Bokelskere.no

Det er meget konstruktivt å følge dine interessante og kunnskapsrike dialoger. Takk! Enig med deg i at det for mange ikke er "kult" å følge strømmen. Slik har det nok alltid vært. Selv er jeg jo en av dem som ikke har begynt på Knausgård (og tilhører kanskje derfor en sær kategori?)men føler vel egentlig at det har med andre ting å gjøre... Jeg bare er ikke "der" akkurat nå, i tråd med hva du sier. Vi leser, oppfatter og føler forskjellig - til ulike tider. Ingen tvil om det. Det å bare skulle måtte lese tunge, akademisk korrekte bøker, er slitsomt. Ulike bøker bidrar på forskjellige måter til utvikling og vekst. Noen ganger trenger jeg "bare" en spennende historie, andre ganger bare MÅ jeg ha noe om politikk og samfunn (veldig ofte egentlig). Alle bøker beveger og skal bevege - om det er mot gråt, latter, frykt eller alvor. For noen er det sånn, og for andre er det slik... Selv må jeg si at jeg sliter litt med "Markens grøde". Har vel lest den sånn halvveis - i min ungdom - men klarer ikke helt å fatte dens brillians. "Alle" sier at den er en av de beste - noensinne - uff, jeg må vel til pers igjen.

Enig med deg! Jeg kunne heller ikke klart å lese bare "korrekte", seriøse bøker hele tiden. Det er like fullt en nedre grense (mht. kvalitet) for hva jeg gidder å bruke tid og krefter på. Jo mer jeg leser, jo flere bøker oppdager jeg, og jo mer tvinges jeg til å velge - ut fra den erkjennelsen at jeg ikke når over alt.

For meg virker det som om det nærmest har gått inflasjon i å kunne si at "jeg liker i grunnen best de bøkene som ikke alle andre liker, jeg". Og så tenker jeg "hm! den boklista har jeg lyst til å se nærmere på, for kanskje får jeg noen ideer ..." - bare for å oppdage at også disse boklistene er fulle av mange av de samme bestselgerne som "alle" andre har på sine boklister. Da tenker jeg: Nå må "vi" holde opp her! Er det så farlig å innrømme at man leser en del bestselgere? Og er det så farlig å innrømme at man også har likt disse bøkene?

Jeg husker et selskap jeg var i for noen år siden, og hvor temaet var "Alkymisten". En av de tilstedeværende sa at jo hun hadde i grunnen likt den, men nå (etter masse negativ omtale av både den og Coelhos øvrige bøker), var hun ikke helt sikker lenger ... Hvorpå jeg spontant utbrøt at "du må da stole på din egen dømmekraft!" Og med ett ble den fine stemningen som hadde vært til da, nokså spent. Ingen ønsket - turte? - å si noe som helst om boka. Da mener jeg at snobberiet har kommet for langt. Når de samme menneskene som helst ikke vil gå i takt med "hopen", helst vil gå i takt med "sine" - hva er forskjellen? Hvor blir det av den ekte personlige smaken?

Når det gjelder "Markens grøde", så hadde jeg det på akkurat samme måte som deg i mange år. Løsningen på min Hamsun-fobi ble lydbøker. Etter å ha levd halve livet mitt og fått litt livserfaring på baken, klarte jeg å åpne øynene for Hamsuns verden. Og underlig nok (!!) er det nettopp "Markens grøde" som har gjort størst inntrykk på meg. Det er så mange lag i historien - og det er så mange ting som har relevans selv den dag i dag. Hvis jeg var deg, ville jeg ha gitt boka en sjanse til! Som lydbok!

Tusen takk! Det skal jeg gjøre. Jeg har en følelse av at jeg kan komme til å mene det samme etter hvert. Liker når det er mange lag i historien, og har jo også selv levd mer enn halve livet..

NB! Hurra for deg i det selskapet! Hehe...

Jeg kan ikke garantere at du kommer til å like boka, men det er noe med et levd liv = flere preferanser/knagger å henge ting på. Så det har formodningen mot seg at denne historien ikke skulle ha noe som helst å si deg. ;-) Desto mer spennende å høre hva du synes til slutt! Og bare så det er sagt: på disse sidene er det lov å mene det man vil, bare man begrunner det! ;-)

Enig! Begrunnelser er viktig! Kommer tilbake med kommentar om "Markens Grøde"..

Jeg venter i spenning! ;-)