Dels en slags detektivhistorie, dels (til tider litt i overkant mye) pastisj over viktoriansk dikterkunst, dels parodi på akademikere (eksentriske, nedstøvete, innesluttede og nerdete pågående) - og attpåtil to kjærlighetshistorier. Det er vel en passende oppsummering.
Boken, som både er smart og tidvis vittig, og full av gjenkjennelige referanser for en litteraturviter, burde vært midt i blinken for meg, men jeg lot meg ikke rive helt med. Det ble litt mye lange viktorianske dikt og jamrende dagboksnotater fra utilfredsstilte kvinner og brev fra forknytte menn.
Viser 12 svar.
Jeg sliter med å komme meg igjennom denne. Den siste setningen din:"Det ble litt mye lange viktorianske dikt og jamrende dagboksnotater fra utilfredsstilte kvinner og brev fra forknytte menn",beskriver mye hva jeg føler, i tillegg går de fleste litterære referransene meg hus forbi. Liker ikke å avbryte bøker, men skal være glad når jeg er ferdig med siste siden, dessverre. Hadde litt forhåpninger til boken.
Så forskjellig kan bøker oppleves. Det var "Besettelse" sammen med "Babels Tower" som gjorde meg til en "Byattleser" på 1990-tallet. Hennes "varemerke" er bøker med litterære referanser. Da jeg leste "Babels Tower" "måtte" jeg bl.a. lese litt Shakespeare fordi Byatt's referanser førte meg dit. Byatt er en av de få forfatterne som gang på gang leder meg til positive avsporinger og fører meg på vidvanke i litteraturen.
Kan det bli bedre?
Ja, det kan du si. For meg var det ikke det, denne gangen. Du har lest så mye mer enn meg, og har nok mer glede av litterære referanser enn det jeg har. Hvis historiene hadde fenget meg kunne jeg nok ha funnet på å la meg avspore for å lete opp informasjon om bøker og forfattere, men jeg lot meg ikke begeistre.
Denne boka avbrøt jeg da jeg prøvde meg på den for mange år siden (min utgave er fra 1997). Jeg husket ikke hvorfor den ble avbrutt, men begynner å skjønne det nå...
Takk, Bjørg, det gjorde litt godt.
Uff da, denne har jeg på min "skal lese" liste. Kommer nok ikke til å rykke fram i "køen" nå, men er uansett spent på om jeg kommer til å synes det samme. Har ihvertfall jenket forventningene ned noen hakk.
Jeg var veldig begeistret for den, men må nok innrømme at jeg skummet litt gjennom de lange victorianske diktene, - og det kan jo virke som om det var lurt;)
Men husk at denne kom før alle disse andre bøkene som hopper mellom nåtid og victoriatid i England, og at den er skrevet av en meget kunnskapsrik dame som leker seg litt!
Så dumt, jeg forsøker gjerne å unngå å lese omtaler av bøker jeg har stående uleste i hylla. Vet at jeg er påvirkelig. Men på den postitive siden kan det ofte være lurt å ikke ha altfor store forventninger.
Åh, det er evigheter siden jeg leste denne, men jeg likte den selv om noen sekvenser ble vel langdryge...
Jeg ble så skuffet over denne boka, og nå har jeg helt glemt hva den handler om. Huff, jeg tror jeg må lese den på nytt.
Jeg ble så fascinert av den, jeg. Mulig den ikke var historisk korrekt, men jeg likte at den var gammeldags romantisk på en moderne måte, tror jeg jeg vil si det. Det var vel mer innholdet og fortellingen og ikke skrivemåten jeg falt for.
Har sett filmen også, den var bra på en annen måte, slik det er med filmer.
Men jeg skjønner at det er mange som ikke liker den, Fretex Åssida ( min nær-"bokhandel") hadde tre eksemplarer av den.
Jeg har nettopp lest ferdig boken på norsk, og sitter igjen med en følelse av at mye må ha gått tapt i oversettelsen. Jeg mistenker at dette særlig gjelder de diktpassasjene og brevene som dere nevner ovenfor (jeg tenker på all musikaliteten i det engelske språket som ikke kan oversettes til norsk). Det var passasjer der som jeg syntes var nydelige, men denne tror jeg at jeg må lese på engelsk før jeg kan danne meg en full mening om den.
Sist sett
