Bokelskere.no

Da leser jeg videre - det skal jeg uansett - og håper lesingen blir mer givende etter hvert.

Leseperiode:
Mandag 14. september - søndag 11. oktober

Tråden brukes til innlegg og diskusjon om Buddenbrooks og andre relevante temaer.

Andre tråder:

Diskusjonstråd om forfatteren: Thomas Mann
LESESIRKELENS HOVEDTRÅD

Det er en fordel om vi starter innleggene med å opplyse om hvor langt vi er kommet i boka og/eller hva vi refererer til, sitater etc. Dette både for å unngå spoilere og for å gjøre det enklere for andre å finne fram til det aktuelle sted i romanen.

Bruk gjerne fet skrift, f.eks.: Sjette del, kap. 4

VELKOMMEN MED INNLEGG :-))

Ikonet over USA i 20 årene, med jazz og fester , særegne klesmoter, og en løssluppen livsstil. Men, romanen handler kanskje mindre om den påståtte frigjorthet og moralsk forkastelige fester og lettsindige samtaler og hva man enn beskylder 20 årene for, og mange også denne boken. Bare i begynnelsen av romanen får vi liksom et sveip innom USA's lettsindighet i 20 årene. Og det er jo fortelleren Nick som blir så fascinert av Gatsby at denne synes å stå langt over det jevne hverdagsmenneske.
Det er helt innlysende at Gatsby holder de beste festene, og mange hengir seg like meget til Gatsby's livstil som tidens. For det er jo Gatsby som spanderer, er det ikke? Han fremstår som svært rik, og det er jo tiltrekkende ved en forholdsvis ung (og stilig, velkledd) mann . Og likevel skumsles det fort om at ryggene på bøkene i hans store bibliotek er falske, og får faktisk engjest til å sjekke om det virkelig er bøker og ikke bare tomme permer i Gatsbys hyller. Etter hvert mumles det i krokene. Ingen kjenne jo denne Gatsby. Langt fra godt nok til at ikke misunnelsen greier å skape rykter . Rykter som går så langt som til å si at han virkelig har drept en mann. I alle fall er han falskspiller?
Gatsby gir uttrykk for at han er en mann som er født med både en og flere sølvskjeer i munnen, at han kommer fra en veldig rik slekt med lange tradisjoner fra Oxford, så kom ikke der. Nick , fortelleren gir oss gradvis inntrykk av at hans fascinasjon for "vennen" viker ettersom han greier å avsløre-litt etter litt- at Gatsby egentlig stammer fra en heller fattig bondefamilie fra North Dakota og har ikke hatt mer med noe universitet å gjøre enn noen ukers vaktmestertjeneste ved St.Olvaf College i Minnesota : Midt i fortellingen står det klart at "Jay Gatsby" kun er at produkt av en 17-årings(!) fantsai- en slags drøm han siden har holdt på, er og blir mysteriet Gatsby værende. Hvordan kan man omskape sin egne identitet til de grader som Gatsby faktisk har prestert? Hva er dikt og fanteri og hva er sannheten i hans egen fremstilling? Man må like mye spørre om det er mulig å skille, og like meget spørre , er det da så viktig?
Fortellingen dreier seg i like stor grad om hvordan man former andre mennesker i sitt bilde kun ved å betrakte dem.
Og vi må ikke tape det faktum av syne at historien er fortalt kun av Nick som sikkert er en like stor drømmer som den drømmer han gjør Gatsaby til. For når alt kommer til alt, det er bare Nicks drømmer vi har kjennskap til. Nick er opptatt av å fremhever sterkt sin egen ærlighet , for eksempel sier han:" Personlig mener jeg at jeg er et av de få ærlige menneskene jeg har kjent", noe som ikke låter spesielt tillitvekkende.
Ved å veksle kontinuerlig mellom fortellerens mystifisering av venne og Gatsbys egen mytelogisering av seg selv, blir The Great Gatsby ikke bare en lite godt bilde av den amerikanske drømmen, men man må stille spørsmål ved hvordan og hvorfor mennesker forteller historier om seg selv - og om hverandre.
Boken er skrevet i et godt språk, flyter lett og til tider er underholdende rett og slett Om boken er den store som sådan, slik Gatsby er den store i handlingen, det er jeg ikke sikker på. Men det er en viktig bok, mener nå jeg.

Forord og forord Fru Blom! Jeg har lest Helge Jordheims innledende essay i Verdensbiblioteket-utgaven og må si at det røpet vel mye av handlingen. Det er jo ikke sikkert det gjør noe for selve opplevelsen av romanen, men en liten spoiler alert er herved gitt! Boken jeg skal lese er forøvrig kjøpt i bruktbutikk og det ene hjørnet er tygget bort. En valp som har klødd i tennene kanskje?

Av Thomas Mann har jeg lest bare Trolldomsfjellet, men jeg har også en bokklubb-utgave av "Døden i Venedig" og "Doktor Faustus" (som e-bok). Nå skal jeg først lese "Buddenbrooks", så får jeg se om det gir mersmak. Det vanskeligste blir nok å ta fatt på "Doktor Faustus", både pga. lengden (mer enn 600 sider) og fordi jeg har den som e-bok.

"Trolldomsfjellet" var veldig bra. Den er ganske filosofisk med mange digresjoner og passasjer som krever sakte-lesing. Husker jeg. Et annet interessant moment (for meg i alle fall), er at "Trolldomsfjellet" (1924) av noen blir sammenlignet med Knut Hamsuns "Siste kapittel" (1923). Jeg synes de er ganske forskjellige, men handlingen i begge foregår på et sanatorium, og der er det mye sykdom og mange dødsfall, mest i Hamsuns roman(?). Om noen ble påvirket av den andre, må det kanskje ha vært Mann (jfr. utgivelsesår). Jeg synes forskjellene er større enn likhetene mellom de to romanene.

Litteraturen er mangfoldig, det blir mer og mer å lese, og flere og flere grunner til å lese skjønnlitteratur (+ en del annet) jo mer man leser.

Når det gjelder Nobelprisvinnere, ser det ut til at jeg har lest et-par-og-tjue.
Favoritter så langt:
Hamsun, Undset, Hesse, Camus, Steinbeck, Golding, Mahfouz, Saramago.

Med fare for å gjenta meg sjølv i overkant ofte:

Mykje av dette ekstraarbeidet kunne vært unngått dersom nettstadsutviklaren kunne legge inn nokre enkle (trur eg ...) funksjonar som er tilpassa lesesirklar. Meir om dette her.

Det blei også nyleg gjort forsøk på dra i gang ein dystopisk lesesirkel, eg er uviss på korleis dette gjeng, men eg trur at ein med litt tilrettelegging fort vil sjå eit helit knippe lesesirklar med ulik tematikk her på bokelskere.

Et spennende valg! To bøker helt likt i tet i andre valgomgang.

Vår eminente administrator (ja du, Kjell) har uttalt at han, ved ev. stemmelikhet, vil avgjøre valget «ved kvalifisert entall». Og siden han har stemt på begge de ledende bøkene, stiger spenningen ytterligere. Ha, ha, her er det duket for et vanskelig dilemma for deg, Kjell :-)

Men mangt kan skje i innspurten i morgen, lørdag kl. 15.... Kan det enda være håp for boken som er min klare preferanse. I så fall må det skje et valgskred!!

Fredag, 4. september 2015.

Hei,
Jeg har etterhvert sett behov for å lage noen enkle regler for deltakelse i lesesirkelen, og har derfor redigert hovedinnlegget.

Begrunnelse:

Bare registrerte deltakere kan foreslå bok:
Alle burde kunne foreslå en bok innenfor den aktuelle kategorien, men dersom det "glir ut" (mange forslag fra folk som ikke er registrert) kan det bli svært vanskelig og arbeidskrevende å administrere valg av neste bok.
Når det gjelder valg av bok, mener jeg det er mest rettferdig at bare registrerte lesesirkel-deltakere får være med på det (jfr. støy under tidligere valg av bok).

Jeg vil gjerne høre hva dere mener om dette.
Andre forslag/innspill?

God helg :-)

PS.
Jeg har ikke sett noen av episodene av "Diktaturet" på NRK.

Amalie Skram var det første jeg tenkte på - Forrådt er ikke en omfangsrik roman, men går rett inn i temaet datteren din skal skrive om. Og den ligger handlingsmessig nokså nær opptil Amalie Skrams egne erfaringer. Nini Roll Anker er mitt neste forslag - jeg tenker at det kan være mer interessant å lese en "før-frigjøringsbok" skrevet den gang da, enn en bok av en nåtidsforfatter som forsøker å leve seg inn i fortiden? Av Roll Anker kan hun kanskje se på Kvinnen og den svarte fuglen, eller Den som henger i en tråd?

Fra i dag? Vanskeligere.... men hva med Honningtunger av Helene Uri? Eller Kjerringer av samme forfatter? Eller (men da må læreren godkjenne at det ikke er et skjønnlitterært verk, dette er en essaysamling) Hele Norge baker ikke av Marta Breen?

Liv Køltzows roman Hvem bestemmer over Bjørg og Unni fra 1972 kan kanskje også være verdt å vurdere? Liv Køltzow har for øvrig skrevet en biografi om den unge Amalie Skram - den anbefales varmt, om ikke akkurat til særemnet.

Du skriver at dere har tenkt på Garborg - ikke noe galt med ham, men blir det ikke litt rart å velge et særemne som dreier seg om kvinners stilling, og så plukke ut et verk av en mannlig forfatter? Hvis begge verkene skulle være fra samme periode, så kan jeg se et poeng i å sammenligne to verk av henholdsvis en mannlig og en kvinnelig forfatter. Men ikke når rammen er to bøker fra forskjellige epoker - da mener jeg særoppgaven "trenger" to kvinnelige forfattere.

Bokelsker Strindin har laget listen Av kvinner, om kvinner og mye mer - der har hun samlet 100 boktitler av gammel og ny dato som kan være verdt å ta en nærmere titt på. (Ikke alle er nordiske - men en god del av dem er det.)

Jeg er ferdig med å lese Dickens "Bleak House", og det var litt av en jobb. Leste den på engelsk, og det tok lang tid ettersom beskrivelsene til Dickens tar opp flerfoldige sider med mange og lange ord, og det er så lett å gå glipp av detaljer dersom en ikke passer på. Persongalleriet er enormt, og alle personer må holdes rede på skal en få mening i alt mylderet. Dickens gjør narr av aristokratiet, han kritiserer sakførere og den legale prosess. Når saken endelig kommer til avgjørelse, er alt spist opp av det legale broderskap. Han beskriver det urettferdige samfunnet som belønner de rike og marginaliserer de fattige. Handlingen kan vel nesten beskrives som en soap opera, men Dickens fører det opp på et høyere nivå med sin innsikt i mennesker og sine skarpe observasjoner. Han finner også plass til en Sherlock Holmsk detektiv som gjør slutten ekstra spennende. Flere av personene er basert på mennesker fra virkeligheten som Dickens kjente mer eller mindre. Et fascinerende verk som kunne godt vært skrevet i dag.

Jeg hører gjerne hva du synes når du har lest den, Karin. Det er godt mulig disse bøkene kjentes mer relevante da de kom på 1970-tallet, enn de vil gjøre i dag. Syntes likevel de hørtes interessante - 70-tallet er både nært og veldig, veldig fjernt.

Hestekrefter er en roman som ga meg lyst til å vaske bilen og sjekke oljefilteret, og de som kjenner meg vet at slike lyster ikke er dagligdagse. Anbefales!

Jeg er kanskje for sent; du er sansinligvis allerede kom bak fra en ferie i Kroatia, men jeg vil gjerne nevne noen bøker som ingen hadde nevnt her ennå... Så en kan finne disse i framtida.

Først og fremst: Broen over Drina, Ivo Andrić (enest Nobels vinneren fra tidl. Jugoslavia)

og du kan prøve å finne:

• Dervisjen og døden, Meša Selimović,1992, 343 s, Derviš i smrt, ISBN: 8256008180 (om tyrkisk innflytelse i nærstående Bosnia)
• Vårens og dødens spill, Vladan Desnica, 1964, 381 s., Proljeća Ivana Galeba (kanskje litt vanskelig å lese, en ekte kroatisk forfatter)
• Dubrovnik og Sør-Dalmatia, Ken Bernstein, 1987, 128 s., ISBN: 8205085609 (nokså gammel turguiden)
• Spion og kontraspion, Duško Popov, 1975, 283 s., Spy - counterspy, ISBN: 8202031583 / 8202031818 (tredobbelt spion som inspirerte skapning av James Bond og som advarte Amerikas FBI om Perl Havns angrep...)
• Filip Latinovicz' hjemkomst, Miroslav Krleža, 1965, 236 s., Povratak Filipa Latinovića (en ekte kroatisk forfatter)
• En times frihet, Ostoja Kovačević, 1959, 174 s., Jedan dan slobode, (en ekte kroatisk forfatter)
• Til siste patron, Dobrica Ćosić, 1961, 275 s., Daleko je sunce (denne er serbisk forfatter, men det handles om barndom i tidl. Jugoslavia, ungdomsroman)
• An Anthology of Croatian Literature by Henry R. Cooper Jr., 2012, 326 pages, på engelsk
• Kroatisk litteratur 1800-1945, Per Jacobsen, 1988, ISBN: 8774215787, på dansk
• Stjernen under vores fødder, kroatisk, bosnisk og serbisk litteratur, Peter Kaspersen, Sørensen..., 1996, ISBN: 8777044304, på dansk
• Ny litteratur fra Bosnien, Kroatien og Serbien
  Gitte Broeng, Mathilde Walter Clark, Torben Jelsbak, 2011, ISBN: 9788776952099, på dansk
• flere krigs dagbøker, gamle reiseskildringer...

Dessuten der finnes bøker etter borgerskrig fra 90-tallet men de fleste er fra Beograd dvs. fra Serbia. Det finnes ikke så mange bøker fra Kroatia på norsk. Hvem som vet hvorfor... Skribenter: Aleksandar Tišma, Milorad Pavić, ... Også en kan finne gammel "Montenegrins æreskrans" på svensk (kvede om krig mellom Montenegro og Osmansk rike / Tyrkia).

Jeg håper dette skal hjelpe noen.

Jeg er allerede godt i gang - klarer nesten ikke å legge den bort. Også jeg liker måten Pamuk formidler sine tanker på. Kanskje ekstra interessant etter nettopp å ha fullført Torvald Steens "Historier om Istanbul", som ga en kortfattet historisk innføring. Går innimellom tilbake til Steens bok mens jeg leser Pamuks stemningsfulle skildringer. To bøker som utfyller hverandre, så forskjellige de enn er.

Dette må være den ideelle måten å forberede seg til Istanbul på!

(Min første erfaring med Windows 10)

Ok, så kom jeg meg aldri til Ubuntu.
Jeg ble sittende og slite med Windows isteden.
Men han kom med et veldig godt tilbud for en tid siden. I alle fall sa HAN at det var et godt tilbud.
Det var som følger: "Om ikke så alt for lenge kan jeg dra på kurs og lære meg en enda bedre måte å jobbe på. Jeg vet ikke når kurset vil være helt ferdig, og du kan selv velge hvor lenge jeg skal jobbe på gamlemåten, men når jeg først har lært alt det nye så kan du, akkurat når du vil, fortelle at "NÅ, Windows, skal du jobbe på den nye måten", og DA vil du se forbedringer. Og ikke bare det, om du sender meg på kurs nå, så koster det ingenting. Venter du et års tid, så må du betale for det."

Og jeg tilstår.
Jeg liker gratis kurs.
Spesielt når det er kurs jeg kan sende andre på.

Så ved første anledning sendte jeg Windows på kurs.
Og selvfølgelig sa jeg til ham, så snart han var klar, at han bare måtte begynne å jobbe på den "nye, effektive måten" med en gang.

Så det gjorde han.

Det første han gjorde var å kutte den trådløse forbindelsen vår med omverdenen.
"Det er ikke noe problem", sa han da jeg spurte hva som skjedde. "Du kan jo bare bruke kabel."
Jeg forsøkte å forklare ham at jeg ikke hadde noen kabel som var lang nok til å få jobben gjort.
Da så han surt på meg, og sa at jeg kunne, hvis jeg ville, instruere ham til å jobbe på gamlemåten igjen.

Så det gjorde jeg.

Uten at det spilte noen rolle for vår trådløse internettforbindelse. Den var like forsvunnet.
Som Windows tålmodig forklarte meg: "Du må jo ha internettilkobling for å kunne endre internettilkoblingen din. Spesielt når den ikke virker!"
Jeg forsøkte å forklare at det var HANS skyld at den ikke virket, men han bet ikke på den. "Det eneste du trenger for å få internettet ditt til å virke, er internett", forklarte han tålmodig. "Det kan da ikke være så vanskelig å forstå?"

så jeg krøp til korset og begynte å trekke ledninger.
Egentlig burte dette vært Windows sin jobb, men han forklarte, som om han forklarte til et barn, at det var MITT ansvar å holde grunnlaget for firmaet i gang. Og internettilgang var "grunnlag", og da var det MITT ansvar.
Jeg lurte på å ta opp "men det var du som kuttet forbindelsen", men det hadde ingen hensikt.

Jeg endte opp med ledning i veggen koblet til modem, med ledning fra modemet til router som står midt på gulvet, og ny ledning fra routeren til PC'en. Og under over alle under, jeg har nettilgang.
Jeg har også ledninger i ankelhøyde gjennom hele kontoret, men.. det er aldri feil å danse litt rundt, og... jeg har nettilgang!

Men Windows klarte ikke finne ut hva han hadde gjort for å ødelegge det trådløse nettet.

Og jeg kapitulerte.
Om det virkelig var så at den nyemåten å arbeide på var så mye mer effektiv, og om jeg allikevel ikke hadde trådløst nett, så var det kanskje like greit å be windows om å bruke det KABLEDE nettet til å jobbe på den nye måten.
Jeg mener, "mer effektivt arbeid kablet" kan jo kanskje være bedre enn "gammeldags måte å jobbe på, kablet".
Jeg vet ikke, men jeg forsøkte.

Og Windows responderte.

Og siden jeg er litt forsiktig av meg, så ba meg Windows fortelle meg hvordan han egentlig hadde tenkt å jobbe fremover. Ingen "La Windows gjøre som Windows vil" her.

Det første han hadde tenkt å gjøre var å ringe hjem hele tiden og fortelle hva han holdt på med.
"Men du jobber for meg," sa jeg "Hvorfor trenger du fortelle andre hva du gjør?"
"Fordi da blir jeg enda mer effektiv for deg," svarte Windows.
"Jeg vil jo tro du er mest effektiv om du jobber for meg og ikke forteller så mange andre om det", svarte jeg.
"Det viser hvor lite du vet," svarte Windows. "Om jeg bare forteller andre sånne småting som hvor du er, hva du jobber med, hva du søker på og andre små detaljer du ikke trenger bry deg om, så blir jeg MYE mer efffektiv når jeg jobber for deg."
"Hvor mye mer effektiv?" spurte jeg.
"Veldig!!!", svarte Windows.

Siden han ikke kunne svare skikkelig insisterte jeg på at han IKKE fikk fortelle noen hva han jobbet med.
Han prøvde å gjemme unna noen småting, og insisterte på at jeg faktisk måtte liste opp ALLE områder han ikke fikk lov til å fortelle hva jeg holdt på med. "Det er mer effektivt på den måten", sa han. "Så vet både du og jeg helt sikkert hva jeg har lov til å fortelle andre om arbeidet jeg gjør her."
"Ja, men jeg vil ikke at du skal fortelle NOE SOM HELST," sa jeg, og kjente at jeg begynte å bli irritert.
"Det vet du ikke før vi har snakket om det," svarte Windows fornøyd.
"Ok, så hva har du tenkt å fortelle om, da?" spurte jeg oppgitt.
"Kan vi ikke heller si det sånn at du må fortelle meg hva du IKKE vil jeg skal rapportere om? Det er så mye mer effektivt på den måten."

Vi brukte noen timer hvor jeg gikk gjennom ALT jeg kunne tenke meg at han kunne ha lyst til å fortelle om, og hver gang gikk jeg inn og sa "Dette skal du IKKE si noe om".
Windows var ikke blid, og nesten hver gang fortalte han meg at "dette gjør at jeg ikke kan gjøre jobben min effektivt nok".
Men jeg vant frem.

Det jeg IKKE fikk ham til å akseptere var at han ikke fikk lov til å gjøre forandringer på måten han jobbet på uten å fortelle meg om det. Det eneste jeg klarte å tvinge gjennom var at han ikke helt plutselig skulle restarte alle systemene i bedriften. Men det var også det hele.
"Dette blir mye mer effektivt," sa han. "Og du klarer uansett ikke å holde deg like oppdatert om hva som skjer som jeg gjør. Husk, jeg gjør dette for DEG."

Og jeg tenkte "det er kanskje mer effektivt enn den gamle måten å jobbe på.

Så skulle jeg se på noen bilder.
"DET kan jeg hjelpe deg med," sa Windows. "For jeg har en ny og mye bedre måte å vise deg bildene på.".
"Men," sa jeg, "vi var jo enige om at du IKKE skulle gjøre endringer på sånne ting. Jeg skulle selv spørre deg om jeg ville sjekke ut nye måter å gjøre ting vi gjør hele tiden på."
"Ja, jeg vet jeg sa det. Men jeg stoler ikke helt på deg, så det jeg gjorde var at jeg ikke satte de nye rutinene som STANDARD. Du må fremdeles fortelle, HVER gang du gjør noe du tidligere har gjort, om du vil jeg skal hjelpe deg å gjøre det på en NY måte, eller om du vil gjøre det på en gammel måte eller om du vil gjøre det som du alltid har gjort."
"Men du kan i alle fall fortelle meg hva jeg pleide å gjøre, sånn at jeg enkelt kan si "sånn vil jeg ha det,for det var sånn jeg f.eks viste bilder tidligere?"
"Nei, det ville gjort det for enkelt. Jeg lar deg foreta helt nye, velovervalgte valg, helt uten at du trenger være belemret med historikk og hvordan du pleide å gjøre det. Og jeg anbefaler at du lar meg gjøre det på den nye, effektive måten jeg har lært!"

"Så, vil du bruke den nye rutinen for å se på bilder, eller vil du bruke en av de gamle rutinene du har brukt før?"
"Jeg vil ha den jeg brukte til dette i går!"
"Ja, bare fortell meg hvilken det er, så skal jeg sørge for at vi bruker den. Hver gang vi ser på bilder av denne typen. Men du vet, bilder av ANDRE typer må du..."

Jeg må tilstå at jeg kjente jeg klemte ganske hardt rundt skrivebordskanten.
I mine øyne var dette kontratksbrudd.
Jeg husket nemlig tydelig at jeg hadde svart på spørsmålet "vil du bruke de nye, fantastiske rutinene Windows har lært til å se på bilder, spille musikk, se på film", og da svarte jeg "nei, jeg vil ta stilling til dette hver gang jeg..."
Ohh,,, jeg har SÅÅÅ problemer her!!!

Det eneste positive som har kommet ut av dette er at jeg helt plutselig har fått tilbake det trådløse nettet.
Windows tar selvfølgelig æren for det, selv om han ikke helt husker hva han gjorde.
Men som han sier "det er jo opplagt at du må ha tilgang til internett for å sikre at du har tilgang til internett".

Så sitter jeg her.
Windows jobber visstnok mye mer effektivt enn han har gjort før, men han nekter for en stor del å fortelle meg hva han gjør for noe.
Jeg tester ut en ny måte å spille musikken min på. Ikke den måten Windows foreslo. Og da endte jeg opp med en løsning som, helt uten å la seg stoppe, insisterte på å gjennomgå alle diskene mine og fortelle meg hvor mye musikk jeg har liggende, og hvordan den kan spilles.
Jeg mener, jeg VET hvor jeg har musikken. Jeg VET hvordan den kan spilles, Og JEG vil være den som forteller det, ejg vil ikke ha en hel masse løsninger som bruker TID på å være "effektive" for å fortelle meg ting jeg allerede vet.

I øyeblikket får jeg for lite informasjon fra Windows og for mye informasjon fra alt mulig annet... og jeg har ingen måte å kontrollere noe av det på.

Kanskje Ubuntu er løsningen allikevel.
De sier at det fremdeles kommer til å være gratis der, også 12 måneder fra nå.
Og det er jo mer enn man kan si om "forbedringskurset" til Windows.

Han har blitt så hemmelighetsfull at vi omtrent ikke snakker sammen.

Han tok tilbake oppgavene til Meny uten å spørre engang.
Så ble han sittende i et hjørne og klynke fordi han ikke fant noe å lage meny om siden jeg hadde skrudd av indekseringen.
Da jeg spurte om han var sur fordi han ikke kunne rapportere om indekseringen nektet han å svare.

Men han mumlet noe om at jeg ikke brukte de mulighetene kurset han hadde gått på ga meg.
Om jeg bare ville bli voksen og akseptere at jeg ville få en mye bedre virkelighet om han fikk lov til å synkronisere Facebbok, Google og alt jeg gjorde til en "pakke", så ville alt bli bra.
Han lovet meg til og med at annonsene jeg så på ville bli morsommere fordi de da ville være mer relevante for meg...

Og jeg må tilstå at jeg sitter her og lurer på om jeg har gått for langt.
Om jeg kan fortelle Windows at jeg vil han skal glemme alt han har lært på kurset, sånn at vi kan gjøre alt på gamlemåten igjen.
Så kan jeg heller vurdere, om et å eller så, om jeg skal sende ham på et oppfriskningskurs...

Og vi har jo alltid Ubuntu!

Handlingen i boka er lagt til Olav den Helliges tid, og er skrevet i sagastil.
Viga-Ljot legger sine øyne på vakre Vigdis, og også hun liker det hun ser, men da Ljot voldtar henne, vendes kjærlighet til hat. Vigdis får en sønn med Ljot, men hun setter ham ut i skogen, for hun kan ikke tåle ham. Heldigvis følger tjenerfolket med, og redder gutten, og etter hvert tar Vigids ham inn i varmen. Vigdis snakker nødig om faren som gutten så gjerne vil vite noe om, men Vigdis røper seg til slutt.
Interessant og annerledes fra Undset.

Rudin inngår som 7. bind i Solum forlags nyutgivelser av Turgenjev på norsk, men er egentlig den første av romanene hans. Men på mange måter virker store deler av romanen mer som et skuespill med scenebeskrivelser og utførlige dramatiske dialoger på et gods utenfor Moskva. Hovedpersonen Rudin dukker opp i kapittel 3 og utløser straks både beundring, motvilje og åpenlys sjalusi i kretsen rundt godsets mektige eier, Darja Mikhaijlovna. Selv om handlingen er lagt til den russiske landsbygda, er det viktig for Turgenjev å vise at menneskene der - iallfall overklassen - har tilknytning til vesteuropeisk litteratur og musikk. Her leses Goethe og spilles Beethoven, mens moren passer på at de vågede bøkene til Alexander Dumas dy. holdes unna datteren Natalja! Oversettelsen til Erling Sande flyter bra.

For en fin liste, en flott inspirasjon for oss som lager utstillinger i bibliotek! Disse listene har mange gode tips. Tusen takk!