Bokelskere.no

Jeg er mer for skriftrullen og pergament selv, får ikke samme lukten av papir. Særlig med nymotens trykkpresser, før var ting håndskrevet og kaligrafert. Da var bøkene verdt å lese. Med bøker kan jo hvem som helst trykke opp store mengder, mens i gamle dager måtte man vente i måndesvis. Da visste man at det var kvalitet som ble produsert...

Spøk til side, bokens innhold må jo være hovedpoenget her, ikke formatet. Selvsagt er det noe eget med å lese en bok i innbundet form, men hver ganger jeg flytter eller drar på feire, eller bare tar T-banen, drar jeg med meg store mengde bøker. Gleder meg til å få muligheten til alltid å ha tilgang til bøkene jeg vil lese.

Overgangen til e-bøker er som med overgangen fra CD til mp3, plasssparende og ikke videre problematisk. Nå kan jeg endelig gjøre plass i hylla til de gode, innbundene verkene jeg virkelig vil ha på utstilling, og kan kvitte meg med pocketversjonene av bøker jeg bare leser en gang i blandt.

For ikke å snakke om at forfatteren raskt får mellom 40-50% av salgsverdien på e-bøker, og blir ikke avspist med 17-20% av de store forlagene.

Anbefaler likevel Kindle over Ipad om man bare skal lese på den, ikke bare er Apple et fælt selvskap, men Kindle har en skjerm som sparer øynene mye mer.

Kom over en debutant Jan Sæterli, boka Miks kjøpt fra Haugen bok. Spennende bok, varme dikt om kjærlighet til mer samfunnskritiske dikt og ike minst fra hans opphold i Sierra Leone i Afrika. "Elefanter og gamle tanter har noe til felles du ikke vet" åpner han diktet poet i rimnød. En liten perle. Finner ikke boka når jeg søker den opp på våre sider. Synd det ikke rettes mer søkelys mot de som er flinke til å utrykke seg med få ord.

Jeg er veldig glad i musikk, - men ALDRI når jeg leser. Klarer rett og slett ikke å konsentrere meg om boka, - men havner fort "I" musikken i stedet for. Og da mister jeg både lese-opplevelsen og musikkopplevelsen.

Nei, å lukke alle dører, krype inn i godstolen og ha det helt rolig rundt meg; DA får jeg den beste leseopplevelsen. Når jeg leser fag er jeg enda mer "nøben" (var) for lyder og må stenge meg inne for meg selv.

Jeg har laget et script i PHP som henter ut en liste over de bøkene man leser. Du finner scriptet her:

http://hessel.no/fetch_leser_eksempel.zip

Scriptet kan bl.a. brukes i sidestolpen i Wordpress, eller hvor som helst ellers.

Bakstreverske og gammelmodige kultursnobber! Det er slike som dere som kommer til å sitte på gamlehjemmet og sutre over at alt var så mye bedre før, da man leste bøker på iPad i stedet for å få dem programmert rett inn i hjernebarken.

Ja, fysj - tilgjengelig hylleplass er så innmari ekkelt, assa.

I forordet står det at narrative kommentarer ikke er brukt, altså at boka bare består av replikker - ikke at boka ikke er narrativ. Det er to forskjellige ting.

Jeg har ingen betenkeligheter med å gi denne en sekser, jeg... Den var underholdende - og til tider kjedelig, ja, men det synes jeg bare er positivt for denne romanen i og med at køer i utgangspunktet er ganske kjedelige - troverdig, og selv om boka bare består av replikker var det lett å se handlingen for seg. Og i denne boka får man et nytt perspektiv på køkulturen i Russland på den tiden - man skjønner at køståing ikke var en ulidelig kjedelig plikt, men et sosialt lim.

Korrekt, korrekt. Stjerne på veg.. Då boka kollektivt sjølvmord kom ut vart sjølvmordsstatistikken i Finland betydleg lågare. noko som eg synest er intressant, -at ei bok kan direkte redde så mange menneskeliv..

En herlig liten perle med dikt fra Camilla Groth, og atpåtil er det hennes første bok. Synd at poesi ikke blir bedre markedsført. " Jeg leter i håret etter frisyren han liker best smører lårene inn med oljen de polynesiske kvinnene bruker for å få mennene til å komme fortere.."

Jeg satte meg ned og lagde en liste over de beste bøkene noensinne skrevet. Her er topp 30:

Den endelige og udiskutable lista over hva som er gode tegneserier. Ei slik liste vil selvsagt være dominert av europeiske (fransk/belgiske) kvalitetsserier fra siste halvdel av forrige århundre. Dersom et par amerikanske serier skulle snike seg inn, må det ses på som et hendig uhell. Likeledes vil listen være kjemisk renset for japansk manga-møl og kjipe avisstripe-humorserier som Blondie, Billy eller Pondus. Når jeg legger ut enkeltalbum heller enn hele serier og livsverk, er det selvsagt bare pga. listeformatets begrensning. Albumene bør ses på som representanter for større deler av forfatterens livsverk. En reell nominasjon av enkeltalbum ville fort kunne føre til at listen ble dominert av en, kanskje to kunstnere. Det kan selvsagt være at enkelte vil være uenige i noen av de valgene som her blir gjort. La meg derfor allerede i starten presisere: disse tar feil.

Hvem var det som sa at mesteparten av dette livet går med til å ta feil? Var det jeg? Det er jeg som sier det nå: Det har hendt igjen. Siden jeg var omlag sytten år, har jeg gått omkring og hevdet at en av de mest overvurderte forfatterne som finnes, er Hemingway. Dette tåpelige utsagnet skyldes at jeg som syyttenåring leste Den gamle mannen og havet og syntes det var en trevlete, tørr og ufattelig kjedelig bok. En gammel mann og masse vann og en teit fisk: Så spennende. Jeg ble provosert av boken. Herregud, sitte der dag og ut dag inn og drive på med den fisken. Stor fisk = stor litteratur! Haha! Jeg har også vært en temmelig ivrig motstander av den knapphetens estetikk som har stått som en glorie omkring Papa H, som om det skulle være så jævla bra å si minst mulig? Nei, har jeg tenkt, det her er et begdrageri.

Og så. Hva skjer. Det kryper en bille omkring i hodet mitt og den hvisker: "Kanskje du tok feil?" Så nå har jeg lest den lille boken hans på ny. Mea culpa, brødre og søstre. Det er saltvasket genialitet. Det er ren humanisme. Det er The Road, det er Bibelen, det er faen så bra. Jeg beklager, Ernest H, skal aldri mer si noe vondt om verken fisken din eller boken din.

Ble inspirert til å lage en slik en av Mads Iversens tilsvarende liste. Kommer sikkert til å legge til et par stykker til etterhvert som jeg kommer på dem :)

Vet du hvilke typer studium som godtar wikipedia som kilde? Jeg vet at mange studenter bruker wikipedia, men jeg har fortsatt til gode å møte ansatte ved utdanningsinstitusjoner som godtar det. Man pleier å få beskjed om å finne andre kilder.

Personlig foretrekker jeg å lese skjønnlitteratur når jeg velger bøker selv. Det er i stor grad grunnet at jeg leser fagbøker i 2-8 timer de fleste dagene i uken (antall timer varierer ut i fra hvordan dagen er lagt opp, og noen fridager tar jeg meg). Da er det deilig å kunne slappe av med en annen type bøker, som gjerne ikke krever så mye av leseren som faglitteratur gjør.

Men som en som studerer et samfunnsvitenskapelig fag (sammenliknende politikk) så tilegner jeg meg en god del av de kunnskapene du etterlyser via studiet, og via en interesse for demokratisering, politiske systemer og mer generelle samfunnsvitenskapelige spørsmål. Det er ikke spesifikt sosiologi, men sosiologi er et utrolig bredt fagområde, og de færreste kan interessere seg for alt.

For de som ikke studerer, kan det å lese sakprosa være en fin måte å få større innblikk i vårt, og andres samfunn, og jeg er helt enig med deg i at det er viktig. Men man kan heller ikke tvinge samfunnsengasjement på andre, og jeg vil påstå at det er bedre at en person leser skjønnlitteratur (som man også kan lære av, på en annen måte), enn at denne personen tvinger seg til å lese sakprosa og ender opp med et dårlig forhold til lesning generelt.

Folk flest leser skjønnlitteratur. Men ikke like mange leser trykte, sakprosaiske tekster som biografier, såkalte "faktabøker" og samfunnsanalytiske/-kritiske bøker. Jofrid Karner Smidt, førsteamanuensis ved bibliotekutdanningen på Høgskolen i Oslo, sier at bildet er slik: "Både kvinner og menn leser mer skjønnlitteratur enn faglitteratur." Kan dette skyldes at informasjonstilgangen gjennom Internett og sosiale medier er større enn noen gang? Wikipedia er nå så omfattende som sakprosa-kilde at mange studier godtar Wikipedia som kilde i fordypningsoppgaver og caser. Men det er vel forskjell på kunnskap man må tilegne seg som student, og kunnskap man bør tilegne seg som medlem av vårt samfunn.

I følge Institutt for lingvistiske og nordiske studier ved Universitetet i Oslo har sakprosaen vært på offensiven de siste årene, men bokhandlernes bestselgerliste for 2009 viser noe annet – fagbladet Bok & Samfunn forteller at man må helt ned på 27.-plass på listen for å finne en sakprosa-bok; "Skynd deg å elske" av Laila Lanes.

Har ikke mennesker i dag behov for å forstå sin egen samtid? Ønsker ikke mennesker i Norge å bli konfrontert med virkeligheten? Er den mentale kapasiteten til folk flest redusert til å leve seg inn i en fantasiverden, fremfor å tolke sin egen fortid eller samtid? Er skjønnlitteraturen et verktøy for egoistisk flukt fra virkeligheten? Eller overtar Internett mer og mer som kilde for sakprosa på bekostning av trykte medier? Disse spørsmålene skulle jeg gjerne sett brukt som utgangspunkt for et forskningsprosjekt.

For meg er litteratur viktigere for historien og fremtiden enn det å tilfredsstille fantasien og rømme fra virkeligheten. Tenk hvis menneskene ikke hadde brukt trykt sakprosa-litteratur for å ta vare på historien. Hvordan hadde verden sett ut da? Hvilke verdier og normer hadde preget samfunnet? Min påstand er at flukt fra virkeligheten ikke er sunt i lengden. Livet og virkeligheten er noe vi må leve med – det er viktig å forstå sin samtid i lys av egne og andres erfaringer og opplevelser, og det er viktig å forstå samtiden med utgangspunkt i historien. Sakprosa hjelper oss til å forstå. Skjønnlitteratur kan i verste fall forvirre oss.

Man kan ikke si at det er "feil" å lese skjønnlitteratur – aldeles ikke. Men jeg våger å konkludere med at det er en ansvarsfraskrivelse å overse sakprosa totalt. Ja, noen trenger kanskje å flykte fra virkeligheten av og til. Men vi trenger også kunnskap om vår samtid for å forstå samfunnet vi lever i. Vi trenger sosiologisk kunnskap for å kunne møte livets motbakker og forholde oss til medmennesker. Sakprosa gjør oss til samfunnsbevisste og ansvarlige borgere, og hjelper oss til å forstå oss selv i lys av det samfunnet vi lever i. Sakprosa er en sosiologisk utdannelse.

Dette er ikke bombastiske meninger for å påstå at "slik er det", men påstander som bør være et utgangspunkt for debatt.

Jeg har fått anledning til å prøve et par leseplater; nemlig Amazon Kindle og Sony E-reader. Jeg ser ingen grunn til å gå rundt grøten: Dette var traurige greier. Sannsynligvis er jeg en kravstor forbruker, men dette var rett og slett fryktelig. Jeg fikk en følelse av gammel bakelitt-telefon, en sånn som bestefaren min hadde for femti år siden og som nå står utstilt på Teknisk Museum på Kjelsås. La meg forklare:

Begge leseplatene har den samme skjermen, en slags printer. Denne skjermen er forbløffende liten. Et knøtt, vil jeg kalle den. Der jeg har ett oppslag i en bok, må jeg bla fem-seks ganger på leseplatene. I en bok på drøye tre hundre sider, skal man altså bla et par tusen ganger. Det kjennes ikke som noe fremskritt. Tvert imot. Men det er ikke det verste. Det verste er at skjermen går i svart hver gang du blar, et fenomen som helt sikkert har sine tekniske årsaker, men som virket ubehagelig på mine øyne. Omtrent som et svart blitzlys, og etter hvert måtte jeg se vekk hver gang jeg bladde for å unnslippe ubehaget. Som leser gir jeg imidlertid blaffen i om dette skyldes tekniske årsaker, jeg vil ikke ha det.

Jeg er en ivrig iphone-bruker og opplever at det er et langt tilbakeskritt å bruke produkt der mye av løsningen ligger i hardware. Det vil si forskjellige knapper som tildels er klønete plassert og har ulogiske funksjoner. Her er Kindle og Sony like elendige. Det kjennes dessuten steinaldersk å bruke en proprietær løsning; det vil si en maskin som bare kan brukes til én ting. Og fra én leverandør. Ville du kjøpt en PC som bare kan brukes til tekstbehandling? Eller tror du det ville vært å kunne bruke den til annet også?

Bøkene du kjøper på Kindle kan ikke flyttes til andre leseplater. Så der ble du lurt. Jeg håper ikke du har kjøpt for mange bøker fra Amazon, men det er altså et godt, gammelt tricks de har tatt der. Gillette bruker det samme, og Kodak brukte det iherdig i sine analoge glansdager. Og selv om de skryter av aldri så mange tusen bøker, så er de fleste av typen der opphavsrettighetene er utgått fordi forfatteren har vært død i 75 år eller mer. Men bevares, Jules Verne holder fortsatt mål, han.

Jeg er helt sikker på at disse leseplatene er et sidespor, og at vi vil flire av slike løsninger om bare få år. Kanskje allerede denne høsten, etter at iPad og konkurrentene har entret banen. (I helgen solgte Apple 300 000 iPad'er og 250.000 bøker ble lastet ned den første dagen). Når du er vant til å bla på touch-screen, er det bare trist og leit å fomle med knappesystemer der brukervennligheten aldri har vært tema.

Sony er tregest. Så treg at jeg nesten ikke gadd prøve den mer enn noen minutter. Det typografiske bildet er en katastrofe; du ville strøket med glans og laurbær på yrkesskolen, hvis du hadde satt opp tekst på denne måten. Jeg klarte i hvert fall ikke få den til å vise annet enn blokksats, og hvis du går litt opp i punktstørrelse, får du hull og elver i satsbildet som gjør teksten nærmest uleselig. Sorry, Sony. Og ettersom alle mine Sony-produkter har hatt en tendens til å gå i stykker, gjerne i garanti-tiden (mobiltelefoner, bærbar radio, discman), frykter jeg for samme, manglende produktkvalitet på leseplaten.

Kindle kan man holde på med litt lenger, men ikke mye. Tastaturet er grusomt. Kindle skal ha ros for at teksten har løs høyremarg, og dermed blir mer lesevennlig.

Begge leseplatene er produkter som forsøker å gjøre digitalt, det som fungerer utmerket analogt. Ingen av dem tar høyde for at det digitale formatet byr på helt andre løsninger og en helt ny type bøker. Bøker vi ikke har i dag. På samme måte som en iPhone ikke er bare er en mobiltelefon (den er f eks også et sminkespeil og en lommelykt) vil de nye leseplatene ikke bare være leseplater. 2010 blir spennende i så måte, og i mellomtiden kan jeg bare si:

Amazon Kindle og Sony E-reader: Hvil i fred.

Jeg liker at dette stjernesystemet er litt anonymt og mystisk, jeg ...

Hei! Regner med at flere her inne har bokblogger. Tips meg om din blogg:)

Å sette terningkast på denne boka er som toppen av galskap. For meg : skumlest bok ("Hvordan snakke om bøker du ikke har lest?" av Pierre Bayard) Fascinerende og deprimerende. Hylende morsom og drepende kjedelig.I følge forordet skulle den ikke være narrativ på noen måte, men du verden som den forteller! Hvis du ønsker deg en annerledes leseropplevelse er dette en bok å prøve.

Jeg er en stor Stephen King fan. Mange av bøkene hans er mye,mye bedre enn filmatiseringene, men det ene tilfellet er om filmen The Shining, så må jeg si at filmen er bedre enn boka. Mye,mye bedre.

At Stephen King ble skuffet over filmen, skjønner jeg ikke. Den er genial. Selv laget han en miniserie av The Shining som var utrolig dårlig.

Ellers syns jeg som regel at bøkene er bedre enn filmatiseringene, uansett forfatter.