Bokelskere.no

Dette innlegget kosta meg litt penger:) Ble inspirert til å bestille en 1930 utgave i 3 bind. Sikkert også forkortet, men ikke så forkortet som de versjonene jeg har lest tidligere. Jeg ble også skuffa da jeg kjøpte en utgave av Jane Eyre for å oppdage at den inneholder ca 200 færre sider enn utgaver andre har omtalt. Synes også at det bør komme tydelig fram. Når det gjelder Hugo tror jeg de færreste i dag vet at originalen av De elendige er på 1900 sider. Da står forkortede utgaver i veien for originalverkene og det mener jeg gjør litteraturen mindre rik. Onkel Toms hytte har nå kommet i full versjon på norsk, det synes jeg er et bra initiativ.

Inspirert av en helt annen tråd her, der det ble gjengitt et sitat fra Victor Hugos Ringeren i Notre Dame, et sitat som jeg absolutt ikke kunne erindre å ha lest. Denne boka gjorde enormt inntrykk på meg i ungdommen en gang; jeg husker fremdeles følelsen av avmakt og sorg for både Esmeralda og Quasimodo. Først nå demrer det for meg at jeg må ha lest en "tilrettelagt" utgave av verket. Nå må jeg visst jakte på en ubesudlet utgave av både denne boka og flere.

Hva synes dere andre bokelskere om at seriøse verk gis ut i slike "leservennlige" utgaver?

Det var fint å høre...jeg skal lese (lytte) denne, har lest de fleste av hennes tidligere og jeg synes hun har en utrolig fin tone i romanene sine; og de virker gjennomarbeidet...."dyktig håndverk".

Ei spesiell bok om ekteparet Jon og Siri, barna deres Alma og Liv og hvordan barnepiken Mille sin inntreden noen sommermåneder påvirker livet deres.

Linn Ullmann har et utrolig godt grep om personskildringene i romanene sine. Å formidle tanker og følelser slik at vi som lesere virkelig tror på personene, klarer å sette oss inn i deres tilværelse og situasjon, - hele veien. Og historien er så sår, så vanskelig, så vond. Her får du servert mord, men hvem morderen er betyr lite. Utroskap og løgn, kjærlighet og savn, humor og spenning. Om jeg skulle ønske jeg kunne skrevet en bok i mitt liv så måtte det være denne! Ikke en eneste overflødig setning, ingen malplasserte ord, - det hele er bare så perfekt!

Jeg pleier aldri å gi terningkast, men dette er en av de beste bøkene jeg har lest på lenge!

Eboka har et problem papirbøkene ikke har, og DRM gjør det problemet verre: Når jeg flyttet hjemmefra pakket jeg alle mine barne- og ungdomsbøker i esker. Nylig pakket jeg dem ut igjen, slik at datteren min kan få glede av dem. Alt jeg trengte å gjøre var å åpne esken og ta ut boka og begynne å lese. Overbevis meg om at teknikken i forhold til digitale bøker (og filmer og musikk) NOENSINNE kommer til å gjøre det like enkelt for meg å "glemme" filene i 20 år eller mer for så å ta dem fram igjen.

Jeg anser alle "kjøp" jeg gjør av digitalt innhold som leieavtaler med en potensiell sluttdato. Fremtiden kan selvsagt bevise at jeg tar feil, men vi er ikke der ennå (og musikk, som ligger årevis foran bøkene er ikke der, heller).

For meg er bøker et vindu til hvordan andre mennesker ser på verden. Altså ikke nødvendigvis verken en virkelighetsflukt eller "vise oss tilværelsen slik den egentlig er".

Fornorsking kan skje på flere måter. En av dem er å oversette, slik islendingene gjør. En annen er den du foreslår: beholde uttalen og endre stavemåten. En tredje svært vanlig måte er å beholde stavemåten og uttale ordet på norsk. Fransk regi kan dermed uttales med g-lyd, som i nostalgi, magi, elegi, trilogi, ideologi, kirurgi, allergi, osv osv i det nesten uendelige.

Et alternativ til fornorskingen i dette tilfellet er at folk kan lære seg å lese, slik at vi slipper å høre "sør" uttalt som "sjør".

Til den siste "skolemester-regelen" din er det vel bare å innse at den etter hvert er nokså utdatert. Sjikane, sjikt, sjimpanse, sjiraff, sjirting, sjingel, sjy er helt korrekt norsk rettskriving. Så hvorfor ikke resji?

Det begynte å bli kjedelig med Charlotte Isabel Hansen, men jeg klarte å karre meg gjennom den. Med Pixley Mapogo toppe det seg med intetsigende, uinteressant og rett og slett irriterende språk, innhold og dialoger. Den ga meg ingenting, og jeg måtte faktisk bare legge den fra meg. Sorry, Jarle.

En nær og god kamerat av meg har aldri lest en bok. Han har aldri vært interessert i bøker. Av tekst så er det kun Pondus som virker forlokkende på han :)

Han er en smart og spennende personen og det er alltid interessant å diskutere med han. Han er filmelsker og ser veldig mye film og da spesielt alt innen historie.

Man blir ikke nødvendigvis mer interessant selv om man leser bøker :)

Gratulerer med debut :) Så spennende :) Du må huske å registrere boken her inne ;-)

Ikke alle som hár eller ønsker FaceBook. Selv fikk jeg fullstendig nok av hele stedet. Ble så überlei av folk som bruker stedet som en klagemur og lirer av seg all verdens evinnelige syting, klaging og frustrasjoner, og andre igjen som skryter uhemmet om sin fantastiske hverdag med vin, solskinn og flere hundre gjøremål fra morgen til kveld... ^..^ Tok helt pusten ifra meg ...

Jeg har stor respekt for Ketil Bjørnstad, både som person og forfatter.

Men når det gjelder hans "lesing" av Anders Behring Breivik, så leser han som fanden leser bibelen.

Breivik har "tilstått" at han har brukt dataspill for å trene seg opp til ugjerningen. Derfor er må vi snarest se på hvordan vi bruker dette mediet, for det kan umulig være bra for oss. Krimbøker og TV som forteller om/viser ugjerninger er heller ikke bra for oss.

Når man leser "manifestet" til Breivik, med alle feil og misforståelser, hvorfor skulle Breiviks påstand om at dette var vellykket trening, få være en SANNHET?

Når jeg leser "manifestet", og Breivik forteller at han er "den sterkeste mentale personen han kjenner" så kjenner jeg en trang til å le. De fleste av oss nedjusterer vår oppfatning av oss selv som verdensmestre og superhelter lenge før vi passerer 30.

Når jeg leser Breiviks ide om at politiet kom til å skyte ham, sånn at han kanskje døde, og om ikke ville møte verden fra sykesengen, og holder dette opp mot virkeligheten hvor Breivik slapp våpenet så snart en politimann snakket til ham...

Når jeg leser religionskritikken hans, hvor Breivik som "belest" ikke engang har fått med seg at muslimer og kristne faktisk tilber den samme guden...

Breiviks handling er avskyelig. Breiviks handling ville ikke kunne forsvares selv om "manifestet" virkelig hadde vært et dokument verdig å studere.

Men å begynne å tro på DELER av manifestet, når resten av det fremstår som et rent fantasiprodukt, det er heller ikke løsningen.

Jeg er dessverre redd for at vi kommer til å få en storm av SYNSERE som av en eller annen grunn MÅ fortelle oss hvordan vi, med deres metorder, kan sørge for at dette ikke skjer igjen.

Jeg skulle ønske de hadde rett, men de vil ta feil om de velger sånne lettvinte løsninger.

Lurer på om noen her inne har lest Umberto Eco, liker hans litteratur (eller ikke)? Noen setninger med begrunnelse hadde jeg satt pris på. Prøvde å lese han for noen år siden, men ga opp. Noen som mener han er verdt et nytt forsøk? Foruten Rosens navn, hva bør være første Eco bok? Årsaken til at jeg ga opp var forresten at jeg ikke forstod noen ting av det jeg leste, men har desverre glemt tittelen.

Charles Bukowskis selvbiografiske roman om oppvekst og utvikling til å bli en skikkelig drukkenbolt og etter hvert forfatter og kultfigur.
Med sitt frodige og tøffe språk beskriver han sine opplevelser i oppveksten, og det passer til de begivenheter han er med på og opplever.
En frodig og kraftfull bok som falt i smak, derfor vil jeg finne fram til mer av hans forfatterskap.

Litt flåsete sammenligning: Hvilke farger bør et maleri ha?
det kan jo være litt intimiderende å gi seg i kast med en bok på 500+ sider, men jeg synes det er litt urettferdig mot bøker å skulle velge på bakgrunn av sideantall. En bok bør være så tykk at den rekker å bli ferdig.

Neinei, avslutningen var altfor dårlig.

Det begynte så spenstig med Bøddi som anarkistisk bølle alene mot alt og alle. Etter at han mista sin mor gikk det beint nedover med han og handlingen forøvrig.

Bøddi som anser seg sjøl som den eneste sannhetssøkende personen igjen blant de chips-spisende og såpekonsumerende islendingene. Som freser og skjeller ut alle på bloggen sin. Og så plutselig blir han far. Trur han i allefall. Alt rakner for han da det viser seg at det ikke er hans barn allikevel. Og i og med at dette skjer i samme momang som mora hans dør, får han et slags sammenbrudd.

Utrulig hva middelaldrende menn kan finne på når de har sammenbrudd. Denne karen drar på tvers av Island pr. hest. Midt på hovedvegen. Og prater kryptisk om revolusjon.

Det ender med blodbad der han dreper sin bror og så blir drept sjøl.

Forsto ikke helt denne slutten. Er det nok et eksempel på at forfatteren har hatt for dårlig tid til deadline eller mener han noe med dette?

For øvrig en artig bok, må jeg si. Men av de tre jeg har lest av denne forfatteren, likte jeg best "Håndbok i husstell for leiemordere".

Oppdatering 16. august 2011: Det finnes nå også en tråd med leseplan for DQ del II, med oversikten over bolkinndelingen av den oppfølgeren som Cervantes ga ut i 1615, og som skal samleses høsten 2011.

@@@

Det er tydeligvis mange bokelskere som har lyst til å lese Cervantes' Don Quijote sammen - det kom tydelig frem i denne tråden! Så flott! Etter å ha foreslått et opplegg i den tråden (deriblant hvordan vi kan dele opp bokens første del (av to) i "lesebolker"), og ikke registrert noen protester, går jeg ut fra at vi har en felles plan - som vi eventuelt får justere underveis om nødvendig. Altså:

LESEPLAN (2011) - DEL I

• Leses til 1. mai:
  Forfatterens forord til leseren (5 sider)

• BOK I (åtte kapitler - 40 sider)

• Leses til 8. mai:
  Bok I, kap I-V (20 sider)

• Leses til 15. mai:
  Bok I, kap VI-VIII (20 sider)

• Leses til 22. mai:
  BOK II, hele (seks kap - 31 sider)

• BOK III (tretten kapitler - 110 sider)

• Leses til 29. mai:
  Bok III, kap I-V (32 sider)

• Leses til 5. juni:
  i Worren: kap. XX-XXV (i Wordsworth Classics: Bok III, kap VI-XI) (38 sider)

• Leses til 12. juni:i Worren: kap. XXVI-XXVII (i Wordsworth Classics: Bok III, kap XII-XIII) (20 sider)

• BOK IV (tjuefem kapitler - 186 sider)

• Leses til 19. juni:
  i Worren: kap XXVIII-XXXI (i Wordsworth Classics: Bok IV, kap I-IV) (34 sider)

• Leses til 26. juni:
  i Worren: kap. XXXII-XXXV (i Wordsworth Classics: Bok IV, kap V-VIII) (39 sider)

• Leses til 3. juli:i Worren: kap. XXXVI-XXXVIII (i Wordsworth Classics: Bok IV, kap IX-XI) (12 sider)

• Leses til 10. juli:i Worren: kap. XXXIX-XLI (i Wordsworth Classics: Bok IV, kap XII-XIV) (28 sider)

• Leses til 17. juli:
  i Worren: kap. XLII-XLIV *(i Wordsworth Classics: Bok IV, kap XV-XVII)* (18 sider)

• Leses til 24. juli:
  i Worren: kap. XLV-XLIX *(i Wordsworth Classics: Bok IV, kap XVIII-XXII)* (23 sider)

• Leses til 31. juli:
  i Worren: kap. L-LII *(i Wordsworth Classics: Bok IV, kap XXIII-XXV)* (23 sider)

• Og dermed har vi lest hele del I av Don Quijote!!!

@@@

Leseplan for del II - setter vi ikke opp nå. Vi ser an hvordan det går med lesingen av del I først.

Forskjellige utgaver Noen leser på norsk, noen på engelsk - og noen til og med på spansk! Vi forholder oss derfor ikke til sidetall i leseplanen. Sideantallet som er angitt i leseplanen, refererer seg til min utgave fra Wordsworth Classics - dere med andre utgaver får ta det som et omtrentlig anslag.

Rom for endringer Leseplanen kan naturligvis justeres underveis, dersom det er et flertall for det. Jeg håper også at planen gir rom for fleksibilitet - noen ganger kan det passe å ta en Don Quijote-fri uke, og da bør det være mulig å "ta igjen" de andre uken (før eller) etter, om man har lyst. Vi har jo så mye annet som også skal leses (eller utrettes ellers...)!

Hvem leder DQ-prosjektet? Synes det var på sin plass å avklare roller her også, jeg - OK? Jeg (=annelingua) har påtatt meg å lodde stemningen for prosjektet, og å sette opp leseplanen. Det betyr at det er meg som har redigeringsherredømme over denne trådstarten også, inkludert leseplanen som er satt opp her. Men ellers synes jeg det må være fritt frem for alle som har lest en bolk, å åpne en tråd for å diskutere bolken.

Diskusjoner om bolkene Setter opp noen kjøreregler her også, jeg - som et forslag, si i fra om dette bør justeres!

• Ny diskusjonstråd for hver bolk.
• Diskusjonen må startes i seksjonen "Om litt av hvert"
• "Bolke-tråden" gis overskrift etter oppsettet "Don Quijote, del I: Bok X, kap Y-Z" - så vi i ettertid kan holde trådene fra hverandre. (Jeg ser for meg at jeg vil legge lenker i leseplanen ovenfor til de enkelte bolketrådene etter hvert...)
• Bolketråden kan med fordel ha en lenke til denne leseplanen i startinnlegget...
• Alle kan starte en bolketråd
• Vi åpner for diskusjon av ny bolk hver søndag

@@@

Ser dette greit ut, folkens? Si i fra - dette skal være et fellesprosjekt!

:-D

Denne tråden har sitt utspring i gjentatt bruk av ordet objektiv i forumets diskusjonstråder, og mine øyebryns påfølgende ferd mot senit (som skal markere at jeg er litt oppgitt). For hva avhenger egentlig objektive kvaliteter i litteraturens (her kunne jeg like godt skrevet kunstens) verden av? En Gud. Og ikke bare det, men en guddommelig instruksjonsbok som forteller oss hva som er bra litteratur og ikke (den ville antagelig vært full av kjedelige moralske føringer). Videre måtte vi ha anerkjent denne høyere maktens uomtvistelige bedømmelsesevne. Personlig tror jeg ikke det eksisterer noen høyere makt, jeg tror heller ikke at en slik entitet ville ha gitt oss noen fasit på kunstens store spørsmål, og til slutt ville jeg heller ikke stolt på dømmekraften eller guddommeligheten til et vesen som lar barn bli drept i hopetall hver eneste dag, paradis ved veiens ende eller ei. Nok om det. Objektivitet er om ikke i alle henseender, så i alle fall i denne konteksten en umulighet, er første påstand.

Gud er død, alt er tillatt, og postmodernismen entrer banen: forvirringen hersker, og i skyggene, uuttalt, men allestedsnærværende, i det enkelte sinn og i den kollektive bevissthet, truer verdiregresjonen med å rive i stykker alt. Som en uunngåelig bieffekt, og antagelig også på grunn av det faktum at folk er gjennomgående bedre utdannet enn før og ikke tillegger forfatteren den samme autoritet, så får vi "forfatterens død"; I det forfatteren gir fra seg et verk, så har han eller hun ingen myndighet over det, mottakeren står fritt til å lese i verket akkurat hva man ønsker. Entrè: 1200 bind med vidt forskjellige tolkninger av Kafkas forfatterskap, for å ta et eksempel.

Hva nå? Hva er nå god litteratur?

Jo, nå blir det dramatisk.

Kan vi leve med denne relativismen som utgangspunkt for diskusjon om litteratur? Tidligere har vi hatt diskusjoner omkring konfliktskyhet og bruken av "smaken er som baken", som de fleste av oss ble enige om at var uønsket, men uansett tar vi jo den andre i hånda etter å ha fått presset ut noen mer eller mindre gode argumenter, og sier: "jo, jeg skjønner hvorfor du ser det slik". Er dette nok, eller er dette bare verdiregresjon i praksis? Har vi som oppegående bokelskere et ansvar? For selv om objektivitet ikke er umulig, er det klart at noe i oss, kall det fornuft eller hva du vil, gjør at vi kan komme frem til kollektive forståelser av hva som beriker oss som mennesker og ikke. Vi er i besittelse av de samme redskaper for meningsdannelse. Selv om enkelte mennesker åpenbart har hatt større definisjonsmakt enn andre, så er det nok likevel derfor Shakespeare består i dag. Og i dag er vi langt flere som er med i denne prosessen, kanoniseringsprosessen.

Så hvordan skal vi diskutere litteratur, med dette i mente? Må vi ha større takhøyde, mer fyr og flammer? Kan det være tillatt å ta til motmæle og hardnakket stå på sine forhåpentligvis velfunderte argumenter dersom man ser at intetsigende litteratur hylles? Bør man gjøre det?

Er denne konfliktskyheten som man i riktignok uskyldig målestokk ser her på forumet, en forlengelse av individualismen? For hver enkelt av oss kan jo ha gode opplevelser med litteratur uten at vi trenger å bry oss med andres meninger, vi trenger ikke å bry oss om den kollektive meningsdannelsen, men hva står igjen da? Samfunnet ble til på grunn av erkjennelsen av et slikt ansvar, og alle gode forfattere vil si noe som berører og på en eller annen måte beriker allmennheten, vil jeg påstå.

Objektivitet er umulig, men kanskje har vi et ansvar for å fylle tomrommet som oppstår.

Jeg er fullt klar over at jeg tar dette mer seriøst enn de fleste, og jeg vet ikke helt hvor jeg vil, men det kunne vært spennende å høre om noen andre har gjort seg opp tanker om dette.

PS: Ønsker ikke at dette skal bli en religionsdebatt. Ta det et annet sted. Og selv om man tror på Gud så kan man nok si seg enig i flere av premissene jeg har skissert opp.

Da kan jeg rope "ferdig"! Jeg er ikke enig i at boken er for lang, for kverningen om og om igjen på de samme tingene er vel for å vise hvordan hun strever med de valgene hun tross alt tar. Og det er vel no vi gjør når vi vet at noe er "galt" til tross for at vi har veldig lyst på det....vi rekonstruerer og omdefinerer virkeligheten til vi tror på det selv? Om og om igjen...Men jeg lurer på en ting: når hun er en person som har så veldig behov for kontroll - hun liker ikke overraskelser - er det da troverdig at hun kjeder seg så lett - har så behov for forandring??? Og kjedsomheten/behovet for forandring - er ikke det noe av drivkraften hennes? Hun har en god driv i språket sitt og fortellingen. Likte måten hun hadde bygget opp historien.

Hele debatten har jo blitt dratt ned et fordummende blindspor. Og den verste synderen i så måte synes jeg er Heger.
Om vi skjærer bort blendende og provserende fremstillinger av "det typiske kulturmennesket", så oppfatter jeg at vi står igjen med spørsmålet om et litteraturhus i Bergen først og fremst skal rette seg mot konsumenter eller produsenter av kunsten. Og det er jo et relevant spørsmål.

Heger fordummer hele debatten synes jeg. Hvis vi ser på kronikken som Espedal sparket igang dette med, så synes jeg han kan leses uten å la seg provoseres nevneverdig. At Espedal gjør seg dårligere i muntlig diskusjon, og går i Hegers feller er jo synd. Men la oss ikke gjøre det samme!

Jeg har hatt bøkene til Tomas Espedal på listen over dem jeg har hatt lyst til å lese, men har nå fjernet dem! Jeg har ikke lyst til å lese bøkene hans, når jeg vet hvilken forakt han har overfor de "kundene" som er som meg! Se f.eks. her!