navn, slik tappe den for slagkraften som, flere år senere, kan komme til å felle en?
Thina Nordtveit siterer Alle dagers ende av Jenny Erpenbeck (side 176)
22:03, 4. april 2018 Ingen har det som favoritt.
Kanskje man en dag burde forske på styrken i luftdraget som sjelene lager når de virrer omkring.
Thina Nordtveit siterer Alle dagers ende av Jenny Erpenbeck (side 112)
22:04, 3. april 2018 2 har det som favoritt.
Endelig slipper hun å være innesperret i sitt eget skinn. Endelig har den fremmede med et skudd åpnet den lille luken så hun kan komme seg ut.
.. i et kort, skarpt og lyst sekund vet han hvordan det ville føltes om det som kan høres og det som ikke kan høres, det fjerne og det nære, det indre og det ytre, det døde og det levende eksisterte side om side, ingen av delene ville stått over den andre, og dette øyeblikket da alt eksisterer samtidig, ville vare evig.
PerSpelemann siterer Alle dagers ende av Jenny Erpenbeck (side 14)
20:58, 8. august 2019 Ingen har det som favoritt.
Menneskelige skikker er som smale utstikkere i umenneskeligheten, tenker hun, håndgripelige konstruksjoner de skipbrudne kan dra seg opp etter, om noe.
PerSpelemann siterer Alle dagers ende av Jenny Erpenbeck (side 21)
21:20, 8. august 2019* Ingen har det som favoritt.
Slutten på en dag da noen dør, er langt ifra alle dagers ende.
PerSpelemann siterer Alle dagers ende av Jenny Erpenbeck (side 81)
12:35, 1. september 2019 Ingen har det som favoritt.
...når hun sover, setter han seg gjerne ved senga hennes og gjør et nytt forsøk på å komme til bunns i noe som en stund har stått for ham som det største mysteriet i menneskehetens historie: hvordan forandringer, tilstander eller hendelser av allmenn natur — som for eksempel krig, eller langvarig hungersnød, eller en funksjonærlønn som ikke holder tritt med den løpske inflasjonen — kan sette sitt preg på et hvilket som helst individuelt ansikt. Hos den ene får de håret til å gråne, hos en annen eter de opp et par yndige kinn så huden strammer over kantete kinnbein ...
Legg inn et nytt sitat Se alle sitater fra verket
Lister som inneholder dette verket
Et slag for tysk og tyskspråklig litteratur!
I forbindelse med felleslesing av Cees Nootebooms Allesjele (Kjells lesesirkel januar/februar 2021) kom det frem et ønske om mer kunnskap om tysk litteratur. Tyskland var før andre verdenskrig et kulturelt kjerneområde i Europa. Det var dit kunstnere, forfattere, malere, musikere (også norske) reiste for å studere. Det er et tankekors tysk etterkrigslitteratur og kunst er så lite kjent i dag.
Bokelsker «Vannflaske» etterlyste tips om tyske bøken, og responsen lot ikke vente på seg. Her er en oversikt over de anbefalte. Mangler noen?
Lest i 2019
Lesesirkel for samtidslitteratur på Litteraturhuset Bergen
av Torill Revheim . 63 bøker. Kommentarer: 0
Bøker jeg har lest sammen med Litteraturhusets "Lesesirkel for samtidslitteratur"?
Andre utgaver
-
1.
-
2.
-
3.
-
4.
