Bokelskere.no

Lesesirkelen her på Bokelskere skal om en uke starte en felleslesing av Buddenbrooks.
Diskusjonstråd om romanen finner du her

Her på denne tråden kan lesesirkeldeltakere og andre skrive innlegg om Thomas Mann (biografiske opplysninger, etc.), forfatterskapet og andre relevante emner.

Jeg vil senere lage link til denne tråden fra diskujonstråden(e) for felleslesingen av Buddenbrooks.

Velkommen med innlegg.

Fellesleserne er vel nå ferdig Med Buddenbrooks. Det virker som de fleste er svært godt fornøyde, det husker jeg at jeg også var når jeg leste den for en del år sia. Mi lesing var inspirert av en ferietur der jeg skulle innom Lübeck, og jeg har vært innom byen tre ganger de siste åra. En tur dit kan anbefales, en fin gammel hansaby.

I tillegg til selve byen er det et museum etter Mannfamilien, stort sett viet Thomas, men også bl.a. hans bror Heinrich. For oss bokinteresserte er det også et museum for Günther Grass. For de historisk/politisk interesserte er det i tillegg et museum for Willy Brandt. Begge disse har også tilknytning til byen.

I tillegg kan de som elsker marsipan (jeg er ikke en av dem) gjøre store innkjøp.

Lørdag 12. september 2015

Redigert hovedinnlegg og lagt inn link til diskusonstråd for felleslesingen av Buddenbrooks

I dag har jeg hentet boken på biblioteket og gleder meg veldig til å starte.
Etter å ha bladd litt i den finner jeg følgende sitat fra Thomas Mann på omslaget:

Buddenbrooks er uten tvil den mest populære boken min i Tyskland, og det kan tenkes at i mitt eget land vil navnet mitt alltid være forbundet først og fremst med denne boken.
15. april 1932

Da jeg leste denne for ikke veldig mange år sia står jeg over felleslesinga denne gangen. Lykke til med lesinga, kommer nok til å følge litt med på diskusjonene!

Jeg har en slags løselig ambisjon, et ønske, om å lese minst ett verk av samtlige nobelprisvinnere i litteratur. En rask opptelling i kveld viser at jeg kun har lest nitten av i alt 107 vinnere (har ikke regnet med teateroppsetninger jeg har sett, kun det jeg faktisk har lest). Ergo ligger jeg dårlig an.

Med Thomas Mann kan jeg i hvert fall krysse ut en til. Her er et utdrag av begrunnelsen for pristildelingen i 1929: ”förnämligast för hans stora roman 'Buddenbrooks', vilken under årens lopp vunnit alltmer stadgat erkännande som ett av den samtida litteraturens klassiska verk”.

Flere forhold enn litterær kvalitet teller når Svenska Akademien peker ut sine vinnere. Så kanskje er det ikke så viktig å lese dem alle likevel… Om Mann har fortjent sin pris, vil vi forhåpentlig snart finne ut :-)))

Samtlige har eg ikkje ambisjonar, og heller ikkje ynskje, om. Såvidt eg kan vurdere ut frå wikipedia-lista er der minst 20-30 vinnarar som eg ikkje tykkjer ser vidare spanande ut. Men eg kan ta feil, sjølvsagt.

Likevel prøver eg kvart år å få med meg eit par prisvinnarar eg ikkje har lest noko av før, rett og slett ut ifrå ei (litt naiv, kanskje) forventning om at Nobelprisvinnarar skriv gode og leseverdige bøker. Frå mi eiga oversikt ser eg at talet no er 15 dersom ein reiknar dei er har lest ferdig ei bok av, og 17 dersom ein tel dei eg i det heile har lest noko av (er halvvegs i Quo Vadis av Henryk Sienkiewicz nett no, og vi tvangslas Kransen av Sigrid Undset på vidaregåande, ei oppgåve eg aldri fullførte).

Og for å prøve å pense inn att på temaet for tråden; eg har tidlegare lest Døden i Venedig av Thomas Mann. Kort og heilt grei bok, men eg sleit litt i eit parti i starten. Men eg registrerer at andre har fått mykje større opplevingar ut av denne.

Jeg har faktisk lest Trolldomsfjellet og rett og slett glemt den ...
Det var Kjells kommentarer om sanatoriet, som satte tankene i sving. Dette handler nok mer om min livssituasjon på den aktuelle tiden, enn om boken, som jeg likte. Men den krever mer tid og konsentrasjon enn et par sider på sengen etter en heseblesende dag. Da kan jeg allerede hake av for en nobelprisvinner til! Og "Trolldomsfjellet" tåler godt en gjenlesing, selv om den nå, eller kanskje nettopp derfor, begynner å komme tilbake til meg.

Jeg har flere av Manns bøker i hyllene, blant annet «Storsvindleren Krull» med den herlige åpningslinjen: «Jeg griper pennen her jeg sitter i dyp fred og ensom tilbaketrukkethet for å betro mine tilståelser til det tålmodige papiret i den tydelige og sympatiske håndskrift jeg er kjent for.»

«Huset Buddenbrook», Aschehoug 1990, oversatt av Margrethe Kjær, er en gave fra en sjenerøs bokelsker. (Tusen takk, igjen!) Gleder meg til denne!

Hm, jeg har bare lest åtte av disse jeg, men det er flere av de som står ulest og venter i bokhylla...

Kom til ca. tyve jeg også - med Saramago som den absolutte favoritten. Han vil bare blir slått av Marukami, som jeg nok en gang forventer skal bli årets vinner.

Av Thomas Mann har jeg lest bare Trolldomsfjellet, men jeg har også en bokklubb-utgave av "Døden i Venedig" og "Doktor Faustus" (som e-bok). Nå skal jeg først lese "Buddenbrooks", så får jeg se om det gir mersmak. Det vanskeligste blir nok å ta fatt på "Doktor Faustus", både pga. lengden (mer enn 600 sider) og fordi jeg har den som e-bok.

"Trolldomsfjellet" var veldig bra. Den er ganske filosofisk med mange digresjoner og passasjer som krever sakte-lesing. Husker jeg. Et annet interessant moment (for meg i alle fall), er at "Trolldomsfjellet" (1924) av noen blir sammenlignet med Knut Hamsuns "Siste kapittel" (1923). Jeg synes de er ganske forskjellige, men handlingen i begge foregår på et sanatorium, og der er det mye sykdom og mange dødsfall, mest i Hamsuns roman(?). Om noen ble påvirket av den andre, må det kanskje ha vært Mann (jfr. utgivelsesår). Jeg synes forskjellene er større enn likhetene mellom de to romanene.

Litteraturen er mangfoldig, det blir mer og mer å lese, og flere og flere grunner til å lese skjønnlitteratur (+ en del annet) jo mer man leser.

Når det gjelder Nobelprisvinnere, ser det ut til at jeg har lest et-par-og-tjue.
Favoritter så langt:
Hamsun, Undset, Hesse, Camus, Steinbeck, Golding, Mahfouz, Saramago.

Fra bokomslaget på Verdensbiblioteket-utgave av Buddenbrooks:

THOMAS MANN (1875-1955) ble født i
Lübeck som nest eldste sønn i en velstående
kjøpmannsfamilie. Etter at faren plutselig
døde, flyttet 18 år gamle Thomas sammen
med sin mor og sine søsken til München.
Her ble han en sentral figur i en krets av
kunstnere og forfattere, og begynte å skrive i
forskjellige tidsskrifter. Etter gjennombruddet
med familieromanen Buddenbrooks (1901) skrev
han en rekke noveller, hvorav Døden i Venedig
(1912) er den mest kjente. I mellomtiden
hadde han giftet seg med Katja Pringsheim,
som han etter hvert skulle få seks barn med.
I 1924 utga han romanen Trolldomsfjellet, et
nesten tusen sider langt forsvar for europeisk
humanisme, og i 1929 fikk han Nobelprisen
i litteratur.
Thomas Mann var en av de første tyske
forfattere som tok avstand fra nasjonalsosia-
lismen, og også en av de første som måtte gå i
landflyktighet. I 1938 flyttet han til USA, der
han uopphørlig skrev og talte mot nazismen.
Samtidig arbeidet han med romanserien om
Bibelens Josef. I 1947 utkom romanen Doktor
Faustus, som var et voldsomt oppgjør med
det tyske samfunn helt fra reformasjonen og
fram til annen verdenskrig. Hovedpersonen
er komponisten Adrian Leverkühn, som er et
av forfatterens mange delvis selvbiografiske
kunstnerportretter. I 1952 vendte Thomas
Mann tilbake til Europa og ble boende i
Sveits til sin død.