Sverige är ett litet land. Förr eller senare finner vi alltid varandra. Gustaf Eisen hittade jag till och med två gånger (...)
Mannen så ut som om han hadde tilbrakt mesteparten av livet lyttende ved nøkkelhull.
Det var et ansikt uten alder.
Er det slik det er å bli voksen, er det slik at den intense letingen etter meningen blir borte og man bare følger etter livet i stedet?
Den skjendede småpike er stemplet i Jante, av henne venter man seg alt, og forventningen som hun kjenner får henne siden nokså ofte ut på litt av hvert.
Enok stod og saag seg leid paa Carolus, som no laag i Bærtuva og aat Skinntrytekart.
Mennesket vil leve. Selv de som ikke vil leve, har noe i seg som vil leve. Det kan være så frustrerende.
Hun pleide å be om tilgivelse hver kveld, også for alt hun ikke visste at hun hadde gjort, og tenkt, så var hun sikker på at hun fikk med det også.
Det kjentes tungt i brystet, for hun skjønte ikke hvordan hun skulle orke å bo på et sted der det ikke fantes noe som var vakkert og ikke noe som var morsomt.
Olav Duuns trilogi Medmenneske, Ragnhild og Siste leveåret utgjør et mesterverk i norsk litteratur. Gjennom disse tre verkene skildrer Duun menneskets kamp mot moralske og eksistensielle utfordringer i et lite kystsamfunn. I Medmenneske introduseres vi for en gripende historie om menneskelig sårbarhet og samvittighetens makt. Ragnhild dykker dypere inn i hovedpersonens indre liv og samfunnet rundt henne. Siste leveåret avslutter trilogien med en intens utforskning av livets siste faser og de valg som preger menneskets siste tid. Duun skildrer menneskelige relasjoner med en innsikt som gjør at karakterene føles levende og universelle, og jeg er enig med Sigrid Undset som i hans begravelse sa: "Med takk til Norges største dikter legger jeg ned denne kransen fra Den norske Forfatterforening på Olav Duuns kiste".
Litt uvant å høre boka, lest av en vestlending, men den blir ikke mindre mørk av den grunn.
Hva skulle han si? Han hadde pirket ved en sten og hadde fremkalt et ras. Nyttet det å diskutere med et jordskjelv? Sjelden hadde han sett et så opphisset menneske.
Det er ikke tåpelig å være nervøs - like lite som det er tåpelig å være tuberkuløs eller blodfattig. Det har alltid en logisk årsak, en tvingende grunn.
Jeg viste det måtte være andre ord som kunne duge. De måtte finnes. Men ord var aldri mitt medium. Det var tausheten jeg hadde lært. Jeg var ekspert på taushet. Og så, da jeg trengte ord mer enn noensinne i livet mitt, sviktet de meg totalt.
Noen ganger er sannheten en god avledningsmanøver.
Det einaste skapet eg har vore i, er lidenskap, seier ho og blunkar til meg.
Å lese er en form for reising, og de som behersker lesekunsten, er skjenket en uvanlig gave. Vi er i stand til til å gå inn i rom og spasere ned gater og lytte til historiene og tankene til mennesker som døde for lenge siden.
1000 år før vannhjulet kom til Europa, kunne kusjfolket drive maskiner. De betalte skatt. Kongens menn fraktet overskuddet av både varer og mat fra de rike og delte det ut blant de fattige. Progressiv beskatning ble altså til for flere tusen år siden, langs Nilen.
Den som gleder seg over dagen, gleder seg over verden.
Livet er full av sprekker. Det er derfor hvert skritt er så viktig.
Det er med menneskene som med stjernene; det finnes selvlysende legemer som gir kraft og sol til andre.
Å kjøpe hus med kontanter er like uvanlig i Brasil som det er i Norge; det lukter hvitvasking og ulovligheter lang vei. Marcelo Freixo, en Rio-politiker med svært god kjennskap til koblingen mellom politikk og kriminalitet, kommenterer saken slik: "Ingen kjøper hus med cash uten at pengene kommer fra kriminelle aktiviteter."