Bokelskere.no

For jeg er den første til å mene at to mennesker kan være nær hverandre selv om den fysiske avstanden er stor.

Verden er ikke en mosaikk av tilfeldigheter, Sveinn. Den henger sammen

Det viktigste hjelpemiddelet jeg hadde når jeg kjedet meg, og som hindret meg i å bli gal, var bøker.

Hvis du elsker en annen, sett ham fri. Hvis han kommer tilbake til deg er han din. Hvis ikke, var han aldri din.

Er du lei deg for noe, spurte mammaen? Nei, sa Mummitrollet. I morgen er det en ny lang dag, sa mammaen. Helt din egen fra begynnelse til slutt. Det er vel en deilig tanke.

Men er det ikke vidunderlig å ta alt lett?

Jeg ropte så høyt jeg kunne: "Alt tar lenger tid enn du tror!"

"Ikke livet," hørte jeg ham grynte.

"Bli ikke motløse i deres vandring med Gud," rådet han oss. "Når vi velger det gode, vil de onde kreftene straks prøve å stanse oss. Den lengselen dere har, er fra Gud, så ikke gi opp. Vær utholdende."

Det eneste som alltid hjelper er å lage noe. Jeg er aldri mer deprimert enn hvis det er lenge siden jeg har laget noe. Det er akkurat som om jeg ikke kan forklare min egen eksistens hvis jeg ikke produserer. En låt, noen tekstlinjer, et radioprogram, hva som helst. Folk trenger ikke se det heller, bare jeg får dokumentert det selv. Leiligheten min er proppfull av små notisblokker med halvskrevet rabbel og små diktafonkassetter med uferdige låter. Bare jeg klarer å få laget noe, så pleier ting stort sett å løse seg.

Jeg har gjort så mye jeg angrer på at hjernen min har valgt å kapsle all fortid inn i det samme datoløse vakuumet.

Men kan dyr og mennesker virkelig forstå hverandre? Alle som en gang har levd nær et dyr, vil kunne fortelle deg at de har kjent seg "rikere" av det - og at samværet med en firpotet skapning i det minste har fått dem til å forstå seg selv bedre enn før.

Hva livet har lært meg

Livet har lært meg at om vi bare holder ut, så ser vi en gang at isen smelter at skyene letter, at solen bryter frem, at livet spirer og gror og at mye har modnet seg under sykdommens smerte og under skuffelsen og lidelsen. Kunne vi bare lære oss at lidelsen er en del av livet, at all skapning har i seg dette med smerte ved vekst og modning.

Kjærleiken, vesle, skjønne Maria. Eg talar om kjærleiken mellom ein mann og ei kvinne. Utan den er livet dødt, utan fargar. Ein endelaus vinter.

Det at man en dag har det bra og smiler og ler - betyr ikke at man nødvendigvis er ferdig med sorgen sin. Og det betyr ikke at det ikke fremdeles kan komme vonde og triste dager og perioder.

Hva noen sier til deg, betyr ingenting, det eneste som betyr noe, er hva du tenker etter at de har sagt det.

Det er synd at man må føle døden så nært for virkelig å føle hvor herlig det er å leve.