Bokelskere.no

Forfatteres brev og dagbøker er veldig interessante, man kommer tett inn på mennesker og en annen tid. De første brevene jeg tenkte på, var Amalie Skrams brev i utvalg, "Mellom slagene",, som jeg i sin tid leste med stor interesse, - omtrent på samme tid som også jeg leste den første av dagbøkene til Anaïs Nin;) Av dem jeg ikke har lest - men gjerne skulle - er Sigrid Undsets brev til venninnen, "Kjære Dea", og Camilla Colletts erindringer, "I de lange nætter".
Og nå gleder jeg meg til å bli minnet på flere, for jeg vet det er mange jeg har glemt;)

Takk skal du ha, det var et fint dikt! :-)

Nå har jeg lest "Löwenskölds ring" og "Charlotte Löwensköld", og jeg skjønner virkelig ikke hvorfor jeg ikke har lest dem før, Lagerlöf-fan som jeg er! Jeg synes de var helt praktfulle begge to, hver på sitt vis, - en gammel spøkelseshistorie som "Ringen" er heller ikke å forakte etter mitt skjønn! Men historien om Charlotte L. er forførerisk fin, og når jeg etter overveielse likevel "bare" gir dem terningskast 5, er det fordi jeg ikke synes de kan måle seg helt med Gösta Berlings magiske verden, som jeg ga 6. Men det er mye som minner om den verdenen med unge vakre prester, oberstinner og stolte og vakre unge kvinner. Den minner også mye om Jerusalem, hvor den første kjærlighet ofres for en større hensikt, mens den sanne kjærlighet så oppstår i slagskyggen av dette, - begge steder med pietismens hårde bud som et bakteppe.
Bokklubben ga nylig ut hele trilogien, de to nevnte bøkene pluss "Anna Svärd", i ett bind, men det har jeg ikke funnet her inne. Jeg markerer derfor nå disse to første som lest, før jeg går i gang med "Anna Svärd", - og den gleder jeg meg til! Jeg må jo også si at dette er bøker som egner seg spesielt til å lese i julen;)

Spør ikke hva det nye året vil bringe,
men hva du kan gjøre for at det skal bli
et godt, nytt år!

Det var en skarp observasjon av deg, den setningen som åpner for at andre kan ha tent på huset! Men ellers må jeg dessverre melde pass nå og lese boken en gang til - ved leilighet - , det er for mye jeg ikke husker ordentlig. I den forbindelse vil jeg nok gjenta min innvending mot boken, at jeg syntes det ble for rotete med all hoppingen frem og tilbake, noe som bidro til at det gikk litt tregt og at tråden lenge glapp mellom hver gang jeg leste.

Du verden, - det var en spennende tanke, at det skulle være Jim som tente på huset! Jeg har tatt det for gitt at det var Tommy, - sa han ikke at han ville tenne på?
Det er et så flott sitat du kommer med, og en så forførerisk tanke: at det alltid må finnes andre - eksperter - som naturligvis forstår hvorfor man gjør noe! Men det er jo en veldig passiv holdning, og selv om Jim sier at han ikke ville fortelle, opplever jeg det ikke som en aktiv nekte-holdning, mer at han gjemmer seg i sin passivitet - om du forstår! Og hvis han også nektet, ville han vel ikke brukt tauet, - og det vet vi ikke om han gjør, men jeg synes det bygger opp til det, - vi får i hvert fall ikke vite at han ikke bruker det!
Men jeg merker jo allerede at det er en stund siden jeg leste den, og at min egen tolkning har "satt seg fast";)

Og noen av Goddards bøker hører hjemme der;)

Jeg kan ikke se at noen har nevnt Robert Goddard, og han må definitivt med! Hovedpersonene hans er som oftest en litt mislykket mann som blir kastet ut i spennende mysterier med innfløkte tråder langt tilbake i tid. Det er ikke så mange som er kommet ut på norsk, men av dem vil jeg særlig nevne "Fanget i lyset" som i sin tid fanget meg;) Ellers foreligger en lang rekke på engelsk.

Å, ja! "Kitts egen verden" var den første Evi-Bøgenæsboken min! Den gjorde sterkt inntrykk og var vel litt mer alvorlig enn de andre bøkene hennes.

Jeg fikk to eksemplarer av "Jeg nekter" av Per Petterson, og giverne traff forsåvidt godt, for jeg er så begeistret for forfatterens bøker at jeg allerede hadde kjøpt den selv! Så nå skal jeg avgårde og bytte og kan kose meg med å spekulere på hva jeg skal kjøpe;) Og dessuten fikk jeg "Alt om matematikk"(!) av matematikersønn, Kjell Midthuns "Nisser" med helt riktige og flotte nissetegninger, samt den for en katteeier ustyrtelig morsomme tegneboken "Simons katt"!

Jeg har også lest boken om Bernhard Herre, og synes akkurat som du, at den var god, men litt ekkel. Og det gode klarte ikke å overdøve det ekle nok til at den kommer helt på topp;)

Jeg har gitt fire seksere til bøker jeg har lest i år, men tre av dem gikk til klassikere jeg har lest om igjen: "Pan", "Victoria" og "Gösta Berlings saga", så de gjelds vel ikke;)
Den eneste nye boken som fikk terningskast seks er "Den usynlige broen" av Julie Orringer, mens de beste femmerne nok var Tillers "Innsirkling 2" og Pettersons "Jeg nekter".

Ja, - det virker definitivt som vi ikke forstår hverandre, så jeg ser nok ingen grunn til å fortsette diskusjonen. :-)

Til siste setning: Ok, men da må du passe på å ikke tillegge andre mennesker følelser du ikke vet noe om, og nærmest diagnostisere dem;)

Er det noe bedre å kalle andre mennesker - ens meddebattanter - for redde, enn å kalle dem dumme? ;)

"Gösta Berlings saga" og "Keiseren av Portugalien" er veldig forskjellige og veldig gode, - begge to! Den første er et magisk fyrverkeri om herregårdsliv og fordums kavalerer, og den siste en gripende historie om en fars kjærlighet, - du får velge etter humøret når den tid kommer!

Ja, - også må du lese "Gösta Berlings saga"! Den har ingen direkte spøkelser, men er helt magisk! Du har mye fint som venter på deg der!

Jeg leser Selma Lagerlöf, og det er en fryd i seg selv og veldig passende nå i førjulstiden. Det er fortellinger fulle av historier fra gamle dagers Värmland fortalt som bare Lagerlöf kan! I går leste jeg ut den korte spøkelseshistorien "Löwenskölds ring", mens jeg nå er i gang med "Charlotte Löwensköld". De er utgitt av Bokklubben i ett bind sammen med "Anna Svärd", og jeg kommer nok til å holde på med den lenge, for den er på 650 sider, og jeg har ikke akkurat så god tid til lesing for tiden;) Men det gjør ingen ting, - det er bare fint å tenke på at jeg antakelig vil være i Lagerlöfs verden gjennom hele jula!

Jeg vet at noen tidligere har etterlyst spøkelseshistorier, og jeg kan nå melde om en veldig god en! "Löwenskölds ring" av Selma Lagerlöf er heldigvis ikke av de skumleste, men det er definitivt et spøkelse som leter etter ringen sin på en svensk herregård på 1700-tallet! Og så er den fortalt så godt som bare Lagerlöf kan i sine fortellinger fra forgangne tider, - utrolig bra!