Bokelskere.no

Folk flest leser skjønnlitteratur. Men ikke like mange leser trykte, sakprosaiske tekster som biografier, såkalte "faktabøker" og samfunnsanalytiske/-kritiske bøker. Jofrid Karner Smidt, førsteamanuensis ved bibliotekutdanningen på Høgskolen i Oslo, sier at bildet er slik: "Både kvinner og menn leser mer skjønnlitteratur enn faglitteratur." Kan dette skyldes at informasjonstilgangen gjennom Internett og sosiale medier er større enn noen gang? Wikipedia er nå så omfattende som sakprosa-kilde at mange studier godtar Wikipedia som kilde i fordypningsoppgaver og caser. Men det er vel forskjell på kunnskap man må tilegne seg som student, og kunnskap man bør tilegne seg som medlem av vårt samfunn.

I følge Institutt for lingvistiske og nordiske studier ved Universitetet i Oslo har sakprosaen vært på offensiven de siste årene, men bokhandlernes bestselgerliste for 2009 viser noe annet – fagbladet Bok & Samfunn forteller at man må helt ned på 27.-plass på listen for å finne en sakprosa-bok; "Skynd deg å elske" av Laila Lanes.

Har ikke mennesker i dag behov for å forstå sin egen samtid? Ønsker ikke mennesker i Norge å bli konfrontert med virkeligheten? Er den mentale kapasiteten til folk flest redusert til å leve seg inn i en fantasiverden, fremfor å tolke sin egen fortid eller samtid? Er skjønnlitteraturen et verktøy for egoistisk flukt fra virkeligheten? Eller overtar Internett mer og mer som kilde for sakprosa på bekostning av trykte medier? Disse spørsmålene skulle jeg gjerne sett brukt som utgangspunkt for et forskningsprosjekt.

For meg er litteratur viktigere for historien og fremtiden enn det å tilfredsstille fantasien og rømme fra virkeligheten. Tenk hvis menneskene ikke hadde brukt trykt sakprosa-litteratur for å ta vare på historien. Hvordan hadde verden sett ut da? Hvilke verdier og normer hadde preget samfunnet? Min påstand er at flukt fra virkeligheten ikke er sunt i lengden. Livet og virkeligheten er noe vi må leve med – det er viktig å forstå sin samtid i lys av egne og andres erfaringer og opplevelser, og det er viktig å forstå samtiden med utgangspunkt i historien. Sakprosa hjelper oss til å forstå. Skjønnlitteratur kan i verste fall forvirre oss.

Man kan ikke si at det er "feil" å lese skjønnlitteratur – aldeles ikke. Men jeg våger å konkludere med at det er en ansvarsfraskrivelse å overse sakprosa totalt. Ja, noen trenger kanskje å flykte fra virkeligheten av og til. Men vi trenger også kunnskap om vår samtid for å forstå samfunnet vi lever i. Vi trenger sosiologisk kunnskap for å kunne møte livets motbakker og forholde oss til medmennesker. Sakprosa gjør oss til samfunnsbevisste og ansvarlige borgere, og hjelper oss til å forstå oss selv i lys av det samfunnet vi lever i. Sakprosa er en sosiologisk utdannelse.

Dette er ikke bombastiske meninger for å påstå at "slik er det", men påstander som bør være et utgangspunkt for debatt.

Jeg klarer ikke helt å la meg engasjere av problematikken du tar opp. Dvs. hvis det skulle engasjere - eller endog provosere - så måtte det være å få prakket på seg andres oppfatning av at de bøkene man leser er "feil". I likhet med hva Morten Halvorsen tar opp i sitt innlegg, tror jeg man må skille mellom fritid og arbeid. Svært mange av oss storlesere (vil jeg tro) må for øvrig oppdatere oss faglig også i fritiden, men det er en helt annen sak.

Nei, jeg holder en knapp på at folk må få lese det de vil. Det er dessuten svært mye å lære i skjønnlitteraturen, og man kan ikke skjære all skjønnlitteratur over en kam. Jeg synes også at jeg lærer mye av å lese alle slags typer bøker - også skjønnlitteraturen. Bl.a. om andre kulturer, andre måter å leve sitt liv på, andre skjebner - og alt dette tilfører i alle fall meg mer raushet og forståelse overfor "annerledes tenkende". I noen tilfeller kan også en skjønnlitterær bok åpne porten inn til sakprosa på et nærmere bestemt område.

Min erfaring er dessuten at folk som leser mye skjønnlitteratur, også leser en god del sakprosa. Så påstanden om at sakprosa overses totalt, er en konstruert problemstilling ... tenker jeg.

En helt annen problemstilling er at det skrives bøker om uendelig mye rart og pussig. Man kan bli svært, svært forvirret av mindre dersom man skulle ta for seg av det havet av bøker som ikke passer inn under genren skjønnlitteratur, men som antakelig må kategoriseres under genren "sakprosa".

Jeg sier som Ole Brum: Ja takk, begge deler.

Jeg forstår ikke helt hvorfor ikke skjønnlitteratur kan være en beskrivelse av virkeligheten, eller hvorfor den ikke kan hjelpe oss til å tolke vår egen fortid eller samtid. Jeg anser det som en av skjønnlitteraturens viktigste oppgaver. Og på mange måter tror jeg skjønnlitteratur er bedre egnet enn faglitteratur til å hjelpe oss i livets motbakker og forholde oss til mennesker, gjøre oss til samfunnsbevisste og ansvarlige borgere osv. Man snakker jo ofte om klassikerne som "dannelseslitteratur".

At det store flertall av oss leser mye mer skjønnlitteratur enn faglitteratur overrasker meg overhodet ikke, ikke greier jeg å bli så veldig forarget over det heller. Det virker det som du gjør og det engasjementet anbefaler jeg deg å bruke til noe positivt.

Å lese bøker er vel for mange en aktivitet de bedriver på fritiden, en rekresajon. Og man leser av lyst, ikke av plikt. Så da er det vel ganske naturlig at man velger å lese ting som intereserer og underholder en. Om man hadde fått betalt for å lese så kanskje man hadde lest mer faglitteratur? Men da hadde det vel ikke vært så gøy?

Så enig, så enig; skjønnlitteratur er kilde nummer én til å oppta kunnskap om mennesket, som et selvstendig individ og som del av et samfunn. Dessuten er skjønnliterære univers minst like "virkelige" som noe annet, de er faktisk helt konkrete fortolkninger av virkeligheten (som etter mitt syn er det beste vi som mennesker kan oppnå), de er videre beskrivelser av et menneske som lever i et samfunn, som dermed med nødvendighet speiler dette fellesskapet (og følgelig er den reneste etterretning om sameksistens).

Men for all del, det er selvfølgelig avhengig av hva slags informasjon man ønsker, men da må andre argument tas i bruk.

Vet du hvilke typer studium som godtar wikipedia som kilde? Jeg vet at mange studenter bruker wikipedia, men jeg har fortsatt til gode å møte ansatte ved utdanningsinstitusjoner som godtar det. Man pleier å få beskjed om å finne andre kilder.

Personlig foretrekker jeg å lese skjønnlitteratur når jeg velger bøker selv. Det er i stor grad grunnet at jeg leser fagbøker i 2-8 timer de fleste dagene i uken (antall timer varierer ut i fra hvordan dagen er lagt opp, og noen fridager tar jeg meg). Da er det deilig å kunne slappe av med en annen type bøker, som gjerne ikke krever så mye av leseren som faglitteratur gjør.

Men som en som studerer et samfunnsvitenskapelig fag (sammenliknende politikk) så tilegner jeg meg en god del av de kunnskapene du etterlyser via studiet, og via en interesse for demokratisering, politiske systemer og mer generelle samfunnsvitenskapelige spørsmål. Det er ikke spesifikt sosiologi, men sosiologi er et utrolig bredt fagområde, og de færreste kan interessere seg for alt.

For de som ikke studerer, kan det å lese sakprosa være en fin måte å få større innblikk i vårt, og andres samfunn, og jeg er helt enig med deg i at det er viktig. Men man kan heller ikke tvinge samfunnsengasjement på andre, og jeg vil påstå at det er bedre at en person leser skjønnlitteratur (som man også kan lære av, på en annen måte), enn at denne personen tvinger seg til å lese sakprosa og ender opp med et dårlig forhold til lesning generelt.

Barnepleier-studiet på Aftenskolen godtar bruk av Wikipedia som kilde. Min forlovede tar det studiet.

Det verkar underleg. Å oppgi Wikipedia som kjelde er nærast som å oppgi "internett". Det er jo referansane som fins på Wikipedia som er kjeldene.