Veldig, veldig godt sagt! :-)
Gratulerer så mye!!! Håper det blir fine dager! :-)
Jeg har ikke meldt meg på felleslesingen av "Nattens brød", for jeg har lest den så mange ganger før, og nå er det andre bøker som står for tur. Men jeg kan ikke dy meg for å titte litt innom her og få vekket til live gamle "minner". Det er et verk som har satt seg fast, og for meg skyldes det nok mye Falkbergets språk og hvordan han kombinerer beinharde realiteter og poetisk magi, - samtidig som jeg er veldig glad i historiske romaner.
Å ja, - det er jul det, og den har jeg lest mange ganger for gutta mine! Og jeg får fremdeles litt gåsehud av å tenke på den, for den handler jo om det verste som kan skje, både for barn, søsken og foreldre, - men så går det jo heldigvis godt! :)
I følge Olav Heskestad kalender var "pinse", dvs. 1. pinsedag, i 1666 den 3. juni. Men siden den gang har man jo hoppet over 11 dager i overgangen fra den julianske til den gregorianske kalenderen i februar 1700, og i hvilken grad dette er tatt hensyn til i kalenderen vet jeg ikke, men jeg tviler på det.
Den har jeg også planer om å lese! Jeg er så begeistret for det hun pleier å skrive i Aftenposten!
Jeg henter frem denne tråden igjen, - nye bokelskere må jo også få komme med sine middagsdrømmer;) Og gamle kan ha fått nye ønsker!
Jeg kom på tråden fordi jeg et annet sted her inne skrev om Falkberget, og så mente jeg å huske at jeg hadde skrevet at jeg gjerne skulle spist middag med ham, - og jeg husket rett, selv om han riktignok var i andre pulje;)
Og min dårlige samvittighet er at jeg ikke har lest "Christianus sextus", den står stadig på vent. Jeg har inntrykk av at den er mer en kollektivroman uten så klare hovedpersoner som i "Nattens brød" (og derfor ikke er så fristende), - men jeg vet ikke om det bare er innbildning?
Jeg har lest "Nattens brød" flere ganger, - i hvert fall første bind, men det begynner å bli en stund siden nå, og Chr. sextus står klart foran i køen.
"Den fjerde nattevakt" fikk jeg til jul da jeg gikk på gymnaset, og den gjorde et dypt inntrykk! Og siden har jeg alltid fått julefølelse av å høre om den;)
Og da må jeg jo nevne at også "Nattens brød" med "An-Magritt" som første bind - også dette Falkberget - kan anbefales på det aller varmeste(!), - med den mest bunnfrosne kuldeskildring jeg har lest!
Ja, jeg har også bokmerket siden, men som utlogget, - jeg liker best å være det når jeg ikke er inne:)
Et lite ønske som dukker opp hver gang jeg logger meg inn. Da lyser det en blå og fin knapp oppe i høyre hjørne, - men det er ikke den jeg skal trykke på, den er for dem som vil bli en bokelsker. Jeg må trykke på den grå knappen som nesten ikke synes! Kunne ikke påloggingsknappen der ønsket oss velkommen med å lyse i grønt = gå videre!
Jeg var veldig begeistret for den, men må nok innrømme at jeg skummet litt gjennom de lange victorianske diktene, - og det kan jo virke som om det var lurt;)
Men husk at denne kom før alle disse andre bøkene som hopper mellom nåtid og victoriatid i England, og at den er skrevet av en meget kunnskapsrik dame som leker seg litt!
Jeg var full av forventning da jeg begynte på denne boken, til tross for at jeg så at andre hadde vært misfornøyd, - jeg tenkte at jeg ikke ville lese den så kritisk, men bare kose meg og godta alt;) Og i begynnelsen gikk det ganske bra, bl.a. fordi jeg ikke hadde noen motforestillinger mot at det skulle dreie seg om personer skapt av en annen forfatter, - jeg hadde full tillit til P.D. James! Jeg så heller ikke på denne boken som en oppfølger hvor hovedpoenget er å få vite hvordan det "gikk" med personene senere (slik det ble gjort med "Tatt av vinden", noe jeg er mye mer kritisk til!), men opplevde her de gamle kjenningene mer som statister rundt en krimgåte. Og jeg koste meg litt med dette gjensynet og med de lekne og tydelige referansene til originalen, - som jeg nok har lest, men som jeg kjenner best fra BBC-serien som jeg kan nesten utenatt;)
Men gradvis tapte jeg interessen: det skjedde ingen ting, og James ble mer og mer omstendelig og detaljert i skildringene av intetsigende handlinger og britiske rettsprosedyrer. Og når dette da attpåtil ble gjengitt i lange Austenske setninger, ble det for kjedelig! Og jeg var - og er - nok heller ikke alltid så begeistret for hennes videre utlegninger av hovedpersonene fra originalen. Så det tok sin tid med lesingen, jeg kjempet meg frem mot slutten og syntes jeg var snill da jeg ga den terningskast 3. Men så, etter at den var lest, merket jeg at jeg likevel var mer fornøyd, jeg oppdaget at krimhistorien - som virket veldig forvirrende - hang sammen og ga mening. Og de detaljrike skildringene (som jeg ergret meg sånn over!) gjør at bildene har satt seg fast. Og så syntes jeg jo det var litt morsomt da personer fra andre Jane Austen-bøker plutselig dukket opp her, riktignok bare av omtale, men sånt er alltid morsomt!
Så, etter å ha skrevet dette, tror jeg sannelig jeg vil høyne til en 4'er og tilgi den gamle damen hennes omstendeligheter, - det er den veien det går med noen og enhver;)
Ja, da skjønner jeg jo hva jeg må lese etterpå! Men egentlig sto Selma Lagerløfs Löwenskiolds- trilogi for tur, også er jeg med i en lesesirkel hvor det dukker opp en ny bok hver måned ... Hm, livet er ikke lett;)
Takk for hyggelig tilbakemelding på tilbakemeldingen:-) Og god søndag til deg også!
Takk for din meget velskrevne og interessevekkende anmeldelse! Jeg har også boken stående, og nå må jeg skynde meg å legge den til i "Skal lese", så er sjansene større for at jeg kommer på den når jeg ikke har en annen bok som ligger klar, - men det har jeg nå, for "Jeg nekter" har akkurat ankommet huset:)
Å, da var du heldig som fikk tak i "Urminnes tegn"! For den har ikke kommet i nytt opplag, - eller?
I går kom endelig Per Pettersons "Jeg nekter" dumpende ned i postkassen, så nå må jeg bare se å få kjempet meg gjennom "Døden kommer til Pemberley" før jeg kan gå i gang med den:)
Det har blitt lite lesing i det siste, og jeg sliter fremdeles med å komme meg gjennom "Døden kommer til Pemberley", - som jeg hadde gledet meg sånn til! :-(