Bokelskere.no

Jeg tror det beste de døde kan håpe på, er å dukke opp i erindringene hos noen fra tid til annen, fremkalt av en uforglemmelig melodi eller et avsnitt i en bok.

Man må møte de demente der de er, i deres verden, og gi dem "øyeblikk av godt liv".

Når det siste treet er hogd...når den siste bøffelen er vekk...når den siste gullklumpen er gravd ut og den siste indianeren drept...hva vil dere gjøre da? Hva vil dere gjøre med all griskheten dere har bygd opp i dere? Som dere har overført til ungene deres? Hva vil dere gjøre da? Jeg bare spør.

Hvis det ikke er mulig å finne trøst, har ikke tårer noen hensikt.

Hvis et menneske har masse stygge tanker begynner det etter hvert å vise seg i ansiktet.

Du kan ikke hindre hjertet ditt i å elske heller - det blir som å stå ute ved havet og brøle til bølgene at de skal stoppe

En underlig reise. Det underlige glemmer vi ikke, det er fint. Det kan hentes fram, smakes om igjen, uansett hvor smertefullt er det kapital, bagasje, et repertoar.

Vi glemmer ikke, tenkte Mma Ramotswe. Vi har kanskje små hoder, men de er like fulle av minner som himmelen kan være full av svermende bier, tusenvis av minner, om lukter, steder, små ting som vi har opplevd og som kommer tilbake når vi minst venter det, så vi skal huske hvem vi er.

Ingenting kunne forberedt meg på stillheten som oppstår når et menneske slutter å puste. Mannen min. Kjæresten min. Det gjør fysisk vondt at han ikke lenger trekker pusten.

Den ene dagen vil du berre døy, neste dag innser du at alt som skulle til, var å gå ned eit par steg og finne lysbrytaren, og vips! vart alt lysare..

Du vet, enkelte ting betyr ikke så mye, Lily. Som fargen på et hus. Hvor viktig er det i den store sammenhengen? Men å gi et menneske et løft, det betyr noe.

Se på verden, Georg, se på verden før du har pugget for mye fysikk og kjemi.

Overlevelsesstrategi: Grunnleggende modell for et langt og lykkelig liv. Trestegsmodellen. Pust inn. Pust ut. Gjenta etter behov.

Med denne boken vil jeg at ditt liv skal forandres.
Jeg vil at du etter å ha lest denne boken skal løfte blikket og se verden annerledes. Jeg vil at du skal se perspektiver, ikke detaljer. Jeg vil at du skal se solnedgangen i horisonten og ikke skjermen på datamaskinen din. Jeg vil at du skal tenke på hva som er viktig, tenke på hva du har, før du tenker på hva du mangler. Jeg vil at du skal kjenne livet ditt så sterkt – at du blir svimmel av det. Av det livet du har. Og hvor takknemlig du bør være for at du er heldig. Jeg vil at du skal kjenne på følelsene i hjertet ditt, jeg vil at du skal være ærlig med deg selv.
Jeg vil så gjerne at du ser.

...det finnes ingen tilfeldigheter. Det er en mening med alt som skjer. Selv om vi ikke forstår den med det samme, gjør vi det til slutt...

Å vente gjør vondt.

Å glemme gjør vondt.

Men ikke å vite hva jeg skal gjøre, er den verste av alle lidelser.

Det finnes øyeblikk i livet da det eneste mulige valget er å miste kontrollen.

Mennesket er ikke skapt til bare å søke visdom, men også for å pløye jorden, vente på regn så sin hvete, høste kornet og bake brød.