For en tid tilbake hadde jeg en liten opprydding i bokhyllene mine. Da sorterte jeg ut mine utenlandske krim/spionbøker + noen andre uintressante bøker. Disse ga jeg bort og de fleste havnet på Shalam.
Jeg har ikke som mål å lese mange bøker flere ganger det blir kun noen få utvalgte. Har så mange andre jeg skulle ha lest slik at min lesetid går til de.
Det tok jammen meg ikke lang tid før hyllene igjen ble fulle og vel så det. De bøkene jeg har nå er bøker jeg setter pris på og låner de gladelig ut. Det er litt morsomt og litt stas å kunne anbefale bøker til familie og venner fra egne bokhyller.
Hm, har jeg blitt en liten boksnobb tro?
Ja, godt sagt. Leste et sted at litterær kritikk har kommet i en dekonstruktiv fase der hver enkeltes subjektive mening er like verdifull. Er forøvrig enig med Tao i at en viktig side ved vurderingen av en bok er leserens mottagelighet for handverket, altså Rose-Marie kan ikke, tross sine empatiske evner, gi en vampyrbok terningkast på vegne av datteren, som hun også sier selv. Allikevel er det jo mest interessant å diskutere hva som er best objektivt sett. Som sagt. Og hva som er de objektive kriteriene er jo også en interessant diskusjon.
Some people were obsessed with shoes and loved them with a passion. Shoes were fine but you couldn't stay up all night reading one, could you?
Jeg leser alltid en bok ferdig, perm til perm, jeg har til og med angst for oppslagsverk. Det hender derimot at jeg leser èn bok i flere utgaver, spesielt hvis det dreier seg om ulike oversettere (som jeg har nevnt tidligere). Og for ikke å få for mye av den samme tekoppen (hvis det går an å si noe sånt?) leser jeg gjerne litt fagprosa mellom lesningen av to utgivelser av samme verk. Jeg trekker forresten tilbake det med tekoppen og ser nå at det var en totalt meningsløs symbolikk :D
Det nytter ikke å erklære bort negativ atferd når elevene ikke vet om eller behersker alternativet.
Takk Rose-Marie og annelingua for gode anbefalinger. Virker som om dette er en bok jeg kan ha nytte av som religionslærer. Det er ikke så lett å svare godt på spørsmål fra elevene om denne Midt-Østen-konflikten, særlig når mange har nokså bombastiske (feil)oppfatninger om den. Det er jo så utrolig viktig å kunne sette seg inn i andres situasjon, og i denne konflikten forhindrer de mange feiloppfatningene oss fra å gjøre det fullt ut - og dommene over de involverte i konflikten faller som harde hagl.
Mitt ønske for religionsundervisningen er å kunne bidra til å justere noen av disse feiloppfatningene og kunne bidra til at elevene kan se verdien av å se en konflikt fra flere vinkler. Men da må jeg jo ha god kunnskap og innsikt selv, så denne er nå lagt til på ønskelista :)
Eksistensialistene er opptatt av at vi er ansvarlige for våre valg og våre liv. Det innebærer også å ta ansvar for konsekvensene av de valgene vi foretar. Om et valg er vellykket eller ikke, bestemmes ikke først og fremst av om det fører til det vi har bestemt oss for, men av om vi er villige til å ta konsekvensene av det vi velger.
Flott sitat! Jeg kan ikke skjønne at det skulle spille noen rolle om sitatet er hentet fra bokomslaget eller noe man selv har funnet frem til i samme bok. Enten er det et godt sitat, eller så er det ikke et godt sitat. Det er dette og dette alene som er avgjørende for mitt vedkommende. Men kanskje noen er misunnelig på alle stjernene du har fått?
Et verdenskart som ikke innbefatter Utopia er ikke engang verd å kaste et blikk på, for det utelukker det eneste sted menneskene alltid går i land.
En av grunnene til at vi higer etter kjærligheten og søker den så desperat, er at kjærligheten er det eneste som kan lindre ensomhet, skam og sorg. Men noen følelser skjuler seg så dypt i hjertet ditt at det bare er ensomheten som kan hjelpe deg å finne dem igjen. Noen sannheter om deg selv er så smertefulle at det bare er skammen som kan hjelpe deg å leve med dem. Og enkelte ting er så triste at det bare er sjelen din som kan gråte over dem for deg.
-"Her, Lin" peste han. "Du er så stor fyr, jeg håper vi kan få den passe godt. Disse kommer fra feite Satish. Han er så stor, jeg tenker den kanskje passer for din. Jeg fortalte ham historie, og så han ga denne to par til deg. Jeg sa du hatt litt løse mager på den tur, og at du fikk så søl i overunderbukse at vi måtte kaste den." -"Du sa altså til ham at jeg hadde bæsjet i buksa?" spurte jeg. -"Ja! Å ja, Lin! Jeg kunne jo ikke si til ham at du ikke har overunderbukse!" -"Nei. Selvfølgelig ikke." -"Hva han kunne tro om deg?! Du forstår."
Hei Hilde. Tusen takk for det! :–) Ja, er det ikke deilig å lese når man kommer inn i en god bok? Kristins bøker er nydelige, og det er deilig å lese dem uansett hvor man er i livet. Jeg kjenner mennesker som lever med bøkene hennes og som ofte trekker dem frem i sine samtaler. Hun hjelper mange folk til å utvikle seg. Hun arrangerer bla. stillhetsretreater på et kloster i Italia, for mennesker som ønsker å komme dypere inn ned i roen i seg selv. Hjemmesiden hennes er krflod@iol.it. Du kan lese mer om dette der.
Å se utover havet mens man skriver, er en god følelse. Om du liker dette vil min bok Fyrtårnet være en bok for deg. Denne boken handler mye om havet, både utenfor og inni oss – om en pianist som sitter på et fyrtårn ved Irlands forrevne vestkyst, og ser ut på havet i storm og stille, mens hun utvikler seg som kunstner. Vilde
En interessant og spennende bok om Franz av Assisi's liv. Kristin Flood har gått i hans fotspor i Italia, og hun forteller om ham på en gripende måte, så leseren blir fort fanget inn i fortellingen. Jeg ble umiddelbart oppslukt av boken, og la den ikke fra meg før jeg var ferdig. Anbefales!
Intelligent og innsiktsfullt skrevet. Om å stilne hjernens og sjelens støy og finne ro. Kristin Flood er en reflektert forfatter. "Rom for stillhet" inspirerer til et rikere indre liv.
I Paris traff vi en polsk forfatter som hadde vært forlovet med Knut Hamsuns datter, Victoria Hamsun. Vi gikk til Père Lachaise kirkegården for å lete etter Oscar Wildes grav. Jeg husker det som det skulle vært igår: Pappa lå lent over graven og hulket så voldsomt at hele kroppen ristet. Det gjorde et dypt inntrykk på meg. Da kom polakken og sa at det dessverre var feil grav, Oscar Wilde lå der borte. Stor munterhet blant de voksne. "Jaja, sa far, "så har jeg grått litt på denne graven også!" Flau over å ha gått til feil adresse, knelte han ned foran den store sfinken på Wildes grav og gråt litt til. Jeg forsto ikke hva de voksne lo av. Aldri har jeg sett min far mer ulykkelig, oppløst i tårer som han var over Oscar Wildes fortvilte skjebne.
Denne boken har jeg selv skrevet og derfor har jeg et sterkt forhold til den. Jeg arbeidet med den i hele 20 år, fordi det var min kamp å skrive denne boken. Det å skrive så ærlig om sine foreldre og sin egen barndom var en enorm utfordring. Selv kan jeg anbefale denne boken av tre grunner: 1) Den handler om min far, som jeg elsker. 2)Den gir et tidsbilde av en meget interessant og tiltalende periode i norsk åndsliv. 3) Jeg syns selv den er godt skrevet.
Arbeidet med å skape en mer behagelig måte å overleve på er i seg selv blitt en grunn til å leve, og gradevis, ja, nesten metodisk, har vi glemt det opprinnelige spørsmålet...Vi har glemt at vi fremdeles ikke vet HVORFOR vi lever.
Jeg liker bøker som inneholder de antall sider som er nødvendige for å fortelle ferdig historien.
Jeg har en misstanke om at vi nok er litt mere lettpåvirkelig enn du tror.
Som deg tror jeg også at vi som oftest ubevisst leser ut i fra vårt eget ståsted men like ubevist vil underbevisstheten ta til seg det man leser i større eller mindre grad å påvirke den måten vi tenker på.
Man kan jo egentlig bare se til hvordan reklame virker for eksempel.
Fant nettstedet helt tilfeldig gjennom VGD, og jeg skjønner ikke at jeg ikke har funnet det før. Veldig bra lagd, og en kjempeflott møteplass for alle oss som er glad i bøker! All honnør til de to driverne bak nettstedet! You really made my day! :)