Bokelskere.no

Ja herregud, oppdaget det først nå, jeg driver jo og leser i den på jobb i lunsjen av og til, har kommet godt over halveis, og den er kjempefin! Men jeg leser den på norsk og da heter den Husfred, så jeg koblet ikke med gang. Går noen ganger tregt ser du...

Ja, "Andas fram mitt ansikte" høres unektelig flottere ut enn "Pust frem ansiktet mitt" (Tror det var slik i alle fall)

Jo kanskje det, selv om jeg ikke vil være så kategorisk, og jeg vet ikke helt om Zafon regnes som magisk realisme kandidat uansett. Men for meg var det bare lettbeint og kjedelig.

Vel, så mange har han ikke tross alt, et manuskript og to, men hvorfor skriver han ikke mer, og enda viktigere, kan han skrive mer?

Nei herregud, dette er ikke mye å skryte av dessverre, for Mads altså.

Beklager, men dette ble i overkant for pompøst for meg, kanskje derfor jeg ikke leste ut boken.

Ja, eller gå på biblioteket, de fleste finnes der.

Vel, det er ikke så viktig egentlig, eller hva?

Det gjorde ikke jeg heller med en gang, leste Mjau mjau og syntes det var kjipe greier, men så kom jeg borti La meg vise deg noe, og så løsnet det, og nå har jeg nesten lest alt sammen :-)

Det er ingen snø fra i fjor, heldigvis, men hvis du ikke sender inn den faktuaren snart får du ingen penger, og det er dessverre fakta faen.

Har bare lest den en gang, men likte den veldig godt, og filmen er også god, Bancroft og Hopkins stråler på hver sin måte, amerikansk arroganse og engelsk høfflighet i fin blanding

He he, alfabetisk, geografisk, appellerende tittel, eller mest tiltalende fornavn (jeg liker godt Svava av en eller annen grunn) spiller ingen rolle, det er gode bøker uansett. Men skulle jeg bare anbefalt én ville jeg gått for, nei pokker, det går ikke, les ALLE!

Ja, Skråninga står i en særklasse, spesielt siden det er en debutbok synes jeg, en ekstremt talentfull fyr, som sikkert har skrevet mye før han debuterte, men som allikevel klemmer så vanvittig til i første omgang. Hatten av for Tiller. Jeg har ellers bare lest Innsirkling, men den likte jeg og veldig godt.

Ja det stemmer, lest og likte den og, men Herr Sommer er den siste som har kommet på norsk. Han har et skuespill og, men det er ikke ovesatt til norsk såvidt jeg vet.

He he, regnet nesten med å få en kommentar på det, vurderte god litteratur først, men klemte altså til med "litteratur på høyt nivå". Vel, for meg betyr det at Knausgård skriver så uanstrengt godt om disse tingene, det ser kanskje lett ut, men i mine øyne er det stor kunst å mestre denne tilsynelatende "lette" formen, uten å henfalle til for mye føleri og klisjeer. Det kunne lett blitt banalt og pinlig, men i mine øyne blir det aldri det, og akkurat det gjør dette til litteratur på høyt nivå for meg. Om det er den faktiske Karl Ove Knausgård (og det er det vel) er ikke så interessant for meg egentlig, det handler mer om at det er en nerve her som treffer meg rett i magen.

Jeg synes akkurat omvendt, at det var det makabre og triste som var bra med boka. Selv om jeg liker både Loe og Paasilinna sin raljering også, så synes jeg Lindgren greide å fange dette litt absurde og tragiske på en perfekt måte. Og han skriver jo knallgodt!

Ja det var en god idé! Hvilket vil du anbefale?

Jeg må innrømme at det noen ganger ble litt for mange detaljerte episoder, har skjønt at han ville utforske akkurat det, men han kunne med stor fordel ha begrenset seg litt der. I tillegg var det og for mange gjentakelser i handlingen; drikking, vasking og grining; herregud, spesielt de to siste tingene. Så det burde ha vært kuttet ned litt slik at boken hadde blitt tettere, og man hadde sluppet å irritere seg. Da hadde jeg kanskje trillet 6, men dette kom dessverre litt for mye i veien for lesningen min til det. Men han skriver knallgodt, har et tett og nært språkunivers som det er vanskelig å ikke bli berørt av. Og skildringen av far/sønn, og bror, forholdet er mesterlig utført. Sterkt, vondt og følsomt. Så ja, det ingen tvil om at det er vel verdt å lese ut boken, dette er tross alt litteratur på høyt nivå.

Denne boken bare elsket jeg. Falt pladask for Larrsons råe og voldsomme språkverden, og måten han balanserer hårfint mellom det vulgære og vakre, og selv om han ofte ble anklaget for å være for vulgær og plump, digget jeg det flatt. Det hjalp sikkert på å være i tidlig tjueårene, men dog, denne har jeg tenkt masse på.

Ha ha, det kunne absolutt vært det. Men neida, Niels Fredrik gjorde en utmerket jobb for oss på Deichman, snakket om sin siste roman Herre.