Har du lest "Drep ikke en sangfugl" av Harper Lee? Anbefales på det varmeste, - av flere enn meg;)
Det er et veldig vanskelig spørsmål du stiller, og det er ikke lett å velge én. Men den som først faller meg inn og som jeg har lest mange ganger, er "Kristin Lavransdatter" av Sigrid Undset. Jeg leste også den første gang da jeg var ung, og den bragte meg rett inn i middelalderens Norge og traff min interesse for historie. Første bind handler om Kristin som ung, hvor hun treffer sin store kjærlighet, mens vi i de to neste bindene følger henne gjennom hele livet. Jeg husker hvordan jeg gikk rundt og forestilte meg at jeg var Kristin når vi var på hytta i en fjelldal, ikke så veldig langt unna Kristins verden:)
Jeg fikk tilgang til denne boken gjennom lesesirkelen på jobben og tenkte at det skulle bli trivelig med en liten tur til Jane Austens verden. Jeg var nok klar over at det ikke akkurat var noen tungvekter, men tenkte det skulle bli koselig. Men, dessverre, den ble ikke det en gang, dertil var den så til de grader altfor enkel og klisjéfylt, - det var ikke grenser for hva man ble servert og skulle godta, overdynget av en kvalmende saus av Jane Austen-tilbedelse. Antagelig hadde jeg syntes den var herlig da jeg var 14, men jeg er nok ikke det lenger og kan bare konstatere at jeg gjennom mange år med mye lesing har utviklet en annen - og jeg vil tørre å påstå bedre - smak. Jeg ga den terningkast 2 fordi jeg faktisk leste den ut, for å se hvordan det gikk med de to damene som begge møtte hvert sitt til de grader prakteksemplar av mannfolk på et helgeseminar om Jane Austen.
Jeg har aldri hørt at jeg har Aspergers, men sånn er jeg også! :-) Og så er jeg av det rolige slaget, og synes ikke det er så viktig at ting skal skje så fort.
Dere er ikke alene! Det ender bare med at jeg ikke orker å prøve å tolke meg gjennom det som skrives på den måten! Jeg kan vel antakeligvis karakteriseres som doven siden jeg ikke gidder å lære meg dette språket, - jeg skriver fulle ord på sms også, bokstav for bokstav;)
Jeg kan bare si meg helt enig! Jeg ga den også en seks'er, - anbefales for alle historieinteresserte!
Det er mulig tittelen skremmer vekk mange, og særlig menn, - men den er da visst bedre enn den høres ut som?
Og nå har jeg lest den om igjen, og den besto prøven med glans, til tross for at jeg visste hvordan det gikk! Men så kunne jeg jo kose meg desto mer med alle de detaljerte skildringene fra Manderley, ute og inne, som bidro til at jeg følte at jeg virkelig var der! Og den navnløse hovedpersonens egen rike fantasi gjorde jo at jeg - som hun - så like klart for meg alt som ikke hadde skjedd;) Dette er et lite mesterverk!
"Last night I dreamt I went to Manderley again."
"Rebecca" av Daphne du Maurier, - en innledning som har brent seg fast og en bok som tåler å bli lest omigjen;)
I wondered why it was that places are so much lovelier when one is alone.
Jeg leser 'egentlig' "Alle dør alene" av Hans Fallada, en 600-siders murstein om livet i nazi-Tyskland. Den er veldig god, men etter at jeg ble slått ut av influensa ble det for traurig lesing for meg i den situasjonen, - jeg ville ha noe koseligere lesestoff, her jeg ligger med tungt hode på sofaen. Så jeg har skiftet til "Rebecca" av Daphne du Maurier, en ungdomsfavoritt som jeg lenge har tenkt jeg skulle lese omigjen. Noen vil kanskje stusse over at jeg kaller den koselig, men den er jo det også, midt i uhyggen, - den ultimate underholdningsbok;) Så mellom VM og soving blir det nok et gjensyn med Rebecca på meg denne helgen. Og boken har faktisk ikke tapt seg og kan anbefales til alle som vil ha en sjarmerende spenningsroman fra et engelsk slott!
Vil bare fortelle at Arnhild Skre kommer til Riksarkivets blå sofa tirsdag 5. mars kl. 18. Der skal hun lede en samtale mellom to forfattere av biogafier: Rita Løvseth Sandnes som skriver om den radikale kvinnesaksforkjemperen Gina Krog og forfatter/journalist Magnhild Folkvord som arbeider med en bok om Fredrikke Marie Qvam.
http://www.arkivverket.no/arkivverket/Arkivverket/Om-oss/Aktuelt/Nyhetsarkiv/I-en-blaa-sofa-paa-arkivet-5.-mars-2013-kl.-18
Run along and make friends with Mrs Danvers; its a good opportunity.
Da er du en proff søker, hvis ikke det var vanskelig!!! :-)
Imponerende, - så flink du er! Tusen takk skal du ha! :-)
Vi er jo en lystig Flok, .... ;-)
Dette er jo litt på siden, men det er så mange her som vet så mye. For noen år siden (5-6-7?) gikk det en liten serie på NRK, - kanskje til og med NRK 2. Den handlet om singellivet til en litt voksen kvinne og en mann som ikke kjente hverandre, men som ville passet sammen hvis de hadde truffet hverandre, .... eller noe slikt. Det var en litt stillferdig serie, ikke masete, antakelig britisk? Også hadde den en litt lang tittel som var en meningsfull setning, hvis det går an å si det sånn;)
Noen episoder fra denne serien dukker sporadisk opp i hodet, og det erger meg at jeg ikke husker hva serien het. Er det noen som kan hjelpe?
En gang hadde de en sønn, Føreren myrdet ham, og nå skriver de postkort. Et nytt kapittel i livet deres. På utsiden har ingenting forandret seg. Alt er rolig rundt Quangels. Men på innsiden er alt annerledes, de er i krig ...
Oj, - dette var avslørende: jeg visste ikke at det var Ibsen som hadde skrevet den!
Med fare for å gjenta det noen andre har sagt - jeg har ikke lest alt - , men er det lengden på innlegget som avgjør om det er en omtale eller et diskusjonsinnlegg? Jeg ville tro at når man skriver det under omtale, så er det for å få uttrykt sin mening, kanskje bare som en huskelapp til seg selv, mens når man poster det som et diskusjonsinnlegg vil man gjerne ha kommentarer og en samtale rundt emnet?
Jeg må innrømme at jeg heller ikke egentlig vet hvilken "uskikk" som rår, - bare at det er et eneste rot;)