Ei spesiell bok om ekteparet Jon og Siri, barna deres Alma og Liv og hvordan barnepiken Mille sin inntreden noen sommermåneder påvirker livet deres.

Linn Ullmann har et utrolig godt grep om personskildringene i romanene sine. Å formidle tanker og følelser slik at vi som lesere virkelig tror på personene, klarer å sette oss inn i deres tilværelse og situasjon, - hele veien. Og historien er så sår, så vanskelig, så vond. Her får du servert mord, men hvem morderen er betyr lite. Utroskap og løgn, kjærlighet og savn, humor og spenning. Om jeg skulle ønske jeg kunne skrevet en bok i mitt liv så måtte det være denne! Ikke en eneste overflødig setning, ingen malplasserte ord, - det hele er bare så perfekt!

Jeg pleier aldri å gi terningkast, men dette er en av de beste bøkene jeg har lest på lenge!

Har aldri vore frista til å lese Linn Ullmann - av ein eller annan merkelig grunn. Men sidan boka har fått så mykje fin omtale, vart gåvekortet mitt brukt på denne i dag. Håper at også eg vil sitte igjen med ei positiv oppleving. :-)

Kjekt om du gir en tilbakemelding etterpå:-)

Hm - må nok erkjenne at denne ikkje svarte heilt til forventningane......(som var til dels høge etter alle dei positive kommentarane i denne tråden..).
Historia om Jon, Siri og dei to barna deira Alma og Liv + Jenny er ei sterk historie om kommunikasjon, eller tvertimot, kanskje - ein total mangel på kommunikasjon.....og det opplevde eg som det berande, det gjennomgåande i romanen.
Minuset for meg er regien, med dei mange skifta i synsvinkel og forteljarstemmer, og spesielt delane med Mille. Synest også at (mellom anna) Alma sine vanskar og frustrasjonar virkar noko uferdige, eller ubesvarte......Og at Irma skulle ha så stor makt over Jenny og Siri - eg finn det lite truverdig. (men, kanskje eg er naiv?)
Men - skrive, det kan ho! Spesielt siste halvdelen engasjerte. Eg enda opp med terningkast 4. :-)

Ser jo ut som du har fått mye ut av denne likevel...selv synes jeg regien og skiftningene fungerte bra; også dette at ikke alt lå slik helt opp i dagen...det er realisme det. Har strødd noen tanker om denne i bloggen da vi leste den i litterarur-forumet.

Kjekt at du kom med tilbakemelding! At vi ikke har samme opplevelse av boka får vi leve med, men terningkast 4 var nå ikke så helt galt da.

På en måte skjønner jeg det, hvorfor skal man lese en bok bare fordi forfatteren er født med et kjent navn, tenkte jeg. Men mye av det hun skriver rører ved noe i dypet av det temaet hun tar opp, og jeg synes også hun har vokst som forfatter fra de første bøkene.

Godt sagt! Dette var virkelig en "sidevender", for å si det på godt norsk. Glimrende skildring av hvor vanskelig kommunikasjon kan være. Ingen kjenner et annet menneske "ut og inn" når alt kommer til alt.

Helt enig,holder på med den nå,synes den er klok psykologisk sett,den inneholder også både livets alvor,og humor.

Hørte Linn Ullmann fortelle om hvordan hun arbeidet med denne boka. Ble mektig imponert over hvor grundig hun var. Boka hennes grep meg, og jeg greide ikke legge den fra meg. Nå tror jeg at jeg må lese hennes tidligere bøker om igjen.

I likhet med deg elsket jeg denne boka! Her er min omtale:

Mesterlig av Linn Ullmann!

Linn Ullmann (f. 1966) har tidligere utgitt bøkene "Før jeg sovner" (1998), "Når jeg er hos deg" (2000), "Nåde" (2002) og "Et velsignet barn" (2005). Selv har jeg kun lest "Nåde", en bok jeg - for å være ærlig - ikke hadde særlig sansen for, og jeg har også prøvd meg på en av de andre bøkene hennes uten at jeg fikk lyst til å fullføre. Med denne bakgrunnen satt det faktisk litt langt inne hos meg å gi meg i kast med hennes nyeste bok "Det dyrebare". Og så ble jeg altså så bergtatt fra første side at det var en pine å måtte gå på jobb innimellom lesningen ... Min påstand er at "Det dyrebare" er stor, stor litteratur!

I bokas åpningsscene befinner vi oss på Mailund, Siris barndomshjem. Det er 15. juli 2008, og Siris mor, Jenny, fyller hele 75 år. Dette har Siri bestemt henne for at hun skal feire, selv om det siste Jenny i grunnen ønsker er oppmerksomhet på denne dagen ... Om det er trass eller angst som er årsaken til at Jenny bestemmer seg for å begynne å drikke igjen, tørrlagt alkoholiker som hun har vært de siste tyve årene, skal være usagt. Men saken er den at "takken" Siri får for å ha stått på hodet i dagesvis for å lage tidenes mest fantastiske bursdagskalas for moren, er at moren drikker seg snydens dritings på selve dagen ...

I forbindelse med opptakten til det store selskapet, presenteres vi i tur og orden for familiemedlemmene. Siri driver to restauranter og er travlere enn travlest det meste av tiden. Ektemannen Jon er forfatter, og han holder på med å skrive tredje bind i en triologi. Skjønt skrive og skrive ... Er det noe Jon ikke gjør, så er det å skrive ... Han har nemlig fått skrivesperre, og jo mer han anstrenger seg for å taste ned bokstaver på PC-skjermen, dess mindre får han til. I stedet legger han mye energi ned i å late som han skriver - ikke bare overfor sin kone, men også overfor forlaget som han snart har mottatt sånn ca. 1 million kroner for i forskudd. Han er notorisk utro mot sin kone, som i realiteten forsørger ham, og som ikke kan la være å påpeke dette når det går en kule varmt mellom dem.

Ekteparet har to barn, Alma og Liv. Og de har ansatt Mille til å passe på barna, samt til å få unna litt husarbeid denne sommeren. Mille er en vakker ungpike på 19 år, og det er ikke til å komme forbi at Jon synes hun er ungdommelig frisk og deilig ... Familien har for øvrig hunden Leopold, som begynner å dra på årene.

Så er altså dagen der hvor Jenny skal feires - en dag som skal snu opp-ned på hele familien. For i løpet av selskapet blir Mille sporløst borte. På baksiden av boka er det som videre skjer så ypperlig sammenstilt at jeg finner grunn til å sitere dette:

"Milles forsvinning og uvissheten om hva som skjedde, preger alle som var berørt av henne. Gradvis avdekkes en historie om kjærlighet og grådighet, om hemmelige liv og smertefulle forbindelser. Linn Ullmann har skrevet en besettende, beksvart og humoristisk roman om sorg og overlevelse, om en familie som blir offer for sine egne hemmeligheter og om en brutal forbrytelse."

Etter som tiden går etter forsvinningen, begynner Milles mor å sende Jon plagsomme tekstmeldinger, og spørsmålet er hva Jon egentlig vet om Milles forsvinning. Og hva med datteren Alma, som endrer adferd radikalt og som setter seg og familien sin i store vanskeligheter? For ikke å snakke om Jenny selv, som var ute og kjørte i fylla den skjebnesvangre natta, og som i en tilstand av tiltagende demens begynner å snakke om det som skjedde i usammenhengende bruddstykker ... To år etter dukker liket av Mille opp, nedgravd i skogen like ved Mailund ...

Det er ikke ofte jeg opplever å bli sugd inn i en bok fra første side, men det gjorde jeg denne gangen. Utviklingen i historien, som til forveksling noen ganger kunne minne om en kriminalroman, tok tak i meg fra første stund, og det var rett og slett vanskelig å legge boka fra seg - selv om jeg selvsagt måtte det.

Det er et bilde av en temmelig dysfunksjonell familie som tegnes, og det er mange lag i historien som forfatteren kunne ha gjort enda mer ut av, om det var det hun hadde ønsket. Bl.a. er det en del psykologiske aspekter ved historien som kunne vært flere studier verdt. Som forholdet mellom Siri og Jenny - hvor Siri aldri har fått det hun ønsket fra moren, som hele livet indirekte har bebreidet henne for brorens drukningsdød. Som forholdet mellom Siri og Jon og hans utroskap. Som relasjonen mellom Siri og hennes egne døtre, særlig til tenåringsdatteren Alma, som etter Milles forsvinning flipper totalt ut og gjør de mest utrolige ting. Som Milles mor og hennes hang til å sende bebreidende sms´er til Jon ... Uten noen gang å bli overfladisk sveiper imidlertid Linn Ullmann fra tema til tema, og det på en så humoristisk måte at det hele nesten tippet over til å bli farseaktig. Men så ble det likevel ikke det.

Aller best likte jeg bokas språklige kvaliteter, og dessuten de glitrende personkarakteristikkene. For å sitere en anmelder i Dagbladet 21.11.2011 - "Det finnes knapt én slapp setning i denne romanen, som er en solid, og også vakker tilføyelse til et særpreget forfatterskap." Språklig og litterært er dette en sterk roman som jeg mener fortjener toppkarakter - terningkast seks! Og så spørs det om jeg ikke må gi forfatterens tidligere bøker en ny sjanse.

Terningkast seks ja uten tvil! Denne boka hadde alt og i likhet med deg, kaster jeg meg nå etterhvert over Ullmanns tidligere bøker.

Er sååå enig med deg, ble helt fengslet av denne boka. Fantastisk skrevet av Ullmann. Jeg klarte ikke legge fra meg denne og likte boka fra start til slutt. Dette er en sekser, ingen tvil:-) Den anbefales selvfølgelig.

Du har sagt det meste som er å si om "Det dyrebare", Rose-Marie.
Linn Ullmann formidler ensomhet, følelser, sårbare temaer og vanskelige familierelasjoner på en mesterlig måte.
Jeg har i motsetning til deg lest alle Linn Ullmanns tidligere bøker unntatt "Nåde". Jeg syns hun skriver fantastisk bra. Glad for å se at flere setter pris på bøkene hennes. Skrivestilen hennes minner meg litt om Siri Hustvedts. Det er noe med det å gjøre personene i boka meget overbevisende realistiske.

Nå er også jeg ferdig med denne boka. Jeg tror den kommer til å sitte i ryggmargen en god stund. Handlingen er spennende og troverdig og språket er helt strålende. En skikkelig pageturner, den kan vel nesten kalles en psykologisk thriller, ihvertfall er det spenning hele tiden som gjør at det er vanskelig å legge den fra seg. Den får 5 stjerner av meg!

Da var Linn Ullmann hos Brenner da (03.12.2014), positive kritikker med lansering av boken i USA, omtalte denne i 2012 og ga den faktisk terningkast 6, vakkert skrevet og mye "dybdepsykologi" i denne. Reading Randi

Du allverden! Må nok revurdere Linn Ullmann. Foreløpig har 1 eller 2 bøker av henne (ulest). Akkurat nå har jeg bestilt etter å ha fått et tilbud jeg ikke kunne takke nei til - 19 bøker av Graham Greene.

Vil absolutt anbefale deg å gi Linn Ullmanns tidligere bøker en sjanse! Har alltid likt bøkene hennes veldig godt og synes hun hører med i toppsjiktet blant norske forfattere! Jeg har lest de ovennevnte med unntak av "Nåde". "Det Dyrebare" har jeg hatt på skal-lese lista mi siden jul nå, og jeg bare Gleder meg til å få begynt på den!

Jeg har lenge ment at Linn Ullmann er en av norges beste forfattere og med denne boken bekreftet hun dette synes jeg.

Akkurat ferdig med denne. Så enig med deg...ga en 6-er jeg også. Utrolig velskrevet, og genial komposisjon. Det "forsoningsmåltidet" til slutt var en nydelig avslutning på romanen..tankevekkende, og den ga håp...

Jeg er akkurat ferdig med boka, og likte den veldig godt. Nesten litt vemodig å bli ferdig med den. Tror jeg skal lese de andre bøkene til Linn Ullmann. Jeg leste den første da den kom ut, men de andre fikk jeg aldri begynt på.

Jeg er enig i at denne var veldig god. Jeg har ikke brydd meg om Linn Ullmann tidligere, men nå lurer jeg på om jeg må lese noe om igjen for å se om det kanskje var meg og ikke boken det var noe galt med for noen år siden.

I Det dyrebare er det virkelig vanskelige, vonde familieforhold over flere generasjoner. Mille får stor betydning, det er jeg enig i, men samtidig tenker jeg at her var det noen skakkjørte og til dels dysfunksjonelle relasjoner også før hennes tid. En virkelig god bok som overrasket meg positivt.

Jeg har vært inne på de samme tanker som deg: Jeg har faktisk lyst til å lese de første bøkene av Linn Ullmann om igjen.
Jeg kan ikke huske at DE fenget meg i like stor grad som Det dyrebare, både når det gjelder språk og innhold.
Jeg ble veldig imponert over det sprudlende og frodige språket. Veldig flott og uventa formuleringer mange ganger, synes jeg. Jeg er enig med en annen her på tråden: Jeg skulle ønske jeg kunne formulere meg slik!
Boka anbefales!

Har nå sett litt på kommentarer her inne om hennes tidligere bøker, og de er jo ganske lunkne en del av dem. Vi får se når jeg evt. gjør et nytt forsøk - det er jo alltid så mye annet ulest som frister også. Men akkurat denne - Det dyrebare - den anbefaler jeg gjerne.

Har også nylig oppdaget Linn Ullmann. Kjøpte Et velsignet barn på Mammut for noen år siden og ble veldig begeistret for denne boken, men hennes siste - Det dyrebare er enda bedre, en klasse for seg. Har gått til innkjøp av Nåde som jeg er veldig spent på. Skal virkelig følge Ullmann videre.

Nåde synes jeg var veldig fin og innsiktsfull...og det er sannelig Det dyrebare også. La noen tanker om den i bloggen.

Enig i din beskrivelse av boka. Jeg synes også boka handler mye om ensomhet, og den gir mye rom for ettertanke. Det tok meg ganske lang tid å komme inn i tidslinjen i boka, det er mange hopp i tid og handling. Men hun skriver fantastisk.

Jeg har også lest tidligere bøker av linn med glede! men ble skuffet denne gang. Det var ingen dårlig bok, men det stoppet opp for meg mange ganger.

Jeg gledet meg til denne boka, men må si at jeg ble litt skuffet. Er over halvveis og synes nå at det begynner å bli mange repetisjoner og lite "drive", begynner å bli lei av Jon og Siri, fortielsen og løgnene - hvorfor kan ikke Siri snart reagere?

Enig i at det blei vel mange repitisjoner, kunne godt vært kuttet en del sider, spesielt om Jons skrivesperre! Siris tafatthet når det gjaldt ekteskapet blei også litt irriterende, hennes mangel på reaksjon og handling passet ikke helt med hvordan hun ellers fremsto - egenrådig og uredd for å gi uttrykk for sine tanker. Men, sett bort fra dette, likte jeg boka godt. Solid språk og godt utmeislede karakterer gjorde boka til en såkalt page-turner for min del, til tross for at den er både mørk og en smule ubehagelig.

Er litt enig med deg. Linn skriver mesterlig, hun har en svært særpregen stil og ordene i sin makt. Men jeg ble også litt lei av personene etter hvert, av Jons skrivesperre og Siris mangel på reaksjoner. Og litt lite "drive" i handlingen. Men for all del, en god bok og en viktig bok som absolutt fortjener å bli lest.

Fordi verden ikke alltid er sånn...

Det var fint å høre...jeg skal lese (lytte) denne, har lest de fleste av hennes tidligere og jeg synes hun har en utrolig fin tone i romanene sine; og de virker gjennomarbeidet...."dyktig håndverk".

Jeg er ferdig med å lese boken i dag og har allerede bestemt meg for at jeg skal ta meg tid til å høre den en gang til. Jeg er ganske sikker på at den står seg til ny "lesning".