Bokelskere.no

Den kommentaren var nok satt litt på spissen. Har kjøpt inn tre av bøkene jeg har fått som tips fra dere, blant annet Johan Theorin - Nattefokk. Ellers står jo mange av disse "klassikerene" dere nevner i hylla, innkjøpt av fruen.

Litt morsomt å se alle som egentlig ikke liker krim, men likevel har lest en krimbok og likt det. Jeg kunne nok sagt noe liknende selv, det er ikke det, men det sier veldig mye om hvor mange fordommer som er heftet ved den gode gamle krimboken. Mange har tydeligvis et behov for å legge inn et forbehold. Vel, jeg har i mange år lett etter den gode krimboken, for jeg tror den finnes det ute, men jeg opplever til stadighet å blir skuffet dessverre. Kan godt være jeg forventer for mye av sjangeren, men at den er spennende er et minste krav vil jeg påstå, og hvis forfatteren skriver godt i tillegg er det selvfølgelig en kraftig bonus. Men det jeg ofte opplever er at det blir for langt, feks Larsson, Mankell, Guillou, Wilson pøser på med sider og mister fokuset, drar inn for mange sidehistorier og spenningskurven daler. Eller så har du Lindell som så veldig gjerne vil være poetisk i språket sitt, men som ikke innser at det forstyrrer og ikke passer inn. Pluss at det er dårlig. Og Staalesen, tja, han er i beste fall en dårlig Raymond Chandler kopi, men stort sett er han bare kjedelig. Jeg har selvfølgelig ikke lest alle såkalte gode krimforfattere der ute, det er så vanvittig mange av dem skal man tror Terje Stemland i Aftenposten, 6'erne ruller jo stadig vekk rundt påsketider. Men jeg vil påstå at krimsjangeren har blitt påført en skade, og med det mener jeg at noen vil den skal være mer enn den egentlig er. Noen kloke hoder har dyttet inn sosialrealistiske motiver, samfunnsproblematiske motiver, viktige motiver, ingen tvil om det, men hører det nødvendigvis hjemme i en kriminalfortelling? Tar de opp problemstillingen der fordi de ikke klarer å skrive en vanlig roman om det? Pakker de det inn i en krimbok for det er mer lønnsomt? Ikke vet jeg, og jeg er kanskje slem som ilegger en iherdig krimforfatter slike motiver, Gert Nygårdshaug vrir seg sikkert i forbannelse, men jeg bare lurer på hva som er gale med det gode gamle plottet? Jeg skjønner jo at det er behov for fornyelse i blant, det er grenser for mange ganger man kan skrive en variant av hvem-var-morderen, men de bør ikke glemme hovedpoenget likevel, som etter min mening er å holde spenningen oppe.