Bokvennen er forholdsvis smalt, men veldig tilgjengelig om god litteratur. Vinduet er ålreit. Vagant erlitt for cocky for min smak, ganske heftig akademisk og mer for litteraturvitere enn gjengse kvinne i gata:

Jeg leser Bokvennen og ønsker meg et abonnement på The Believer Mag, de er fantastiske.Paris Review er også bra.

Om kjærligheten, Hellas og den vanskelige far-sønn-relasjonen

Om forfatteren:

Rene tilfeldigheter har ført til at jeg snublet over denne romanen tidligere i høst. Faktisk var det min beslutning om å lese flest mulig norske bøker før nyttår som gjorde at jeg hadde radaren ute for den i det hele tatt (jf. bokbloggprisen).

Odd Klippenvåg (f. 1951) var for meg en fullstendig ukjent forfatter da jeg kom over romanen "Et personlig anliggende". Derfor var min forundring stor da jeg på bokas smussomslag kunne lese at dette er hans 19. bok og at han hovedsaklig skriver romaner og noveller. Hvorfor har jeg ikke hørt noe om ham tidligere, tenkte jeg?

Forfatteren kommer opprinnelig fra Lofoten, men flyttet til Oslo i 1970, kan jeg lese på Wikipedia. Han er utdannet cand.philol. og etter å ha jobbet som lærer i noen år, ble han forfatter på heltid i 1996. Han hadde da skrevet bøker i nesten 20 år allerede.

Jeg har ikke funnet en eneste bokanmeldelse av "Et personlig anliggende" på nettet. Det er i det hele tatt veldig lite å finne om forfatteren og hans bøker - kanskje med unntak av noe om hans roman "Tingenes tilstand" som utkom i 2008, og som har høstet en del anerkjennelse ("suveren komposisjon", uttaler Anne Cathrine Straume i sin bokanmeldelse datert 03.11.2008). På smussomslaget til "Et personlig anliggende" er Hilde Stubhaug fra Morgenbladet sitert med følgende: "Odd Klippenvåg skriver med intensitet og humor om kroppslig forfall og skrantende kjærlighet."

Noe jeg har fanget opp er at tematikken i en del av Klibbenvågs bøker er homofile forhold. Kan det være så "enkelt" som at dette er grunnen til at bøkene hans ikke når bredere ut, og dermed ikke får den oppmerksomhet jeg er veldig sikker på at de fortjener? Dette er nemlig en forfatter som behersker skrivekunsten til fingerspissene!

Om handlingen i boka:

Alexander Aas er en kunstmaler med et vanskelig forhold til sin far. Dels skyldes dette en nokså omflakkende barndom der det aldri ble anledning til å slå skikkelige røtter noe sted, og dels skyldes det at faren aldri har vært særlig interessert i å bli kjent med sin egen sønn. Selv ikke da Alex kom ut av skapet og betrodde faren at han var homofil, førte det til at de kom hverandre nærmere. Faren reagerte knapt i det hele tatt. I dag har faren slått seg ned i Spania, og kontakten mellom ham og Alex skjer pr. brev gjennom boka.

"I et forsøk på å skyve vekk minnene om det som har skjedd siden sist han var her, går han raskt mot døren og ned trappen. Da han et øyeblikk blir stående og vurdere om han skal gjøre som han først har ment, legge seg på sengen og vente, eller kanskje heller kle på seg og gå ut for å stelle i hagen, hører han lyden av en bil. Dino! tenker han og styrter mot vinduet. Men det er bare en rusten pickup som langsomt kjører opp smuget med en kasse vannmeloner på lasteplanet. Han ser at herr Smirneos, den gamle, forfinede mannen, sitter på verandaen sin og kikker over på ham, dermed trekker han for vindusskoddene enda han vet han ikke bør gjøre det for luftingens skyld, og så skynder han seg gjennom stuen mot soverommet. Uten flere overveielser kaster han seg på sengen. Han husker det siste fornedrende møtet med svogeren i Oslo før han dro, med Victor, og at Julia, den yngste søsteren, ikke hadde vært hjemme da han kom brasende inn, uanmeldt fordi han hadde tenkt at han ikke hadde noen andre å overnatte hos. Men her, tenker han og lar blikket gli gjennom rommet, her skal alt bli bra." (side 8-9)

I bokas åpningsscene har Alex vendt tilbake til familiens sommerhus som ligger like utenfor Kalámata, Peloponnes. Her venter vennen og elskeren Dino Longos. Alex og Dino har vært elskere i noen år. Avstanden mellom Alex, som store deler av året har befunnet seg i Norge, og Dino, som bor i Athen, har aldri vært til hinder for at forholdet gjenopptas hver gang de treffes nettopp her. Skjønt de har aldri rukket å ta hverandre for gitt, og kanskje er dette noe av grunnen til at forholdet dem i mellom fremdeles er like sterkt ... ? Denne gangen er en hel del likevel annerledes, blant annet fordi Hellas som nasjon befinner seg på randen av stupet rent økonomisk. Tavernaene er ikke så fulle som de pleier, arbeidsledigheten brer om seg og engstelsen for privatøkonomien preger folkene som lever her. Også Dino, som er arkitekt, er redd for jobben sin.

Parallelt med det som foregår mellom Alex og Dino i Hellas, får vi utover i boka vite hva som skjedde forut for Alex´avreise fra Norge. En periode leide han et hus i Lofoten, der han søkte tilbake til røttene sine og for å få inspirasjon til å male. Noen dramatiske hendelser førte til at han etter hvert flyktet hals over hode fra stedet ... Hvorfor skal vi tidsnok få vite.

Da Dino reiser tilbake til Athen etter noen dager, preges Alex av en indre rastløshet som nesten tar knekken på all konsentrasjon. Og tankene rundt om han kan stole på Dino kverner rundt i hodet hans. Dette slipper ikke taket før det er hans tur til å besøke Dino i Athen. For øvrig et besøk som skal bli nokså skremmende på flere enn én måte - blant annet på grunn av alle urolighetene og opptøyene blant arbeidsledige i storbyen. Hvilken sjanse har dette forholdet når det kommer til stykket? Og hva var det i sin tid med faren hans og onkel Yannis? Yannis som han alltid har hørt døde av kreft, men som mest sannsynlig døde av noe helt annet ...

Min oppfatning av boka:

Det er alltid interessant å komme over en ny forfatter som virkelig kan skrive! På forhånd var jeg ikke klar over at dette var en roman om et homofilt forhold, og kanskje var det like greit. Selv om forholdet mellom Alex og Dino er helt sentralt i romanen, et kjærlighetsforhold som for øvrig er nydelig beskrevet, vil jeg understreke at boka handler om en hel del mer enn dette. Bakteppet i romanen er et Hellas i økonomisk krise, hva dette gjør med menneskene som lever i denne virkeligheten og hvordan dette arter seg for dem som kommer utenfra. Dessuten graver forfatteren i et vanskelig far-sønn-forhold, som skal vise seg å handle om så mye mer enn det vi tenker oss til å begynne med. Ellers inneholder kjærlighetshistorien ingredienser som har det meste til felles med heterofile forhold; hva mener den andre om forholdet?, hva vil han/hun?, hvor mye skal jeg våge å gi av meg selv på dette stadiet i forholdet?, vil forholdet tåle at jeg forteller "alt" allerede nå, eller bør jeg vente litt til? osv. Stemningene som beskrives, varmen og den brennende sola, havet og badetemperaturene, tavernalivet, de greske matrettene - alt vekker en masse minner om mange deilige somre i Hellas - også på Peloponnes - for undertegnede!

Dette er en kompleks roman som er nydelig skrevet, og som absolutt gir meg mersmak med tanke på å lese flere bøker av Odd Klippenvåg! Aller mest fascinert ble jeg nok av å følge utviklingen i forholdet mellom Alex og Dino, som forfatteren skriver med så stor inderlighet og innlevelse.

Jeg anbefaler boka varmt!

Flere av forslagene dine er nå implementert!

Logoen er ennå like stor, men den kunne nok også krympes.

Mange gode poeng her, mye plass kan spares. Lite er tilrettelagt for små skjermer.

Skal ta en kikk på dette!

Mange kommer med gode forslag om stort og smått - både til endringer og nye funksjoner.
Det hadde vært veldig kjekt med en liste over forslagene samlet et sted.

Har du et forslag? Vi setter stor pris på kortfattede og konkrete forslag av alle typer.

Hvis du ser et forslag i denne tråden du liker godt, gi det en stjerne for å vise din støtte.

Hvis du poster forslag, vennligst post kun ett forslag i kommentaren din.

Oversikten over hva dem du følger leser kommer forøvrig tilbake, dette er allerede foreslått og høytidelig vedtatt.

Hei, og takk for at dere fortsetter å utvikle nettstedet.

Først og fremst synes jeg det er bra at dere ikke benyttet muligheten til å dytte inn hauevis med reklame på nettstedet.

Av umiddelbare utviklingsønsker så kunne jeg tenke meg at kakediagrammet hadde vert klikkbart, slik at en kom direkte til bokhylla.

Vakkert... Men jeg tenkte jeg skulle gi tilbakemelding om at jeg ikke får lagt til lesedato på bok jeg leste ut i dag...

Du kommer ikke utenom Louis-Ferdinand Céline, "Død på kreditt". En burlesk, rå usminket kakofoni av en roman av en av de virkelige forfattergigantene i moderne tid! Vil du lære noe, underholdes, sjokkeres, le høyt, gråte... ja da er det bare å gyve løs på dette mesterverket. Céline var/ er en svært kontroversiell figur, ikke bare i sin samtid, men også i våre dager. Men ingen kan ta fra ham et unikt og høyst spesielt forfatterskap. I dag er det vel bare en annen fransk forfatter, Michel Houllebecq, som utfordrer Céline sine mesterverk. God fornøyelse!

Dette er en bok som tar for seg eksistensialistiske spørsmål. Hvordan reagerer samfunnet på personer som ikke følger samfunnets uskrevne normer? En fantastisk bok og en klassiker som aldri går ut på dato. Like aktuell idag, som da den ble skrevet. Anbefales!!

Stig Sæterbakken tar godt og grundig for seg melankolsk-obskøn litteratur. Dette liker jeg.

Typisk nok oppdaga eg Sæterbakken på grunn av hans død, og eg er ikkje i tvil, han skreiv svært godt! Denne boka er omtala som dyster og mørk, men måten han har laga forteljinga på vitnar om ein forfattar med kreativitet og livskraft etter mi meining, trass i at temaet er sorg. Det handlar óg om utroskap og svik som ser ut til å ha fått fatale konsekvensar i sjølvmordet til hovudpersonen sin son. Sæterbakken gir oss i byrjinga ei historie om eit skrekkhus i Slovakia. Dei som går inn i dette huset vil sjå det verst tenkjelege og blir aldri den same etterpå. Hovudpersonen begir seg ut på reise, også mentalt, for å oppsøke dette huset, eit spennande klimaks i historia. Djupt tema som er skrive med stor innsikt, og med spenning! Og slutten er alt anna enn forutsigbar.

Steel a little and they throw you in jail Steel a lot and they make you a king

Bob Dylan

Jeg har kjøpt denne filmen, men ikke funnet en passende anledning til å se den enda. Skjønner at jeg bør fremskynde dett! ;-)

Jeg har en venn som ikke får noe igjen av å lese poesi. Således er slike blogger som kommenterer det ukjente mer verdifullt for meg, nei jeg mener for vennen min, enn diktet selv.

http://kydland.wordpress.com/

Den er forøvrig ikke min, og heller ikke oppdatert på en stund. En lesesirkel som legger ut resultater etter hver bok de leser seg igjennom. Forfriskende ide.

Denne boka les eg for tida i ganske små porsjonar. Det er fullt mogleg, ettersom dei fleste novellene er ganske korte - 3-4 sider. Og forunderlege. Strengt teke utan konkrete poeng - men likevel, poenga er der, som ein skjør tone som blir verande lenge, lenge... Enkle, lettlesne historier, fulle av undertoner... Ein gammal komponist som snakkar ordentleg vakse til den vesle guten, med respekt, eit møbelkjøp på Ikea, ein mann som vert påkøyrd... Store, usynlege mønstre i det daglegdagse...

Eliasson vart dette året tildelt Nordisk Råds litteraturpris for denne novellesamlinga. Han var også nominert i 2002 for Gula húsið. Den danske avisen Politiken omtala han som ein islandsk Raymond Carver, dvs. forfattar av minimalistisk og konsentrert prosa.

For en fantastisk samling dere har laget her! Jeg vil gjerne dele dette diktet av Mary Oliver.

In Blackwater Woods

Look, the trees are turning their own bodies into pillars

of light, are giving off the rich fragrance of cinnamon and fulfillment,

the long tapers of cattails are bursting and floating away over the blue shoulders

of the ponds, and every pond, no matter what its name is, is

nameless now. Every year everything I have ever learned

in my lifetime leads back to this: the fires and the black river of loss whose other side

is salvation, whose meaning none of us will ever know. To live in this world

you must be able to do three things: to love what is mortal; to hold it

against your bones knowing your own life depends on it; and, when the time comes to let it go, to let it go.

Jeg har fulgt med på en veldig interessant bokblogg. Bloggen er eid av en amerikansk lektor og handler om hans leseprosjekt. Hvor han skal lese det som blir kalt for "den vestlige kanon": http://no.wikipedia.org/wiki/Great_Books_of_the_Western_World

Her er bloggen for de interesserte: http://readingthegreat.com/

Bøker i samlinga med litteratur frå fleire afrikanske land

Robinson Crusoe. En av mange bøker jeg leste i ungdomsårene som fremdeles har en spesiell plass i bokhylla. Ikke så lenge jeg leste igjennom denne igjen og den holder seg godt.