Bokelskere.no

Jeg går snart i gang med å lese Johan Falkberget storverk Nattens brød, fra 1940-59. Handlingen er lagt til Rørostraktene og Trondhjem på 1600-tallet, tiden for gruvedriftens barndom og ekspansjon. Falkberget er en forfatter som absolutt bør løftes frem i lyset. Om handlingen er lagt til en annen tid, er de menneskelige aspektene høyst aktuelle.

Nattens brød består av bøkene:
- An-Magritt - november 2012
- Plogjernet - desember 2012
- Johannes - januar 2013
- Kjærlighets veier - februar 2013

Mange av replikkene er på rørosdialekt og bøkene inneholder uttrykk fra gruvevirksomheten. Falkberget-ringen har laget en ordliste. Den finner du her

Hvis noen av dere har lyst til å lese bøkene sammen med meg, og diskutere dem, er det flott. Jeg får så mye igjen for å lese sammen med dere. Si hva dere synes i denne tråden.

Er det interesse for dette, åpner jeg etter hvert en ny tråd for hver av de fire bøkene.

Første tråd, An-Magritt, ligger her

Som medlem av Falkberget-Ringen ble jeg bedt om å skrive et innlegg om vår felleslesing av Nattens brød her på bokelskere. Innlegget står på trykk i siste nummer av Falkberget-Nytt. For de som ikke er medlem, gjengir jeg det her:

Nattens brød – lesesirkel på Internett

Sist vinter tok jeg initiativ til en felleslesing av Nattens brød i nettforumet Bokelskere.no. Engasjementet var overraskende stort. Noen var ihuga Falkberget-lesere, for andre ble det et første møte. Noen falt fra underveis. Falkbergets språk med alle dialekt- og gruveuttrykkene kan kjennes uvant og krevende, så poetisk det enn er.

Bokelskere.no er ”et uavhengig, vennlig og åpent rom med fokus på lesing.” En felleslesing fungerer som en uformell lesesirkel. De som vil, leser etter en avtalt plan, og enhver tar fritt opp det en ønsker. Bredden blir dermed stor, og diskusjonene kan nok virke springende.

Å dele Nattens brød med observante og reflekterte lesere fra hele landet, ga glede og inspirasjon, forståelse og ettertanke! Vi så ulike sider ved verkets mange lag og nyanser, fant ulike innfallsvinkler og tolkninger. Imponerende mye kom frem – fra små detaljer til vide perspektiver, fra Falkbergets intensjoner til verkets relevans i dag. Et par smakebiter:
”Tittelen Nattens brød har jeg aldri spekulert over, men synes den er et lite dikt i seg sjøl. Den gir assosiasjoner til mørke, slit, næringssorger og håp.”

”Direkte lyspunkter er det vel ikke så mange av. I dag har jeg lest kapitlet En kvist fra Guds tre og blir rent betatt av måten han med nyperosen bringer et håp inn i historien.” Og: ”Så vakker skildringa av nyperosa er – og i så sterk kontrast til det røffe, vanskelige livet, der gjelda er botnlaus og dei no står i fare for å miste alt.”

Vi supplerte hverandre i større grad enn vi var uenige. En liten disputt om An-Magritt eller Kristin Lavransdatter er ”det stauteste kvinnfolket i norsk litteratur”, ble avrundet slik: ”Nattens brød viser – mer enn Kristin Lavransdatter – det slitet som vår tilværelse bygger på, samtidig som den foregår i et flerkulturelt miljø og viser et vakkert kjærlighetsforhold mellom to fra forskjellige land, noe som i høy grad er aktuelt i dag.”

Også språket var det tilløp til uenighet om. En begrunnet sin fascinasjon for verket slik: ”… for meg skyldes det Falkbergets språk og hvordan han kombinerer beinharde realiteter og poetisk magi.” Hun ble imøtegått med: ”… han er svært god til å beskrive "beinharde realiteter". Når det gjelder "poetisk magi", synes jeg det er verre å få øye på den. Det har kanskje å gjøre med Falkbergets stil, og et slags stakkato språk med korte setninger, rammende beskrivelser og mye direkte tale.”

At det ble nettopp Nattens brød vi leste, var litt tilfeldig. Da jeg for et par år siden ga meg i kast med Falkbergets samlete verker, hadde jeg ikke lest ham siden jeg var ungpike. Tiden var inne for An-Magritt – ”en jente å bli glad i”.

Felleslesingen var en berikelse. Vekslingen mellom det å lese bøkene, med spenning søke opp nye innlegg og refererte sitater, og å skrive selv, satte tankene i sving. Diskusjonstråder, sitater og bokomtaler blir liggende i forumet. Du kan når som helst gå inn og fordype deg i innleggene eller ta opp en tråd, kanskje med nye deltakere. Bruke den tiden du ønsker. Alt dette bidro ikke minst til å styrke min oppfatning av Johan Falkbergets forfatterskap som en skattekiste du kan øse av, igjen og igjen.

Det var et supert innlegg :)
Jeg er veldig glad for at du inspirerte til felleslesing av Nattens brød for dette verket var virkelig flott. Det var mitt første møte med Falkberget, men ikke det siste :)

Tusen takk skal du ha, Hedvig. Vil gjerne høre hvilke andre bøker av Falkberget du går løs på, og hva du synes om dem. Falkberget er så absolutt en forfatter å komme tilbake til, gang på gang.

Veldig god oppsummering, som særlig bør leses av alle dem som ikke har lest "Nattens brød"!

I dag var jeg superheldig - fant alle 4 bøkene på Fretex - på posesalg :) Disse 4, samt mange flere (deriblant "Kilden" av Gabriel Scott) til den nette sum av 50 kr.
Skal prøve å henge meg på underveis, må bare bli ferdig med Hamsun først...

Gratulerer - litt av et bokkupp!
Hjertelig velkommen skal du være. Med et uforpliktende opplegg med en bok i måneden er det fullt mulig å henge seg på underveis.

I påvente av at bøkene skal komme i posten har jeg lest novellen Fegd av Falkberget, forøvrig en flott novelle.
Det sies om forfatteren at, Johan Falkberget er en stor novellist i sine romaner. De største romanene hans, deriblant Nattens brød - er bygd opp av novellistiske kapitler.
Etter å ha varmet opp med novellen ser jeg virkelig frem til å starte lesingen.
Falkberget sitt språk og fortellerstil var virkelig noe jeg likte :)

Han har noe av det vakreste jeg har lest av eldre norsk...

NB! Inneholder små ubetydelige bruddstykker av informasjon fra boka, men vurderer det til å ha lite å si for de som ikke har kommet dit ennå - la meg vite det hvis dere er uenig, så skal jeg sette den under spoiler alert...

Har kommet til kapittelet "En vinternatt i prestens brevkammer" og fortolker det dithen at det nok ble tidlig vinter der i sekstenhundreogbrødmangel. Jeg prøver nå å filosofere meg fram til når dette var. De sa året før at det var 17 år siden Christian IV døde (som var i 1648), da må dette være i 1666. Frosten hadde alt vart i fire uker siden 19. søndag i Trinitatis, så kaldt at det rimet på innsiden av veggene... Det gamle kirkeåret startet med 1. advendtssøndag og sluttet med 26. eller 27. søndag i Trinitatis, avhengig av hvor tidlig påsken var det året. Pinse ble også kaldt Trinitatis. Pinse faller en eller annen gang mellom 10. mai og 13. juni. Har ikke klart å finne ut når påske/ pinse kan ha vært i 1666 ennå, men siden jeg har sett i gamle slektsdokumenter at det sjelden var en 27. Trinitatissøndag, kom dypfrosten til An-Magritts rike kanskje tidlig i oktober! Brrr!!!

Som en kuriositet er datoen i dag (7/11) i gamle tiders kirkekalender tredje søknedag etter 22. søndag i Trinitatis, og i år hadde vi en pinse som var omtrent midt i mellom av tidligste og seneste tidspunkt.

Den Julianske kalender over kirkelige høytider, i bruk frem til 18. februar 1700:

1666:

• Påskesøndag (Dominica Sancta) falt på 15. april.
• Pinsedag (Pentecostes) fant sted på 3. juni som også Ellen nevner.
• Treenighetssøndag (Dominica Trinitatis) falt på 10.juni.
• og den 19. søndag etter Treenighetssøndag (Dominica Trinitatis) fant sted 21. oktober.

1665:

• Treenighetssøndag (Dominica Trinitatis) falt på 21. mai.
• Den 19. søndag etter Treenighetssøndag fant sted 1. oktober.

At det var uvanlig med fire uker frost allerede fra 1. oktober er også mer trolig enn fra 21. oktober.

Jeg er tilbøyelig til å tro at vi fortsatt befinner oss i 1665 i det kapittelet du nevner, og jeg må innrømme at jeg er litt forvirra med hensyn til tidslinjen i An-Magritt. Kun to steder oppgir Falkberget årstall; 1663 og vinteren 1665. Deretter må vi følge årstider og andre henvisninger til hvilke år vi befinner oss i.

For å bruke "nyperoseplantingen", så innbiller jeg meg at den fant sted vår/sommer 1665. Ingenting tyder på at det hoppes over et helt år i mellom disse kapitlene, men jeg kan ta feil.

Kapittelet "En vinternatt i prestens brevkammer" som du henviser til, tenker jeg er høst/vinter samme år. Beviset på det kommer i kapittelet "Første hevn" hvor det står i tredje linje:

Ved St. Hans sto en blomst i berghamrene ovenfor Kiempeplassen. Har den flyktet sin veg? Ja. Til himlen!

Hadde begivenheten funnet sted året før, så hadde kanskje formuleringen vært annerledes, tenker jeg.

Kapitlene fra "Oksekjørersken" til og med "Lazaronen i den blåmalte hussleden" tror jeg finner sted innenfor samme år; 1665. Deretter og ut boka er jeg enda mer usikker.

Noen har nevnt Trinitatis; Treenighetssøndagen som det finnes fotnote på i kapittelet "Garp-Magritt", i min utgave på siden etter kapittelet begynner. Jeg har gått igjennom årene fra 1665 til 1675 og ingen av de årene faller Trinitatis på 27. mai. Det behøver ikke være Falkberget selv som har laget den fotnoten, bare for å ha sagt det.

Hva tenker du og andre?

Ja, det du skriver om 1665 passer jo med det jeg forsøkte å finne utav, for fra boka begynner å fortelle om An-Magritt femten år gammel og til det punktet, går det drøyt ett år. Bare det at jeg oppfattet det som at An-Magritt var femten i 1665 og dette altså ble året etter. Kaldfrost fra tidlig oktober var det jeg regnet meg frem til, ja. Nyperoseplantingen var helt klart samme år, så jeg tenker du har bevist at det tenkte året var 1665. Skal akkurat til å begynne på Guds leilendinger, og litt tidligere syns jeg å huske en tidsangivelse på 3 mnd, som jeg muligens husker feil, for malmkjøringa skulle begynne tre uker etter allehelgensmesse, altså fortsatt i samme år. Skal se om jeg finner ut når året går ut og skrive det her. 27. mai for en Trinitatis er fra Eiliv Grues ordliste, så da vil jeg tro den er feil dersom det er originalkilde du har konsultert - og det vil jeg tro du har gjort, Gretemor.

Tusen takk for oppklaring! Jeg har hatt litt å drive med, så jeg har fått lest litt, men ikke tatt meg tid til å undersøke noe mer...

Bare for å fullføre. I 1666 var det svært mye uroligheter og opprør blant bergverksfolkene. Jeg henter fra Norges historie redaktør Knut Mykland, bind 7, J.W. Cappelens forlag side 278:

"Røros var uten tvil det største urosenteret, med store og dramatiske konflikter både i 1666, 1670 og 1682. Urolighetene i 1666 ble innledet med en klage fra bergverksarbeiderne til stattholderen over den måte Joachim Irgens drev verket på. Provianten var urimelig dyr, og deres lønn stod «inde over år og dag». Bergmester Tax kunne bekrefte at den gamle kammertjener skyldte arbeiderne 9700 riksdaler og bøndene 15000 riksdaler, og at det hersket «unbegreiflichen Jammer» blant bergfolkene og bøndene. Da klagene ikke førte fram, drog 200 arbeidere til Trondheim for å beslaglegge 200 skippund kopper som tilhørte Irgens, og etter sju ukers opphold i stiftstaden oppnådde arbeiderne å få utbetalt sine tilgodehavender. Tilsynelatende hadde arbeiderne vunnet. Men på Røros ble det ikke bedre.

Det gir brev fra bergmester Tax til direktør Christian Arnisæus et klart vitnesbyrd om: «Jeg fornemmer med største forundring hvorledis de fattige bergfolk udi adskillige måder under Eders kommando bliver ganske utilbørligen og uforsvarligen trakteret (...)» med avsetting fra deres arbeid, hugg og slag, innslagning av deres vinduer, udkastning deres ringe midler og deres husværelser, udtagelse deres fattige quider og børn, så de udi slud og sne må fare husvild og ligge udi skog og mark.»

Denne hendelsen i Trondheim i 1666, finner jeg det besynderlig at Falkberget ikke har nevnt om det ikke har gått meg fullstendig hus forbi.

Tusen takk for fyldige og interessante innlegg. Dere beriker min lesing!

Denne hendelsen i Trondheim i 1666, finner jeg det besynderlig at Falkberget ikke har nevnt om det ikke har gått meg fullstendig hus forbi.

Dette tror jeg at jeg kan oppklare, gretemor. Det er ikke "våre" gruvearbeidere som drar til Trondhjem i 1666, men arbeidere fra Røros. Falkbergets modell for Cornelia smeltehytte er Tamlaget smeltehytte i Gauldalen (i Ålen) noen mil nord for Røros.

Det ble etter hvert funnet kobber og bygd gruver og smeltehytter utover et stort område rundt Røros. Alle lå under det mektige Røros kopperverk. Hele området som gruvedriften omfattet, er i dag vernet som et verdensarvsted av UNESCO. Mer informasjon her. Hvis du trykker på lenken om avskoging, vil du finne "vår" smeltehytte i Ålen.

Jeg synes det er rart uansett. Falkberget nevner jo andre historiske begivenheter. Røros var ikke så langt unna og de var jo bergverksfolk alle sammen.

Det er vel ganske enkelt slik at Falkberget skrev romaner og ikke historiebøker. Romanforfattere "bruker" historiske begivenheter som poeng i forhold til handlingen, og her har vel Falkberget valgt å rette søkelyset mot andre begivenheter enn dette. I Nattens brød er det de pliktarbeidende bøndene som er i fokus, og An-Magritts kamp handler mest om å bevisstgjøre sine medmennesker om hva som er viktigst: Penger eller brød.

I kapitlet Luzifers søndagsnattbarn får bøndene en periode fullt oppgjør. Det går mange rykter om hva dette kan skyldes, og noen tror Hr. Jens står bak. Kan det være at det har en sammenheng med opprøret på Røros? De har jo ikke tilgang til andre nyheter enn det de får som rykter eller offisielle uttalelser fra "øvrigheta".

Du verden, jeg blir imponert! Jeg har ikke gått igjennom dette særlig systematisk, så jeg kjøper det du sier, Gretemor :-)
Jeg har nettopp lest kapitelet Guds leilendinger hvor "kvikksølvet gikk over i fast substans", altså minus 38,83 grader Celsius. Det er mye kulde og elendighet i boka, men det stemmer antakelig at det var usedvanlig tøffe forhold. Det går for eksempel fram av denne artikkelen at perioden mellom 1550 og 1850 kalles "Den lille istid" med mange uår.

Både i An-Magritt og Christianus sextus refererer Falkberget til tre sammenhengende vintre, tre år da snøen ikke tinte og isen ikke gikk. Dette harmonerer med beskrivelsen av "Den lille istid". Ikke bare var vintrene beinkalde, men også forsommerene og sommerene.

Jeg er også der nå... Føyer til denne artikkelen også.

På bergstaden.org kan jeg lese at arbeidsåret var delt inn i 13 måneder og hver måned hadde 28 dager.

I følge Olav Heskestad kalender var "pinse", dvs. 1. pinsedag, i 1666 den 3. juni. Men siden den gang har man jo hoppet over 11 dager i overgangen fra den julianske til den gregorianske kalenderen i februar 1700, og i hvilken grad dette er tatt hensyn til i kalenderen vet jeg ikke, men jeg tviler på det.

Takk Ellen, det var noe slikt jeg tenkte på! Den julianske kalenderen regnet ut påske og pinse på en annen måte enn det som gjøres nå, de fulgte Metons syklus, basert på månen. Og månen har samme syklus enten kalenderen var juliansk eller gregoriansk. Jeg har sett disse tabellene en gang før, men kunne ikke huske hvor jeg skulle finne dem. Vi kan nok trekke fra de 11 dagene den julianske kalenderen var på forskudd i forhold til den gregorianske, slik at pinsen falt på den 23. mai - en halv uke tidligere enn i 2012... (Jfr. "Gi os vore 11 Dage tilbage!") Årstidene i An-Magritt blir sammenlignbart med i år!

Hva dere vet og finner ut! Så lærerik og spennende tråd. Tusen takk til alle.

Eiliv Grues ordliste opplyser at "trinitatis" er "i treenighetstiden av kirkeåret, dvs. etter pinse". Han oppgir videre at den Trinitatissøndag som omhandles i An-Margitt, er 27. mai. Hvordan stemmer dette med det dere har funnet frem til, Wolfcat og Ellen?

En begivenhet eller hendelse på Trinitatis har jeg ennå ikke lest, så kanskje det er ett av de andre årene? Historien begynner såvidt jeg kan se i 1650, da An-Magritt var spedbarn. Siden innhenter vi henne når hun er femten, i 1665. Men datoen her ble litt gjetning, så det kan godt være at det stemmer med 1666...

Tilføyelse: I ordlista står det "Her: 27.mai" og dette kommer først på side 379 i utgaven Nattens brød: Samlede verker Aschehoug & Co 1951-59. Dermed tror jeg dette blir i 1667, ettersom dette er handling jeg ikke har lest ennå.

Dette hørtes veldig spennende ut :)
Har virkelig lyst til å være med på dette leseprosjektet. Har ikke bøkene, men skal forsøke å skaffe meg dem veldig kjapt.
Falkberget har jeg ikke lest siden ungdomsskolen og et nytt møte med hans forfatterskap ser jeg frem til :)

Så hyggelig og fint, Hedvig og Rosita.
Bøkene finnes også på Nasjonalbibliotekets nettsted: bokhylla.no eller nb.no

Leseplanen har havnet nedover i denne tråden. Nå har jeg også skrevet den inn i det første innlegget. Start 1. november og en bok i måneden.

HURRA :) Fant de fire bøkene innbundet og i fin stand på finn.no. Så nå er det bare å vente på postmannen :)

Jeg kan tenke meg å være med, men har ingen av disse bøkerne selv. Skal se om jeg kan få lånt de på bibloteket i dag. Når beggyner vi lesingen ???

Jeg ser du holder til i Akershus - om du er innom Oslo sentrum, så har Norli i Universitetsgaten en billigavdeling der en stor stabel med An-Magritt pr. i dag var priset til kr. 10,-! (De hadde dessverre ikke resten av syklusen. Men for øvrig: den avdelingen skal tydeligvis tømmes helt, for nå koster ingen av bøkene der mer enn kr. 20,-. Jeg bar tungt på vei hjem denne lørdagen... ;-P Og på hjemveien startet jeg å lese An-Magritt!)

Takk for tipset :) Jeg tar meg en tur dit i morgen.

Den startet 1.november og hele måneden er satt av til første bind An-Magritt. Det er med andre ord fortsatt tid til å bli med:)

Kjempebra :) da er jeg herved med.

Flere som har lyst til å være med på denne felleslesing :-)

Mange interessante, tankevekkende og informative innlegg i tråden An-Magritt, første bind i tetralogien Nattens Brød - du finner tråden her

Jeg leter etter et spesielt parti i Nattens brød. Jeg mener det er et sted der An-Magritt, på en av sine mange turer til Trondheim, går gjennom byporten, stopper opp og snakker med vaktene. Falkberget gir en kort beskrivelse av byporten og hvordan det var å passere den. Det hele tar bare noen linjer. Er det noen av dere ihuga An-Margitt-lesere som kjenner igjen dette, og kan hjelpe meg med hvor det står. I så fall er jeg svært takknemlig!

I Johannes har du to steder der byporten er nevnt. Først da det utsultede følge nærmer seg byen og An-Magritt spør etter bomskilling i kap. "Til et Freiberg ingen hadde sett", s. 273.
Og så på slutten av kapittelet "I St. Jørgen", omtrent midt på s. 298.
Det er ikke sikkert det var noen disse du tenkte på, det siste har litt beskrivelse, men jeg har ikke tid til å sjekke noe mer akkurat nå.

Jeg kan ikke hjelpe deg med sidenummer, men hvis du ikke får andre og bedre svar, kan du jo gå inn på bokhylla.no. Der kan du søke på tittel eller forfatter, og når du har ”åpnet” en bok, er det et søkefelt der du kan taste inn for eksempel ”byporten”.

Ja, helt suverent, tusen takk! Jeg fant det jeg lette etter pluss litt til.

Bare hyggelig.

Synes denne tjenesten til Nasjonalbiblioteket er helt fantastisk. Tror ikke jeg ville orket å lese en hel bok på skjermen, men den er genial når det gjelder å finne igjen noe eller lete etter et sitat i en bok. Og så vidt jeg forstår, blir det stadig lagt til nye bøker.

Dette var heilt suverent! Takk for godt tips!
Veit ikkje om det er rette sitatet Lillevi, men fann ei kort skildring av byporten i "Johannes" i kap som heiter I St. Jørgen.

Takk skal du ha, jo det må ha vært dette jeg tenkte på. Gir litt av stemningen i byporten inn til Trondheim. I tillegg kommer det frem i Kjærlighets veier (helt til slutt i kapitlet 1/4 på Tolv) at man betalte bompenger, dvs en innenlands toll på visse varer, som alkohol og tobakk.
Hva er det ikke bokelskere kan hjelpe med :-)

Jeg tror jammen jeg kaster meg med jeg også:-) I alle fall på første bok, og så får jeg se hva tiden strekker til deretter:-) Må med skam innrømme at jeg ikke har lest akkurat de bøkene før, selv om jeg har lest andre av Falkberget.

Så hyggelig, Turid! Og hjertelig velkommen skal du være. Håper du vil like boken/bøkene

Jeg blir med, kan ikke huske at jeg har lest dem, husker iallefall godt at serien gikk på tv for mange år siden.
Det morsomme er også at jeg var sikker på at de bøkene hadde jeg ikke, men jommen fant jeg dem i hylla, har nok kjøpt dem på loppis engang :-)
Har du oversikt over hvor mange som er med ?

Så hyggelig at du blir med, Aud-Helen. Veldig arig at gamle forfattere som Falkberget fortsatt har appell, så gode bøker. Jeg har som deg, oppdaget at jeg er den lykkelige eier av bøker jeg ikke visste jeg hadde:-)

Etter en rask opptelling ser det ut som vi nå er tretten som har meldt vår interesse. Noen har tatt forbehold; vanskelig å få tiden til å strekke til.

Ps. For en lekker blogg du har, den skal jeg titte nærmere på.

Jeg prøver meg, jeg også - veldig fint at du samler oss om Falkberget, Lillevi!

Så hyggelige, annelingua! Spennende opplegg - mange gode, informative og tankevekkende innlegg i disse trådene. Tilfører absolutt lesingen nye dimensjoner.
Håper du vil like bøkene :-)

Jeg har ment å få lest Falkberget siden første gang jeg var på Røros (jeg har bare vært der to ganger, og det er lenge siden sist)... Den utgaven av An-Magritt jeg kjøpte i dag, har endel ordforklaringer som fotnoter - men for min del kunne de godt forklart mer. Her er det mange ord jeg aldri har vært borti før! Det skremmer meg ikke fra å lese videre, men det er fint å ha dere andre som back-up - og så så jeg jo at du hadde lenket til en ordliste på Falkberget-selskapets (?) nettsider. Godt å ha i beredskap! :-D Gleder meg til å lese mer om innvandrere og fastboende i 1600-tallets Norge...

Jeg blir med på dette prosjektet.
Dessverre har jeg ikke bøkene, men har bestilt dem fra et antikvariat.
Har ikke lest noe av Falkberget tidligere, så dette blir nok et spennende bekjentskap.
Tror jeg. Gledes.

Velkommen skal du være, Kjell! Artig at også folk som ikke har lest bøkene før, blir med. Her er jo noen som har lest dem flere ganger.

Selv er jeg faktisk usikker på om jeg har lest Natten brød, i så fall tror jeg det bare er An-Magritt. For en ungpike fra Oslo var ikke språket det enklest. Den fjerde nattevakt og Christianus sextus vet jeg at jeg kom igjennom :-)

Huff da, har sett på dem i min mors hyller, og jeg som ikke finner igjen bokmerker, for de er alle sammen i bøker jeg har åpnet og ikke avsluttet enda... Tør ikke love at jeg får til å henge meg på, det går fort fram mot jul nå, og jeg har ca 1000 ting på agendaen i disse dager... Jobben gjør heller ikke seg sjøl, jeg må ut på veien... Men jeg øyner en bitteliten sjans til å karre meg med. Som jeg nevnte i en annen tråd nylig, har jeg ikke vært særlig flink med de norske klassikerne hittil.

La ikke Falkberget bli noe pes, Wolfcat! Se hva du får til og kos deg med bøkene du leser. Veldig hyggelig om du får det til, men jeg skjønner at du har travle dager.

Eg har lyst til å vere med, sidan dette er ei gylden anledning til gjenlesing av Falkberget sine bøker. Det er synd at mine flotte bøker berre skal stå i hylla og samle støv. Så kanskje - så sant tida strekk til. ....

Veldig hyggelig og fint om du blir med, Hilda! Ta det i ditt eget tempo og tvi, tvi :-)

Du legger ut fristelser du Lillevi :) Jeg hadde ikke tenkt jeg skulle være med, for det er så mye rundt meg for tiden.
Men siden bøkene smiler til meg i bokhylla kan jeg ikke holde meg. jeg har lest de før men det er så veldig lenge siden.
Derfor melder jeg meg på jeg også!!

Så fint, Karin! Hurra for dine smilende bøker!

(Håper tingene snart faller til ro rundt deg:-) )

Dette er for en gangs skyld en felles-lesing jeg kunne hatt lyst til å være med på. Jeg har imidlertid ikke kapasitet til å være med nå fra start, og må bare ønske dere lykke til - så vil jeg nok følge med litt i kulissene. Med litt flaks kan jeg komme i posisjon til å henge meg på litt lenger ut i prosjektet.

Takk skal du ha, Oddmund! Veldig hyggelig om du henger deg på etter hvert; litt flaks må man ha :-)
Lykke til!

Her er en leseplan for de som vil delta i felleslesingen av Falkbergets Nattens brød:

• An-Magritt - november 2012
• Plogjernet - desember 2012
• Johannes - januar 2013
• Kjærlighets veier - februar 2013

Flere som vi være med :-)
God lesing!

Jeg har ikke lest noe av Falkberget, så det er vel på tide.... Tror jeg satser på lydbok. :-)

Så hyggelig, Ingri! Håper du vil like Nattens brød :-)
Jeg tok en kikk hos Bokkilden, de har bøkene som lydbøker. Hildegunn Eggen leser - og leser godt.

Så bra! Jeg tror jeg blir med, så sant jeg greier å komme meg gjennom Bleak House, som jeg må innrømme at jeg strever litt med. Jeg skal iallfall følge med på diskusjonene!

Ellers må jeg si at det er ei ganske "heavy" ordliste du har funnet. Her får man jo det meste inn med teskje!

Veldig fint hvis du blir med, Marit! Håper vi hører fra deg.

Ordlisten, ja, ja - du ser hva Strindin allerede har lært...

Tror ordlista blir gull verdt. Jeg begynte nemlig å irritere meg allerede i bokas tredje setning fordi jeg ikke visste hva leiermål er....hehe.

Huffda - det var vel ingen gunstig start på et leseprosjekt! Men jeg regner med at du etter hvert skjønte hvorfor Ane ble stilt ut til skrekk og advarsel. Sånn hadde de det da ...

Dette kan bli lærerikt... ;-)

Jeg kunne også tenke meg å være med på dette. Har akkurat laget en leseliste for 2013 hvor de har fått plass for å gjenleses. Men det er ikke noe veien for å forskyve de planene.

Veldig hyggelig og fint om du forskyver planene og blir med, gretemor! Artig at du allerede har bestemt deg for å gjenlese Nattens brød. Jeg er faktisk usikker på om jeg i min pure ungdom leste hele verket eller bare deler av det.

Se forslag i innlegget til Strindin. En måned per bok - for kort, for lenge eller passe?

En måned per bok høres helt fint ut.

Dette høres ut som en svært god idé! Jeg har i grunnen lurt på om jeg skulle gjenlese disse ganske snart selv. Men så har jeg også en plan om å få lest én Dickens-bok før nyttår, og "Store forventninger" har nå havnet øverst i skal-lese-bunken. Hvis dere begynner lesningen nå, er det mulig jeg slenger meg med etter hvert i løpet av desember.

Veldig fint! Artig at det er interesse for Falkberget.

Vi har jo fulgtes litt ad i høst, Bjørg - først med De elendige og nå hadde jeg også tenkt Store forventninger før nyttår. Den eneste Dickens jeg har ulest i hyllene.

Morsomt at du nevner De elendige, jeg skummer litt igjennom Norges litteraturhistorie om Johan Falkberget, og leser at faren hadde med seg De elendige til brakka og leste høyt for sønnen og de andre bergmennene.

På linken til Lillevi står det også om Victor Hugo- inspirasjon og internasjonal orientering. "Et Victor Hugo-motiv i Johan Falkbergets diktning", er skrevet av Helge Nordahl.

Når er snart:)? Har alle i hylla og lyst til å lese de, men må avslutte noen andre prosjekter først.

Så hyggelig at dere er interessert!
Jeg har ikke tenkt så nøye over tidsplanen. Selv fullførte jeg Graham Greens Tante Augusta i dag og er klar for nye bøker. Hvorlang tid trenger vi per bok?
Skal vi begynne 1. november og sette av en måned per bok? Hva synes dere?

Strindin, det er ikke noe i veien for at du hiver deg på senere.

Med en måned per bok velger jeg å være optimist og tro jeg kan lese samtidig med noe annet! Jeg er med:) Titta litt i første bind nå. Bokklubbutgave i fra 74. Ikke umiddelbart et språk som flyter lett for meg.

He, he, du har sett at jeg har lagt ut lenke til en ordliste...

Språket til Falkberget kan være en utfordring, jeg ser det, men du kommer fort inn i det. Dessuten forstår du gjerne sammenhengen uten at du vet eksakt hva hvert eneste ord betyr.