Bokelskere.no

De var jo syke. Jeg, derimot, var bare midlertidig på pause fra friskheten.

Du føler sinne når du tenker på det motbydelige mennesket, og så snur du helt om og føler kjærlighet når du tenker på et annet. Du skifter ikke følelser, du skifter bare tanker, og følelsene fulgte etter. Så tenking påvirker både kropp og sjel.

Det hjernen fokuserer på, vil den bli god på. Vi kan altså hjelpe hjernen vår til å bli mer mottagelig for gode øyeblikk gjennom å stoppe opp og undersøke og dvele ved gode opplevelser. [...] Nervesystemet trenger tid for å lagre en ny erfaring. En pekepinn er fra 5 til 30 sekunder. Når vi dveler ved en positiv opplevelse opp mot 30 sekunder, så har vi gjort mye for at den skal danne positive spor i hjernen. Vi kan kalle dette for "30-sekunders-regelen", for å hjelpe oss selv å huske det.

For barn som krenkes og bare blir kjeftet på uten å få gehør for sine følelser, slutter ikke å elske foreldrene sine. De slutter å elske seg selv.

Når tankene våre kretser ustanselig om samme tema, kalles det ruminering, kverning eller tankekjør. Vi "fanges" da i våre egne tanker, fordi de blokkerer annen aktivitet i hjernen. Får tankekjøret fortsette over tid, mister vi tilgangen på lek, utforsking, hvile, sosial kontakt, evnen til refleksjon og evnen til å oppdage øyeblikket som det er. Tankene blir sittende fast i dype spor, i tankebaner som skaper sin egen virkelighet. Den virkeligheten dreier som regel rundt noe som har skjedd og bekymring for at det skal skje igjen.

At kunstnere går på kollegers utstillinger for å se og bli sett og klage over det som stilles ut, er kanskje ikke så rart, men deres ulærde venner og bekjente gjør gjerne det samme, sikkert fordi de blir påvirket av stemningen det legges opp til av de profesjonelle. Dette fordummer i siste instans kunstverdenen nok til at det kan være like greit å holde seg hjemme.

Putins imperium har forsøkt å kle seg i en folkelig, internasjonalistisk anorakk, men oppegående mennesker i Vesten burde for lengst ha innsett at Putins Russland i bunn og grunn har det samme prosjektet som Sovjetunionen: Det handler om å spesialisere seg på å redusere mennesker til møkk.

Hvis du hadde stått på toppen av Kirkeveien cirka klokken fem om morgenen en eller annen gang i begynnelsen av februar, ville du sett en fyr komme gående oppover mot deg. Den fyren var meg.

Hvile er en bro mot mulighetene.

Når alt er stille, skjer det mest.

Det hendte at jeg ikke kjente meg igjen når jeg så meg i speilet, og andre ganger var det som om jeg så meg selv for første gang.

Livets mest opplagte hensikt: Å stå oppreist. Også i motgang. Gjennom alle tap og skuffelser.

For første gang i livet hadde han følt den tyngste av alle ulykker, den ulykke man selv er skyld i og som ikke kan rettes på.

Så gikk de andre hver til sitt, særlig Jørgens far

Mamma hengte seg på loftet. Jeg arvet julepynten.