Bokelskere.no

Veldig skuffa over denne boka, det må jeg si.

For det første så er boka utrulig treig og fyller ikke mitt behov for en krim som drar meg gjennom handlingen. Og ikke minst der plottet er fylt av spenning.

For det andre så blei jeg veldig skuffa over at jeg må finne meg i å vite hvordan det går med Darcy og Elisabeth. Vil jeg egentlig vite hvor mange barn de har fått? Hvordan de har det i ekteskapet etc? NEINEI!

For det tredje synes jeg James bommer når hun legger handlingen til ca 1800. Etter det jeg kan forstå tar hun med detaljer i handlingen som historisk hører hjemme på et seinere tidspunkt. (Dette har et faglig navn som jeg ikke husker akkurat nå og dessuten har jeg ikke eksempler akkurat nå heller...) Synes det virker som hun ikke har tilstrekkelig peiling på tidsperioden til å legge handlingen til denne tida. (Håper det var forståelig)

Så: Min konklusjon (for meg) var at denne boka måtte jeg avbryte. Jeg kjeda meg (langtekkelighet), vil ikke vite hvordan det går med personene i "Stolthet og fordom" (Jane Austen-elsker) og irriterte meg over det jeg trur må være feil detaljer ifht tidsperioden handlingen er lagt til (troverdighet).
Denne kan man stå over!

Jeg var full av forventning da jeg begynte på denne boken, til tross for at jeg så at andre hadde vært misfornøyd, - jeg tenkte at jeg ikke ville lese den så kritisk, men bare kose meg og godta alt;) Og i begynnelsen gikk det ganske bra, bl.a. fordi jeg ikke hadde noen motforestillinger mot at det skulle dreie seg om personer skapt av en annen forfatter, - jeg hadde full tillit til P.D. James! Jeg så heller ikke på denne boken som en oppfølger hvor hovedpoenget er å få vite hvordan det "gikk" med personene senere (slik det ble gjort med "Tatt av vinden", noe jeg er mye mer kritisk til!), men opplevde her de gamle kjenningene mer som statister rundt en krimgåte. Og jeg koste meg litt med dette gjensynet og med de lekne og tydelige referansene til originalen, - som jeg nok har lest, men som jeg kjenner best fra BBC-serien som jeg kan nesten utenatt;)
Men gradvis tapte jeg interessen: det skjedde ingen ting, og James ble mer og mer omstendelig og detaljert i skildringene av intetsigende handlinger og britiske rettsprosedyrer. Og når dette da attpåtil ble gjengitt i lange Austenske setninger, ble det for kjedelig! Og jeg var - og er - nok heller ikke alltid så begeistret for hennes videre utlegninger av hovedpersonene fra originalen. Så det tok sin tid med lesingen, jeg kjempet meg frem mot slutten og syntes jeg var snill da jeg ga den terningskast 3. Men så, etter at den var lest, merket jeg at jeg likevel var mer fornøyd, jeg oppdaget at krimhistorien - som virket veldig forvirrende - hang sammen og ga mening. Og de detaljrike skildringene (som jeg ergret meg sånn over!) gjør at bildene har satt seg fast. Og så syntes jeg jo det var litt morsomt da personer fra andre Jane Austen-bøker plutselig dukket opp her, riktignok bare av omtale, men sånt er alltid morsomt!
Så, etter å ha skrevet dette, tror jeg sannelig jeg vil høyne til en 4'er og tilgi den gamle damen hennes omstendeligheter, - det er den veien det går med noen og enhver;)