Bokelskere.no

Det er synd at man må føle døden så nært for virkelig å føle hvor herlig det er å leve.

Når man får perspektiv på ting og begynner å sette pris på de små, viktige tingene - de man kanskje har lett for å overse dersom man "surfer" gjennom hverdagen uten de store bekymringene - da er det ikke vanskelig å se hvor heldig man egentlig er.

Mange vil tjene mye penger, men ikke mange vil jobbe for det. Mange vil bli friske, men ikke alle jobber for det. Mange vil bli mye, men ikke mange gjør det som skal til for at de skal få levd ut drømmen sin. Hvor mange der ute lever et liv som de er helt fornøyde med? Er det egentlig nok bare å være fornøyd. Fortjener man ikke leve det livet man ønsker og gjøre det man har lyst til? Og hvis man mener at det ikke går, på grunn av det ene og det andre, så vil man ikke nok. Det finnes mange unnskyldninger der ute. Jeg sier: Lev ut drømmen. Ikke bli gammel og bitter over ting du ikke fikk gjort. Lev! Nyt! Og ikke minst: Elsk!

Hvis du er gammel nok til å stille spørsmålet, er du gammel nok til å høre sannheten.

Sånn er faktisk livet. Man er bare ikke alltid til stede så lenge som man trodde man skulle.

Without the dark we'd never see the stars.

Kjærligheten er hevet over alt annet, og kjærligheten rommet ikke hat - bare feiltagelser.

Det er morfar og jeg og et utall historier. Det har aldri vært og skal aldri i evighet bli noe annet.

Rykter kan løpe ti mil gjennom skogen før sannheten har fått skoene på.

Minutter, kanskje timer av din egen eksistens

som du har glemt, men som jeg

husker. Du lever et hemmelig liv

i en annens minne.

Inne på soverommet er det tomt og kjølig. Eg ligg på senga og ser på mobilen og det er då denne tanken dukkar opp, denne tanken som har lagt på lur heile tida. I bakhovudet. Vissa om at det var eg som gløymde å kjøpe margarin. Hadde det ikkje vore for det, så hadde Endre aldri sett seg i bilen og Marte ville vore i barnehagen no, andpusten i leiken [...] Det var Endre som køyrde over Marte. Men det var eg som gløymde å kjøpe margarin.

Kanskje et år er sorgens naturlige livssyklus, den tiden den trenger for å legge seg til ro. Det kan hende vi må igjennom alle fire årstider før vi kan begynne å fatte at livet aldri vil bli som det var, men at det kan fortsette.

"After all this time?" "Always," said Snape.

Handlingen lå sammenkveilet i meg som en spent fjær, klar til å utløses.

Du må se tilbake på hvor du har vært for å vite hvor du skal.

Gud spiller ikke terning med universet - alt henger sammen med alt, og alt har en mening.

Kjemp for det du tro på, uansett om det er rett eller galt.

Stiene innover

du aldri gikk

ligger der ennå