Ingen lesedato
Favoritt!
Ingen terningkast
Ingen omtale
Omtale fra forlaget
En gruppe unge japanske kvinner er på vei over Stillehavet. I Amerika-koffertene har de pakket det de trenger for det nye livet: en hvit silkekimono til bryllupsnatta, fargerike bomullskimonoer til hverdagsbruk, kalligrafipensler, tynne ark med rispapir, små messingbuddhaer, elfenbensfigurer av reveguden. Stuet sammen nede på tredje klasse sammenligner de bilder av mennene de har brevvekslet med og nå skal møte. Men på kaia i San Francisco ser ingen den staute unge mannen som var på fotografiet. Han de skal gifte seg med er en fremmed, og det nye livet har ingenting med drømmene å gjøre.
"Buddha på loftet" er en fortelling om en generasjon kvinner som kom som postordrebruder til California på 1920-tallet. De må ta den mannen de får, slite som landarbeidere eller hushjelper. De føler seg på utsiden av samfunnet, mens barna deres raskt omfavner den amerikanske kulturen. Så kommer bombingen av Pearl Harbor i 1941, og både gamle og unge sendes til interneringsleire som potensielle landssvikere.
Forlag Oktober
Utgivelsesår 2014
Format Innbundet
ISBN13 9788249512003
EAN 9788249512003
Omtalt tid 1900-1945
Språk Bokmål
Sider 125
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
Et slag i magen av en migrasjonsfortelling. Les!
En liten perle! På forbilledlig få sider, med knappe, lite følelsesladede setninger, får forfatteren fram en hel gruppes skjebne i historien. Det fiffige fortellergrepet med å gjøre alt kollektivt fungerer veldig bra synes jeg og vekker pussig nok stor empati med enkeltpersonene. Avslutningen er tankevekkende og gjør at boka trekker paralleller til oss-og-dem-tankegang til alle tider og steder.
Julie Otsuka (f. 1962) er etterkommer av japanere og er vokst opp i California, USA. Hun debuterte i 2002 med romanen "When the Emperor Was Divine", og "Buddha på loftet", som utkom på engelsk i 2011, er hennes andre roman. Den utkom på Oktober forlag i år. Parallelt kom den som lydbokutgave på Lydbokforlaget, og det er denne jeg har lyttet til. Boka er meget prisbelønt kan jeg lese på Wikipedia.
I "Buddha på loftet" opplever vi verden sett gjennom øynene på noen postordrebruder fra de forlater Japan på begynnelsen av 1920-tallet , inntil de ankommer California, hvor de treffer sine ukjente ektemenn, som de frem til nå bare har brevvekslet med. De har forlatt sine familier og alt de har kjært, og ombord på båten deler de alle sine romantiske drømmer om det livet som de tror venter dem på den andre siden av Stillehavet. De skal snart komme seg ned på jorda igjen. Skjebnene som blir dem til del er likevel høyst ulike. De fleste kvinnene kjenner ikke igjen mennene de møter på kaia, noe som skyldes at mange av dem har sendt opp til 20 år gamle ungdomsbilder av seg selv. Ikke er de i nærheten av å være så velstående som de har skrytt av å være. De fleste eier rett og slett ikke nåla i veggen, og livnærer seg som jordarbeidere.
Enkelte av kvinnene - noen av dem er nærmest for barnebruder å regne, mens andre er godt oppe i 30 årene - møter menn som er gode mot dem - andre møter menn som ikke kan dette med kvinner, og som bare tar for seg av det de vil ha. Felles for de fleste er at de romantiske drømmene knuses. Det er nemlig hardt arbeid som møter dem - hardt arbeid fra morgen til kveld.
Jeg vet ikke helt hva jeg forventet da jeg begynte på denne boka, men jeg tror det må ha vært at jeg skulle følge en av postordrebrudene tettere enn de andre. I stedet presenteres kvinnene i form av et "vi" - for å fange mangfoldet blant kvinnene.
Fortellergrepet som forfatteren benytter bidrar til å dekke nær sagt alle eventualiteter på et område hvor det ellers ville vært fort gjort å falle ned på stereotyper og klisjéer. Jeg har aldri vært borti en lignende måte å fortelle en historie på, og ble rett og slett begeistret. Mangfoldet i historien(e) gjorde noe med meg.
"Barn
Vi la dem varsomt ned i grøfter og plogfurer og i vidjekurver under trærne. Vi la dem fra oss nakne på tepper, på vevde stråmatter i utkanten av åker´n. Vi plasserte dem i eplekasser og ammet dem hver gang vi hadde luket ferdig en rad. Når de var eldre og mer uregjerlige, hendte det vi bandt dem fast til stoler. Vi bant dem fast bak på ryggen midtvinters i Redding, og gikk ut for å beskjære vinrankene. Noen dager var det så kaldt om morgenen at ørene deres frøs og blødde."
Det er et beinhardt liv som beskrives, enten mann og kone jobber for andre eller på egen jord. De innhentes også av en slags hverdagsrasisme som innebærer at de aldri blir helt integrert i det amerikanske samfunnet, og dette topper seg for alvor da Japan går til angrep på Pearl Harbor. Den gamle velkjente amerikanske paranoiaen slår til, og de japanske mennene innkvarteres i tur og orden i interneringsleire fordi man uten videre antar at de sympatiserer med japanerne og derfor utgjør en potensiell sikkerhetsrisiko for landet. Forut for dette har også noen av familiene som har vært så heldige å skaffe seg egen jord, opplevd at avlingene og lagrene med mat blir brent ned og at de i realiteten ikke kan være trygge noe sted. De er ikke ønsket, og krigen merker dem for livet.
Jeg er veldig glad for at Lydbokforlaget valgte nettopp Bodil Vidnes-Kopperud som oppleser for denne boka! Stemmen hennes passer godt til denne historien, som er nesten poetisk i formen, der den kollektive historien om postordrebrudene rulles ut. Noen heldige, andre uheldige - men felles for alle er at de stort sett slet seg fullstendig ut i hardt arbeid. For de lykkelige var det til å holde ut, for de ulykkelige var det derimot nesten uutholdelig. Noen av kvinnene valgte derfor å forlate sine ektemenn, men møtte en ublid skjebne når det gikk opp for dem at dette landet ikke tillot oppløste familier. Det er heller ikke enkelt å skaffe seg et anstendig arbeid, og noen av kvinnene går til grunne i prostitusjon. Takket være et felles "vi" som går gjennom boka, belyses mange forskjellige kvinneskjebner, og bildet nyanseres ettertrykkelig. Fortellingen tippet aldri over i det sentimentale, selv om den i perioder er både besk og rasende, og kanskje også vel overtydelig. Jeg tenkte imidlertid at slik måtte det nesten bare bli, og at det originale ved måten historien(e) er fortalt på overskygget det meste! Mens jeg lyttet til denne historien, valgte jeg å høre mange sekvenser om og om igjen, og av og til savnet jeg papirutgaven slik at jeg kunne hatt ordene foran meg mens jeg leste. Jeg ble faktisk så begeistret for boka at jeg må skaffe meg papirutgaven - bare for å ha den!
Jeg anbefaler boka varmt!
Årets läsupplevelse hittills! Ett helt nytt sätt att berätta fleras historier på en gång. Tack för detta! Enda felet var att boken tog slut. Hade velat haft mer och vad hände sen? En för mig nästan helt okänd värld med de japanska familjerna under andra världskriget i USA. Vill ha meeeer!
Hundre historier i en, uten å miste tråden eller bli forvirrende eller upersonlig. Denne boken ligner ingenting jeg har lest før og på få sider gir den meg inntrykk av hvordan livet var for japanske kvinner som kom til USA på jakt etter lykken på 1920-tallet. Den er skrevet i vi-form, og vi følger ikke en av dem men alle. Språket er godt. Historien(e) er konsentrert og det blir aldri langtekkelig eller uinteressant. Jeg kunne lest den i ett strekk men måtte fordøye den litt underveis. En virkelig god bok på mer enn en måte.
Sterk historie. Håper den kan bidra til at vi lærer!
Denne boken på 123 sider viser at dersom forfatteren har et budskap/en god historie å fortelle, er antall sider ubetydelig. Boken er en lavmælt kollektiv fortelling med mange enkelthistorier som hver for seg kunne vært grunnlag for en bok, dokumentar eller fiksjon. Hadde det ikke vært for at jeg har for mange halvleste og uleste bøker på engelsk, mitt «bli bedre å lese engelsk-prosjekt» ligger brakk, hadde jeg kjøpt den første romanen hun har skrevet. Den kan kanskje fortelle om livet i interneringsleirene og livet etterpå. Link til et blogginnlegg jeg skrev etter å ha lest den
En sterk historie. les den!
Sterk historie, og jeg synes stilen i vi-form, den kollektive fortellingen var original og fungerte utmerket. Rytmisk og godt lest. Jeg har litt problemer med lydbokformatet noen ganger (det er ikke opplesers sin feil i dette tilfellet) , så det er mulig at jeg leser den på papir igjen senere. Grusomt å høre hvordan disse jentene ble behandlet. Dette var en form for menneskehandel, de var null verdt.
Andre gikk med hodet bøyd og forsøkte å unngå a bli sett. De gikk aldri på fest (de ble aldri invitert på fest). De spilte ingen instrumenter (de hadde ingen instrumenter). De fikk aldri valentinkort (de sendte aldri valentinkort). De likte ikke å danse (de hadde ikke riktige sko). De svevde spøkelsesaktig gjennom rommene, med nedslått blikk og bøkene klemt mot brystet som om de gikk i drømme. Snakket noen stygt bak ryggen på dem, så hørte de det ikke.
Noen av oss har en forkjærlighet for asiatiske bøker, og her er noen favoritter
Her legges alle bøker jeg har lest i 2014 inn. Et mål for i år er å lese mer skjønnlitteratur, for jeg begynner å bli lei av alle krimbøkene!
Kjører på med samme plan som tidligere, med å lese 52 bøker i året.
På jakt etter gripende lesing i unik innpakking? Disse bøkene har en poetisk skrivestil, samt en særegen form.
Satser på et bedre leseår enn 2013, som ble et år med alt for lite lesing. Finnes så mange bøker der ute jeg har lyst til å lese, så årets nyttårsforsetter må være å la Candycrush vike plassen til fordel for andre og mer givende gjøremål, som for eksempel lesing. Så får vi se når 2014 er over om jeg klarte å oppfylle fortsett mitt :)