Bokelskere.no

Ja kanskje jeg burde ta den frem igjen, men da skal jeg i tilfelle lese den på engelsk. Så han forresten bli intervjuet av gamlenaboendin Aslak på Litteraturhuset. Det var rett og slett herlig, han er like fornøyelig i virkeligheten og.

Ja så absolutt, noen ler til og med av Karl & co på tv :-)

Jeg kan i alle fall love deg at du tar frem Min kamp, jeg er snart ferdig med bok 3 og jeg gruer meg. Men bok 4 er nok like rundt hjørnet :-)

Det kan godt være jeg endrer mening senere, når hele verket er fordøyd, men akkurat nå føler jeg at denne var bedre enn den første. Selv om det var sterkere enkeltepisoder i den første, scener som gikk mer direkte inn i hjertet og rystet meg, var det og noen irriterende ting der, feks for mange gjentakelser som drog helheten litt ned. I bok to er det mer en jevn stil, og han lirer jo av seg en haug med trivialiteter, men han gjør dem nesten utelukkende interessante. Ok, det kan noen ganger bli litt mye her og, kunne sikkert ha kuttet 50-100 sider uten at det hadde gjort noe. Men fy faen så godt jeg trivdes å være i det Knausgårdske univers. Begynner rett på bok 3 nå.

Den heter Det jeg husker best. Jeg er ellers glad i Et forbløffende talentfullt, dypt rystende verk av Dave Eggers. En fabelaktig bok og.

Først og fremst, gratulere så mye til Tore Renberg, det var en hyggelig gest synes jeg. Det kan godt være at pressen ynder å trekke frem sine favoritter, (det gjør vel egentlig alle) og man kan bli lei av å høre om Loe, Petterson, Fosnes Hansen, Ragde eller Knausgård hele tiden. Men er det en som har fått mye bank for sin bok i år er det vel Renberg og Pixley, så å si at han er hypet er en grov skivebom vil jeg påstå. Og du har jo ikke en gang lest boken! Det burde være et minstekrav i alle fall. Men du legger deg rimelig flat her, det skal du ha :-)

Tja, hadde vel trodd at denne skulle ha vært mye bedre, er generelt sett veldig glad i Harstad, og trodde kanskje han var i stand til å skremme vettet av meg på en intelligent måte. Greit nok at det er en ungdomsbok, og at den kanskje derfor er lett tilgjengelig med lett gjenkjennelige referanser (noe han heller ikke legger skjul på bak i boken), men jeg hadde livevel forventet meg noe mer. Og det ble jo ikke spennende før de siste hundre sidene eller noe, og da har han brukt over 200 sider på å dille med karakterene. Nei, sorry Harstad, Bragepris eller ei, dette var litt for skuffende.

Kan egentlig ikke si jeg avbrøt denne heller, snarere at jeg har bladd frem og tilbake i den, og det var høyst fascinerende. Miste ikke akkurat lysten på å dra til New York.

Akkurat det er visst ikke så uvanlig blant disse romfarerene, slik var det også i Førstemann som pissa på månen av Lund/Kove ;-)

Deichman ruler!

Vel, det var jækla mye vasking da. Skulle jobbet for meg han.

Eh, og det er nok uansett eller?

Litt morsomt å se alle som egentlig ikke liker krim, men likevel har lest en krimbok og likt det. Jeg kunne nok sagt noe liknende selv, det er ikke det, men det sier veldig mye om hvor mange fordommer som er heftet ved den gode gamle krimboken. Mange har tydeligvis et behov for å legge inn et forbehold. Vel, jeg har i mange år lett etter den gode krimboken, for jeg tror den finnes det ute, men jeg opplever til stadighet å blir skuffet dessverre. Kan godt være jeg forventer for mye av sjangeren, men at den er spennende er et minste krav vil jeg påstå, og hvis forfatteren skriver godt i tillegg er det selvfølgelig en kraftig bonus. Men det jeg ofte opplever er at det blir for langt, feks Larsson, Mankell, Guillou, Wilson pøser på med sider og mister fokuset, drar inn for mange sidehistorier og spenningskurven daler. Eller så har du Lindell som så veldig gjerne vil være poetisk i språket sitt, men som ikke innser at det forstyrrer og ikke passer inn. Pluss at det er dårlig. Og Staalesen, tja, han er i beste fall en dårlig Raymond Chandler kopi, men stort sett er han bare kjedelig. Jeg har selvfølgelig ikke lest alle såkalte gode krimforfattere der ute, det er så vanvittig mange av dem skal man tror Terje Stemland i Aftenposten, 6'erne ruller jo stadig vekk rundt påsketider. Men jeg vil påstå at krimsjangeren har blitt påført en skade, og med det mener jeg at noen vil den skal være mer enn den egentlig er. Noen kloke hoder har dyttet inn sosialrealistiske motiver, samfunnsproblematiske motiver, viktige motiver, ingen tvil om det, men hører det nødvendigvis hjemme i en kriminalfortelling? Tar de opp problemstillingen der fordi de ikke klarer å skrive en vanlig roman om det? Pakker de det inn i en krimbok for det er mer lønnsomt? Ikke vet jeg, og jeg er kanskje slem som ilegger en iherdig krimforfatter slike motiver, Gert Nygårdshaug vrir seg sikkert i forbannelse, men jeg bare lurer på hva som er gale med det gode gamle plottet? Jeg skjønner jo at det er behov for fornyelse i blant, det er grenser for mange ganger man kan skrive en variant av hvem-var-morderen, men de bør ikke glemme hovedpoenget likevel, som etter min mening er å holde spenningen oppe.

A Christmas Carol er alltid et gledelig gjensyn, og hvis man har barn er Gubben og katten og nissemaskinen også en herlig bok å ta frem i disse tider. Jeg har lest den nå for 4. gang for min sønn, og vi lo like godt i år og.

Vet ikke helt hva jeg skal si om denne boken, noen ganger måtte jeg bare riste på hodet mens jeg tenkte hva er det han egentlig babler om, er det mulig å vase så mye. Fikk følelsen av at han har slukt både Catcher in the Rye og Fear an Loathing in Las Vegas med hud og hår og bestemt seg for å tulle mest mulig. Men samtidig var det ulike passasjer som fungerte godt og engasjerte meg. Så jeg vil ikke si at det var helt bortkastet, men hadde han ikke vært kjent og hett Morten Abel hadde jeg kanskje gitt opp halvveis.

Ja nettopp, akkurat det jeg er redd for. Action. Men ellers enig i at The Proposition er bra saker.

Ganske så fornøyelige denne her, litt sånn herlig Hovland humor, men og litt alvorlig og trist om kjærlighet, vennskap og det å være seg selv.

Filmen er dessverre ikke så god, så det var dumt av deg, så fortreng filmen og les boken.

Så du tipper du blir 87? Ikke verst :-) For det første, alle mulig honnør til oversetterene i dette landet, uten dem hadde de fleste nordmenn ikke kunnet lese noe annet enn dansk, svensk og engelsk, og til og med det kan være vanskelig nok noen ganger. Men noe jåleri er det ikke snakk om synes jeg bare fordi man vil og kan lese originalspråket. Det tar muligens litt lenger tid noen ganger, men man får som oftest mye igjen for det, både innsikt i en annen språkgruppe, men viktigst av alt rytmen og autensiteten blir bevart, og man trenger ikke tenke på hva man eventuelt går glipp av, hva som forsvinner. For selv om det er mange gode oversettere der ute, er det også mange dårlige som ikke alltid løser oppgaven godt nok. Så, mestrer man et annet språk, kjør på. Men det viktigste er likevel, les boken!

Ja, han kom jo med "Pornopung-håndboka" etterpå, så han tok ikke hintet tydeligvis, ville kanskje bare ha penger. Vel, han ble jo lesbisk nigger senere.