Bokelskere.no

Det blir lydbok fra Audible denne gangen; My life as a Rat.

Beste bok-avstemingen.

Førsterunden i denne uhøytidelige rangeringen av favorittbøker viste som kjent en stor bredde. Bare et fåtall bøker fikk nok stemmer, minst to, til å få plass på kortlisten til neste avstemningsrunde.

Kortlisten består av:
1Q84 - Haruki Murakami
Beatles - Lars Saabye Christensen
Den fremmende / L’Etranger av Albert Camus
Dvergen av Pär Lagerkvist
Elskeren av Marguerite Duras
Hundre års ensomhet av Gabriel Garcia Márquez
Kairo-trilogien av Naguib Mahfouz
Kilden av Gabriel Scott
Markens grøde - Knut Hamsun
Mengele Zoo - Gert Nygårdshaug
Napolikvartetten av Elena Ferrante
Nattens brød av Johan Falkberget
Og dagen varer lenger enn et århundre av Tsjingiz Ajtmatow
På sporet av den tapte tid av Marcel Proust
To the Lighthouse / Til fyret - Virginia Woolf
Trolldomsfjellet av Thomas Mann
Verden av i går av Stefan Zweig
Øst for Eden av John Steinbeck

Før vi går til en ny avstemningsrunde for å få utpekt beste bok,vil jeg bare at vi forsikrer oss om at alle bøker med minst to stemmer er kommet med på lista. Er det noen titler som mangler? (Publisert 2.3.2022. Rettet 3.3.22).

Jeg foreslår denne gangen en bok av en av mine yndlingsforfattere, nemlig Joyce Carol Oates. (Flere andre her inne har også ytret hyllest til henne.) Foreløpig har jeg til gode å lese boka «Mitt liv som rotte», så jeg foreslår denne. Raseproblematikken i USA er sentral i handlingen. Her reises også spørsmål om familieloyalitet opp imot søken etter egen identitet.

Er bortreist og skriver fra mobil. Skriver derfor litt kortfattet nå.
Jeg har ikke lest noe av Helle Helle før, og visste ikke hva jeg gikk til. Valgte bevisst bort å lese om forfatteren på forhånd. Synes ofte det gir en interessant leseopplevelse å starte med blanke ark.

Jeg synes bruken av presens er spennende. Tiden er flytende. De korte kapitlene minner nesten litt om å lese dikt, her er et tydelig fokus. Hvert ord er valgt med stor omhu. Å lese romanen kjennes som å bla i et fotoalbum. Gode betraktninger over hverdagsligheter som likevel har stor betydning i et liv. Det kan ligge mye kjærlighet i små handlinger.
Må si jeg virkelig likte denne romanen, kommer nok til å lese flere bøker av forfatteren. Og så gjenstår det da å se om jeg blir like betatt av presens-bruken neste gang eller om dette er noe man man raskt blir mett på.

Hva kan være symbolikken bak den hyppige flyttingen? Vansker med å slo rot? Livets flyktighet?

Her er mine fem beste:

• Dsjamilja - Tsjingiz Ajtmatov
• Hundre års ensomhet - Gabriel Garcia Márquez
• Klosterkrønike - José Saramago
• Margfolket - Keri Hulme
• Nattens brød - Johan Falkberget

Jeg så også i en eller annen omtale denne forklaringa på presensbruken, og det gir mening?

Langt inn i boka var den uvant å lese, svært sjelden at så mye er utelatt, slik at du sjøl mer eller mindre må fylle "hullene". Men når jeg etter hvert kom inn i det så likte jeg det godt. I en annen omtale er det antyda at en bør lese boka på nytt, andre gangs lesing kan gi en enda bedre opplevelse enn den første. Så langt tror jeg ikke jeg går, har for mange andre bøker som jeg har lyst til å lese. Men kan tenke meg å lese andre bøker av Helle Helle en gang, kanskje Bob, eller den med de som treffes på joggeturer i skogen, den ville passe bra med mine fritidsinteresser!

Aftenpostens anmeldelse 12.2.22 av Helles nyeste bok på norsk Bob gir som tilleggsbonus en artig kommentar til felleslesningens De.

Jeg har lest ferdig. Som jeg har nevnt tidligere, så er det en tekst man må bruke mye av seg selv og sin fantasi i. Man må fylle ut det som forfatteren ikke forklarer. Jeg synes det var en spesiell teknikk, dette med å skrive fortid og nåtid i samme beskrivelse av handling. Litt usikker på hva slags effekt forfatteren mener man skal få av det? For meg betød det ingenting.

Dette er en historie om mor og datter. Om dårlig økonomi. Jeg ble også litt i stuss på hvorfor den unge damen takker nei til nesten all mat hun blir tilbudt. Tenkte litt på spisevegring, men så plutselig virket det som alt var normalt i matveien. Jeg synes det er vanskelig å konkludere en så enkel tekst, for her kan tolkningene tas i alle retninger. Datteren møter noen hele tia, voksne eller andre på egen alder. Men på et eller annet vis virker det ikke som det er sterke bånd noen steder. Kanskje med hennes mor, men med venner virker det ikke som hun har noen som er helt nær. Og når ei hun henger mye sammen med plutselig flytter tilbake til den gamle skolen sin, så kan det virke som det ikke er av noen betydning. Man skal kanskje ikke bestandig finne et tema i en bok? Jeg vil likevel si at jeg tenker ensomhet står sterkt i denne teksten.

Bokelskeres langliste over favorittbøker siste 125 år

Dette er den alfabetiske oversikten over bøkene som flere av oss som følger Bokelskere.no har foreslått vinteren 2022 som kandidater til «beste bok» utgitt etter 1897. Neste trinn var i tråd med tilsvarende utvelgelser å lage en kortliste på 20-25 titler. I svarrubrikken nedenfor kunne alle stemme på inntil fem boktitler som den enkelte mener var klare kandidater til å velges som «beste bok».

Det var også mulig å gi en slengstemme til favorittbøker som ikke sto på lista. Disse «slengerne» er tatt med i den reviderte lista nedenfor.

Inspirasjonen til denne avstemningen ble hentet fra en arikkel i New York Times 28.12.21. I en leseravstemning var To Kill a Mockingbird av Harper Lee utropt til «beste bok» utgitt siste 125 år.

Denne førsterunden ble avsluttet torsdag midnatt 24. februar 2022.

A

A Dance to the Music of Time av Anthony Powell
Alle dør alene av Hans Fallada
Alle tiders torsdag av John Steinbeck
Americanah - Chimamanda Ngozi Adichie
Animal farm / Kamerat Napoleon / Dyrenes gård - George Orwell
Anne fra Bjørkely - Lucy Maud Montgomery
Austerlitz av W.G. Sebald

B

Baron Wenckheim vender hjem - László Krasznahorkai
Beatles - Lars Saabye Christensen
«Besettelse» A.S. Byatt
Boktyven av Markus Zusak
Buddenbrooks av Thomas Mann

C

Charlotte Löwensköld av Selma Lagerløf
Christianus Sextus av Johan Falkberget

D

De fortapte spillemenn av William Heinessen
Den afrikanske farm - Karen Blixen
Den fremmende / L’Etranger av Albert Camus
Den lille prinsen - Antoine de Saint-Exupéry
Den siste rettferdige av André Schwarz-Bart
Deptford Trilogy - Robertson Davis
Der Weg zurück / Tider som fulgte - Erich Maria Remaque
Det vokser et tre i Mostamägg (del av serie) av Britt Karin Larsen
Det året Ricardo Reiss døde av José Saramago
Ditt fravær er mørke av Jón Kalman Stefansson
Ditte menneskebarn av Martin Andersen Nexø
Drep ikke en sangfugl - Harper Lee
Dsjamilja av Tsjingiz Ajtmatov
Du er så lys - Tore Renberg
Dublinere - James Joyce
Dvergen av Pär Lagerkvist
Døden i Venedig av Thomas Mann
Dødens uteblivelse av José Saramago

E

Egalias døtre - Gerd Brantenberg
Elskeren av Marguerite Duras
En bønn for Owen Meany av John Irving
En flyktning krysser sitt spor - Aksel Sandemose
En flåte av stein av José Saramago
En fremmed i mitt sinn av Ohran Pamuk
En halv gul sol av Chimamanda Adichie
Engelen på det sjuende trinn av Frank McCourt
1Q84 - Haruki Murakami
Et hus til Mr. Biswas av V.S. Naipaul

F

Fare, fare krigsmann av Marge Piercy
Farlig midtsommer av Tove Jansson
Ferdydurke av Witold Gombrowicz
Fluenes herre - William Golding
Forføreren av Jan Kjærstad

G

Guden for små ting av Arundhati Roy

H

Hellemyrsfolket - Amalie Skram
Hett blod av Irène Némirovski
Historien av Elsa Morante
Hotell New Hampshire - John Irving
Hundre års ensomhet av Gabriel Garcia Márquez
Hvetekorn av Ngugi Wa Thuingo
Hvitløksballadene - Yan Mo

I

Infinite Jest - David Foster Wallace
Innsirkling 1-3 av Carl Frode Tiller

K

Kain av José Saramago
Kairo-trilogien av Naguib Mahfouz
Kaptein Nemos bibliotek av P.O. Enquist
Keiseren av Portugalia - Selma Lagerløf
Kilden av Gabriel Scott
Klosterkrønike av José Saramago
Kreftavdelingen av Aleksander Solzjenitsyn
Kristin Lavransdatter av Sigrid Undset
Kvinnen med rødt hår - Ohran Pamuk

L

La meg synge deg stille sanger - Linda Olsson
Løgneren av Martin A. Hansen

M

Margfolket av Keri Hulme
Markens grøde - Knut Hamsun
Martha Quest av Doris Lessing
Mengele Zoo - Gert Nygårdshaug
Merkelig vær i Tokyo - Hiromi Kawakami
Midnattsbarn av Salman Rushdie
Monsignor Quijote av Graham Greene
Moon Palace av Paul Auster
Morgen i Jenin - Susan Abulhawa
Multelandet av Sara Lidman

N

Napolikvartetten av Elena Ferrante
Nattens brød av Johan Falkberget

O

Og dagen varer lenger enn et århundre av Tsjingiz Ajtmatow
Olav Audunssøn i Hestviken av Sigrid Undset
Om forlatelse av Ian McEwan
Om mus og menn av John Steinbeck

P

Pelle Erobreren av Martin Andersen Nexø
Pinnsvinets eleganse - Muriel Barberry
Prosessen av Franz Kafka
På sporet av den tapte tid av Marcel Proust

S

Salka Valka - Halldór Kiljan Laxness
Sigbrits bålferd - Bergljot Hobæk Haff
Sin egen herre av Halldór Kiljan Laxness
Skammen - Bergljot Hobæk Haff
Sommerboken - Tove Jansson
Spør støvet av John Fante-
S-trilogien (3 romaner) - Stig Sæterbakken

T

Thomas F’s siste nedtegnelser til almenheten av Kjell Askildsen
To the Lighthouse / Til fyret - Virginia Woolf
Tre kamerater av Erich Maria Remarque
Trolldomsfjellet av Thomas Mann
Trollvinter av Tove Jansson
Tvillingenes dagbok av Agota Kristoff

U

Uvennskap, vennskap, forelskelse, forlovelse, ekteskap - Alice Munro

V

Vargskinnet av Kerstin Ekman
Veien av Cormac McCarthy
Verden av i går av Stefan Zweig
Vi, de druknede av Carsten Jensen
Vinterbarn av Dea Trier Mørch
Vita brevis - Josten Gaarder
Vredens druer av John Steinbeck

Ø og Å

Øst for Eden av John Steinbeck
Åndenes hus - Isabel Allende

(Publisert 14. februar 2022, redigert 25.2.22 og 20.3.22)

Jeg har bare lest en bok av Helle Helle tidligere, men kjenner igjen den samme forteller-stilen. Det fortelles bare helt konkret hva som blir gjort og sagt, men sies lite om hvordan personene har det eller hvordan de føler seg. Det ligger noe usagt i teksten. Føles litt enkelt til å begynne med, men etterhvert så blir man likevel engasjert i det fordi noe settes i gang i egen fantasi.

Jeg har så vidt begynt og opplever at det er vanskelig å få tak på innholdet her. Sammensetningen av innholdet mellom setningene, og gjerne også inni setningen, virker ofte ulogisk, nærmest forvirrende,

Jeg fikk boka tilsendt i dag. Den er liten og tynn. Men etter raskt blikk på første side skjønner jeg at dette er noe som bør leses sakte. På radioen i dag ble det forresten snakket om forfatteren og hennes siste bok som også har noen av de samme personene.

Det har alt kommet inn flere gode forslag, men jeg foreslår likevel den nyeste boka (på norsk) til den danske forfatteren, Helle Helle, som jeg liker svært godt etter å ha lest to av hennes tidligere romaner. Tittelen er rett og slett De, utgitt på norsk 2019.

Etter hvert ble det stor aktivitet blant en del bokelskere for å svare på Haralds utfordring fra New York Times: Hvilken bok utgitt de siste 125 år er den beste? Jeg har nå saumfart boksamlinga mi uten å finne eksakt svar - kandidatene er jo så altfor mange. Dette er ei liste over mine nominerte, forsøksvis inndelt geografisk: Norden, Nord-Europa, Sør-Europa, Afrika, Asia, Nord-Amerika, Latin-Amerika og Oseania. Om jeg greier å sile ut en "vinner" fra hvert av områdene, vil vise seg.

Jeg vil foreslå en fersk bok som jeg gleder meg til å lese, Ditt fravær er mørke
av Jon Kalman Josefsson. Har lest mange av bøkene hans og jeg setter pris på mystikken og realismen i skjønn forening i hans historier.

Jeg har lyst å foreslå Harpesang av Levi Henriksen. Har hørt mye om hvor godt han skriver, blant annet av pappa som har møtt forfatteren flere ganger. Jeg har ikke lest en eneste bok av Henriksen enda, og synes nå det er på tide.

Avisa New York Times har spurt leserne om hvilken bok utgitt de siste 125 årene de regner som den beste. To Kill a Mocking Bird (Drep ikke en sangfugl) av Harper Lee kom på førsteplass i avstemningen. What's the best book of the past 125 years?

Hvilke bøker vil toppe en tilsvarende liste laget av norske bokelskere?

Dør ikke Paolo, den eldste sønnen, ung?

I kapittel 7, Fyrstens død, reflekterer fyrst Fabrizio:
"Hvorfor ville aldri Gud la noen få lov til å dø med sitt eget ansikt? For slik går det med alle, en dør med en maske for ansiktet; også de unge; også den soldaten med det tilsølte ansiktet; også Paolo, da han ble løftet opp fra fortauet med et fortrukket og krenket ansikt, mens folk løp gjennom støvet etter hesten som hadde kastet ham av." (Side 196, Den norske bokklubbens utgave)

Jeg er også ferdig med boka. Du har mange gode betraktninger rundt boka og innholdet, jeg er enig i det aller meste. Men jeg har nok et mer positivt syn på boka enn det du har. Jeg koste meg med denne underholdningsromanen, og lesinga gikk raskt unna. Jeg har sansen for denne typen bøker, som uten å være "tunge" og eller "vanskelige" likevel gir meg et innblikk i et annet samfunn og ei anna tid.