Bokelskere.no

... det burde jeg ha lært av all litteraturen jeg har slukt, men jeg lærte ikke noe av litteraturen, den var det nødvendige andre stedet, ferie fra det virkelige, lik hver gang, som ikke forandret seg uansett bok, som ikke hadde noen forbindelse med livet, og som jeg ikke ville skulle ha det, for da var jo ikke litteraturen det fredede stedet lenger, men relevant på en mer krevende måte.

Hva tiltrekkes vi av når vi tiltrekkes, hva binder vi oss til når vi binder oss?

Visse ord kan muligens forandre verden, de kan trøste oss og tørke våre tårer. Visse ord er geværkuler, andre fiolintoner. Visse av dem kan få isen rundt hjertet til å smelte og man kan til og med sende ordene ut som redningsmannskap, når dagene er harde og vi kanskje hverken er levende eller døde. Men ordene varer dessverre ikke så lenge, og vi ville forsvinne og gå oss bort ute på livets vidder hvis vi ikke hadde annet enn et penneskaft å holde fast i.

[...]

Vi trenger kanskje ikke ordene for å klare oss, derimot trenger vi ordene for å leve.

Jeg tror at om vi kan finne ordene, og om vi kan finne noen å fortelle dem til, kan vi kanskje se ting på en annen måte.

Den ene sier: En dag skal vi alle dø. Den andre sier: Alle andre dager skal vi det ikke.

Det er ingen prestert tro, men en gitt og mottatt tro. Det er en tro som ikke bare viser sin ekthet ved hva den utretter, men også ved det den utholder." (Fra kapittelet "Troen tåler livet" av Pål Kr.B. Helmersen)

Gjennom livets harde prøvelser har jeg fått merke at jeg har en tro som tåler livet. Ja, en tro som er større enn livet, og som kan romme hele livsvirkeligheten - på godt og vondt." (Fra kapittelet "Troen tåler livet" av Pål Kr.B. Helmersen)

"Gi aldri opp drømmene dine," hadde den gamle kongen sagt. "Følg tegnene."

"Jeg trodde jeg var lykkelig da jeg var sammen med sauene mine, og jeg var godt likt overalt og folk tok vel imot meg. Nå er jeg trist og ulykkelig. Hva skal jeg gjøre? Vil jeg bli bitter fordi et menneske har sveket meg? Vil jeg hate dem som finner skjulte skatter fordi jeg ikke fant min? Og vil jeg alltid forsøke å holde på det lille som er mitt fordi jeg er altfor liten til å favne verden?"

Jeg skjønte ingenting. Eller alt.

Personen du elsker er 72,8 % vann og det har ikke regnet på flere uker.

Teateret er som det virkelige livet, det gis ikke flere opptak, en kan ikke si "Vi tar den en gang til!" Når teppet går opp, er det bare å kaste seg ut i det.

"Jeg tror at selv om det kanskje kommer en dag da du ikke vet hvem jeg er, så vet du likevel at jeg er glad i deg."
"Tenk om jeg ser deg og ikke vet at du er datteren min, og jeg ikke vet at du er glad i meg?"
"Da skal jeg fortelle deg det, og du kommer til å tro på meg."

Jeg var oppvokst blant bøker, hadde fått meg usynlige venner på sider som smuldret til støv, med en lukt som ennå henger igjen på hendene mine.

Bak de tykke skyene på novemberhimmelen glitret stjernene fortsatt som en konstant påminnelse om Guds evige løfter. Løfter som skal oppfylles. Men noen ganger ser vi dem ikke på grunn av alle skyene.

"Velg din favorittstjerne", sa pappa den natten. Han sa jeg kunne få beholde den for godt. Han sa det var julegaven min. (...)Vi lo av alle barna som trodde på julenissen og ikke fikk annet til jul enn en haug med billige plastleker. "om noen år, når alt det søppelet de fikk, er ødelagt og glemt for lengst, sa pappa, "har dere fremdeles stjernene deres."

Aldri er et veldig kort ord for noe veldig langt.