Bokelskere.no

Nydelig sagt! Jeg er også tilhenger av ideen om at bøker kan bety helt forskjellige ting - til og med for ett og samme mennesker på ulike stadier i livet. Det er jo derfor dette med gjenlesning kan være så spennende!

Samtidig må det være lov å si at f.eks. Hamsun objektivt sett skriver bedre - mer litterært - enn f.eks Margit Sandemoe. Enten man liker Hamsun eller ei, så mener jeg at dette er en objektiv sannhet.

Alle vi som befinner oss her på Bokelskere og for så vidt også andre steder, har så vanvittig ulike mål med vår lesning. Jeg er glad for at folk leser! 14-åringen hjemme hos oss er f.eks helt hektet på vampyr-bøker. Det kunne ikke ramle meg inn å skulle tvinge henne over på det JEG måtte mene er seriøs litteratur. Jeg kjøper derimot vampyrbøker til henne til den store gullmedalje - alt for å dyrke frem hennes leseglede. På et eller annet tidspunkt regner jeg med at hun vil gå lei og ønske noe helt annet, men det får helt klart bli hennes valg. Dersom jeg høylytt skulle ha valset over det jeg måtte mene var hennes elendige litteratursmak eller noe i den gata, ville jeg jo bare ha oppnådd å ødelegge lesegleden. Og disse vampyrbøkene er garantert mer givende enn de bøkene jeg leste på samme alder - Frøken Detektiv o.l.

Det er stor forskjell på å hakke løs på andres smak, og det å diskutere god kontra dårlig litteratur på et annet plan. Her synes jeg faktisk at mange blander kortene når diskusjonene går her på Bokelskere. Men jeg tror like fullt det er vanskelig å unngå så lenge vi ikke kjenner bakgrunnen til dem som deltar i diskusjonene. En helt annen sak er at det også må være lov å stille spørsmål ved vedtatte sannheter om enkelte bøker, som kanskje må sies å ha gått ut på dato. De sier faktisk ikke den nålevende generasjonen noe i det hele tatt, mens de i sin egen samtid ble ansett som geniale, nytenkende eller lignende.

Okke som - selv om det av og til blir misforståelser og selv om det kan gå en kule varmt - jeg kommer til å delta med liv og lyst i disse diskusjonene. ;-)

Artig! Litteraturens kraftlinjer er uransakelige!

Det er så mange "men" om litteratur - man har jo, såvidt jeg vet, ikke klart å definere begrepet engang - og man kan alltids uttrykke seg klarere. Jeg har en tendens til å være vag, men se, da får jeg spennende tilbakemeldinger! ;-)

Smak kan ikke utelukkes her, så du har rett i at det må legges til grunn; å påstå at smak ikke har med noe å gjøre, at man kan bedømme litteratur utifra noen slags objektive kriterier eller ufravikelige krav, er enten fjås - siden slike krav eller kriterier er bestemt av noens smak - eller veldig uinteressant. Det bidrar heller ikke til noe nytt. Slik jeg ser det bør litteratur bedømmes etter hvordan innvirkning den har på dem som leser - altså på den subjektive opplevelsen - men hvordan rettferdiggjøre dette når folk er så ulike på livs- og leseerfaringer, og ikke minst ulike på verdier og tålmodighet? Jeg har hørt mange ganger folk si at Don Quijote er "dritkjedelig", men sier det mest om verket eller om personen? Ja kanskje sier det noe om meg også at jeg liker den så mye som jeg gjør. Hm ...

Relativisme er antakelig den minst naive holdningen til det meste i tilværelsen, men man kommer ingen vei. Og så er det et så lettvindt svar å gi, det trenger ikke å forsvares fordi det forsvarer seg selv. En diskusjon om smak kan være fengslende og givende hvis folk prøver å ta sin smak i forsvar, og jeg mener at å si at "hei mister, dette er min smak, du har din egen" ikke bidrar mye. Skitkasting uten forklaring eller saklig anlegg bidrar selvsagt heller ikke til en god debattånd. Skal jeg overbevises må man ha noe overbevisende å si. ;-)

Ja, smaken er som baken, men jeg mener at det allikevel finnes bra og dårlig litteratur, musikk, osv. Det finnes høykultur, og det finnes 'lavkultur': Highbrow og lowbrow. Og de som er opptatt av og liker det ene eller det andre, vet hvor landet ligger. Mozart hadde mer talent enn hele Ole Ivars tilsammen, det er det jo ingen som betviler. Hvis all kunst og kultur reduseres til den enkeltes subjektive tolkning og vurdering, er ingenting noe verdt og det er ingenting å diskutere. Ingen tar vel kulturrelativismen i dens mest fundamentalistiske form seriøst.

Men for all del, man må respektere andres smak, selv om den er dårlig. Men det er alltid morsomt å argumentere for og i mot hva som er av høyest kvalitet eller fordrer mest talent, for en av sidene har nok objektivt sett rett. Og i en slik diskusjon er det noe å lære for begge parter. Men personlig smak er selvfølgelig ikke noe å diskutere.

Har sagt det før men gjør det gjerne igjen, denne siden er et funn. Helt enig det er en utrolig bra side.

Bokelskere blir til bokvenner, her er diskusjoner og boktips i bøttevis. Denne siden har gjort at jeg har blitt mer bevist mitt bokvalg pga andres tips, bokomtaler osv. Måtte denne siden lenge bestå!!

Helt fantastisk side. Enig med deg at man kan bli avhengig, men hva gjør vel det. En mer nyttig avhengighet finnes dog ikke. Jeg er blitt en KIKKER, elsker å titte i andres bokhyller. Folk er så kreative med å lage bokhyller. For meg har det åpnet seg en verden av bøker og forfattere jeg aldri har hørt om. Det blir ihvertfall ikke vanskelig å finne bøker å lese i fremtiden for meg (heller det motsatte). Stor takk til dem som kom på denne ideen til side!

Den synest jeg også høres interessant ut og legger det glatt til"skal lese" lista mi som nå er over 100 bøker.
Jeg leser og leser men haugen med bøker blir bare høyere og høyer,jeg er oppe i 2,4 m.

Det er mulig jeg og flere andre her legger forskjellige ting i begrepet "sentimental". Brukt på en negativ måte tenker vel jeg i retning av at "klisjéfylt" er mer dekkende. I den diskusjonen som pågår her fikk jeg imidlertid følelsen av at et hvert tilløp til at en bok fremkalte følelser fort ble stempet som noe forkastelig. ;-)

Så herlig! Denne boka MÅ jeg ha! (Sukk ... tårnet av uleste bøker ser snart ut som Babels tårn hjemme hos meg ... det er HØYT!)

;-) Jeg må smile når jeg leser innlegget ditt. De langt fleste diskusjonene her ender heldigvis ikke slik som at "smaken er som baken". Jeg håper ikke det i alle fall. På de fleste trådene synes jeg at jeg lærer noe jeg ikke visste fra før av, får ideer til bøker jeg skjønner at jeg absolutt MÅ få med meg etc.

Men i akkurat DENNE tråden problematiseres det at noen diskusjoner ender med "smaken er forskjellig" eller "jaja". jeg klarer i grunnen ikke å la meg hisse opp eller bli satt ut av dette. Mange ganger må man bare innse at man verken klarer å få andre til å endre syn, eller er villig til å endre syn selv. Er ikke det helt fair, da? At det noen ganger er slik?

Jeg synes faktisk det er veldig ok at en diskusjon kan ende med at "jaja, vi lesere ER forskjellige, og det finnes åpenbart ingen fasitsvar" etc. Da viser man faktisk de andre at man respekterer deres syn, selv om man er saklig uenig. Dette kan også være et uttrykk for at man ikke kommer videre i diskusjonen, og at det er like greit å gi seg mens leken er god.

Virkelig morsom blir imidlertid en diskusjon når partene beveger seg mot hverandre og evner å åpne hverandres øyne. Men da tror jeg kanskje ikke dette forumet er det rette. Jeg tenker at skriftlige mailer i en diskusjonstråd så lett kan bli misforstått, og det er ikke så lett å korrigere dette midt i kampens hete. Spesielt gjelder nok dette når det er mange deltakere på en tråd, og det kanskje er litt tilfeldig hvem man velger å svare - og det får som konsekvens at den man har valgt å svare nærmest føler seg angrepet. Mens innlegget kanskje mer var ment generelt til alle deltakerne ...

Det verste - og det ser man jo fra tid til annen her på dette nettstedet - er når folk begynner å angripe hverandre, komme med karakteristikker og andre usakligheter. Det bør man kunne unngå. Saklig uenighet er greit, men man bør også la det bli med det. ;-)

Det kan knapt sies bedre, Rose-Marie: det som teller, er hva man selv synes om boken. Og hva man faller for eller misliker kan variere veldig i tidens løp - iblant bare på grunn av at man får mer erfaring med årene, og derfor oppfatter ting annerledes etter hvert; iblant er det ens egen situasjon og sinnsstemning der og da som avgjør hvilke bøker som "treffer". Og endelig: sentimentalitet må få lov å finnes i et sunt følelsesregister! Det er kanskje en etterdønning etter "ironiens tiår" (var det ikke det 1990-tallet ble døpt?) at vi ofte bruker begrepet "sentimentalt" om "ting" vi vil markere avstand til? Nå fikk du meg til å gruble litt over ordbruken tessmers (min egen også): det jeg for min del har problemer med, er egentlig ikke "sentimentalitet" som sådan, men det er veldig lett å ty til den merkelappen som argument i den fellende dom... Er vi kommet ut i et semantisk uføre, på toppen av alt?;-)

Men det er nå gøy å høre hvor forskjellige meninger det finnes om et og samme verk, lell! :-D

Nei - for man KASTER jo ikke bøker!!! Bare tanken... (joda, jeg vet det skjer, men jeg prøver av alle krefter ikke å tenke på det!)

Synes noen innlegg har for mange svar, når det kommer over ca 100 stk bør en kanskje starte en ny liste. Hvem er det som sitter og leser over 300 innlegg, - tar dessuten lang tid å laste ned. Den opprinnelige innleggeren kan vel lage en ny lenke med samme tema?

Det er et genialt konsept, å opprette et sosialt nettsted med fokus på kjærligheten til bøker.

Enig med deg! Jeg kunne heller ikke klart å lese bare "korrekte", seriøse bøker hele tiden. Det er like fullt en nedre grense (mht. kvalitet) for hva jeg gidder å bruke tid og krefter på. Jo mer jeg leser, jo flere bøker oppdager jeg, og jo mer tvinges jeg til å velge - ut fra den erkjennelsen at jeg ikke når over alt.

For meg virker det som om det nærmest har gått inflasjon i å kunne si at "jeg liker i grunnen best de bøkene som ikke alle andre liker, jeg". Og så tenker jeg "hm! den boklista har jeg lyst til å se nærmere på, for kanskje får jeg noen ideer ..." - bare for å oppdage at også disse boklistene er fulle av mange av de samme bestselgerne som "alle" andre har på sine boklister. Da tenker jeg: Nå må "vi" holde opp her! Er det så farlig å innrømme at man leser en del bestselgere? Og er det så farlig å innrømme at man også har likt disse bøkene?

Jeg husker et selskap jeg var i for noen år siden, og hvor temaet var "Alkymisten". En av de tilstedeværende sa at jo hun hadde i grunnen likt den, men nå (etter masse negativ omtale av både den og Coelhos øvrige bøker), var hun ikke helt sikker lenger ... Hvorpå jeg spontant utbrøt at "du må da stole på din egen dømmekraft!" Og med ett ble den fine stemningen som hadde vært til da, nokså spent. Ingen ønsket - turte? - å si noe som helst om boka. Da mener jeg at snobberiet har kommet for langt. Når de samme menneskene som helst ikke vil gå i takt med "hopen", helst vil gå i takt med "sine" - hva er forskjellen? Hvor blir det av den ekte personlige smaken?

Når det gjelder "Markens grøde", så hadde jeg det på akkurat samme måte som deg i mange år. Løsningen på min Hamsun-fobi ble lydbøker. Etter å ha levd halve livet mitt og fått litt livserfaring på baken, klarte jeg å åpne øynene for Hamsuns verden. Og underlig nok (!!) er det nettopp "Markens grøde" som har gjort størst inntrykk på meg. Det er så mange lag i historien - og det er så mange ting som har relevans selv den dag i dag. Hvis jeg var deg, ville jeg ha gitt boka en sjanse til! Som lydbok!

Jeg er veldig enig med deg! Vår personlige smak påvirkes av så mangt - også av forhold vi selv ikke er oss bevisst.

Jeg mener selvsagt ikke at det forhold at en bok får en til å grine, betyr at boka nødvendigvis er spesielt god og en vi vil huske for all tid. Men jeg er heller ikke med på at en bok som nettopp får oss til å grine, automatisk skal bli stemplet som dårlig.

Jeg tror også at jo mer man leser og utvikler sine evner til å ta til seg det skrevne ord i dens ulike former, jo mer krevende og kresen blir man som regel. Og jo større er sannsynligheten for at man liker nettopp bøker som ikke oppleves som "tilgjengelig" for folk flest (fordi litteraturen oppleves som tung, vanskelig, komplisert etc.).

Når jeg bevisst provoserer slik jeg gjør i mitt forrige innlegg, er det fordi jeg aner at det er en trend hos enkelte at man for all del ikke vil like det som går hjem hos folk flest. Og den største skepsisen finner man blant dem som ikke en gang har åpnet aktuelle bøker. Det blir litt for dumt, synes jeg. Det er mulig at jeg dermed erter på meg enkelte. ;-) Men: det er jo også morsomt å få en diskusjon med litt temperatur i disse ellers så daffe sommerukene! He-he ...