Omtale fra Den Norske Bokdatabasen
I denne erindringsboken forteller André Bjerkes yngste datter Vilde om sin oppvekst. Hun deler med leserne såvel gode som vonde minner, og de fleste er gode! Mange situasjonsbilder forteller om den tette kontakten mellom far og datter. Vilde forteller også om André Bjerkes foreldre Karin og Ejlert Bjerke, og hun formidler mye om farens egen oppvekst og barndom. Vi får dessuten bli med til barndomshjemmet til Vildes mor, Henny Moan, i Troms og møte Vildes morforeldre. Beretningen er illustrert av fotografier og har også diktsitater av André Bjerke samt enkelte dikt av Vilde selv.
Omtale fra forlaget
I denne erindringsboken forteller André Bjerkes yngste datter Vilde om sin oppvekst. Hun deler med leserne såvel gode som vonde minner, og de fleste er gode! Mange situasjonsbilder forteller om den tette kontakten mellom far og datter. Vilde forteller også om André Bjerkes foreldre Karin og Ejlert Bjerke, og hun formidler mye om farens egen oppvekst og barndom. Vi får dessuten bli med til barndomshjemmet til Vildes mor, Henny Moan, i Troms og møte Vildes morforeldre. Beretningen er illustrert av fotografier og har også diktsitater av André Bjerke samt enkelte dikt av Vilde selv.
Forlag Aschehoug
Utgivelsesår 2002
Format Innbundet
ISBN13 9788203185366
EAN 9788203185366
Omtalt person André Bjerke Vilde Bjerke
Språk Bokmål
Sider 198
Utgave 1
Finner du ikke ditt favorittbibliotek på lista? Send oss e-post til admin@bokelskere.no med navn på biblioteket og fylket det ligger i. Kanskje vi kan legge det til!
I Paris traff vi en polsk forfatter som hadde vært forlovet med Knut Hamsuns datter, Victoria Hamsun. Vi gikk til Père Lachaise kirkegården for å lete etter Oscar Wildes grav. Jeg husker det som det skulle vært igår: Pappa lå lent over graven og hulket så voldsomt at hele kroppen ristet. Det gjorde et dypt inntrykk på meg. Da kom polakken og sa at det dessverre var feil grav, Oscar Wilde lå der borte. Stor munterhet blant de voksne. "Jaja, sa far, "så har jeg grått litt på denne graven også!" Flau over å ha gått til feil adresse, knelte han ned foran den store sfinken på Wildes grav og gråt litt til. Jeg forsto ikke hva de voksne lo av. Aldri har jeg sett min far mer ulykkelig, oppløst i tårer som han var over Oscar Wildes fortvilte skjebne.
(Kalle:) Jeg tror at livets mål er bevissthet; utvikling av bevisstheten mot stadig høyere trinn av erkjennelse. Først og fremst en erkjennelse av den åndelige verden. Uten å erkjenne den åndelige verdens eksistens, kommer man ikke videre! Den moderne vitenskap har kjørt seg fast i en blindgate. Det fører ad absurdum. Når deterministen tenker den tanke at han er blitt en maskin, reduseres jo denne tanken til selv å bli et maskinprodukt, og mennesket blir det det innbilder seg å være; et system av tannhjul, en meccanomodell med innlagt urverk, en robot!
Vi var på vei hjem fra Samson. I entreen kom far på at han bare hadde én kartong sigaretter igjen i huset. Med hans forbruk var dette for ingenting å regne: Han røkte bortimot hundre sigaretter i døgnet. (Bare halvparten av sigaretten, for ikke å få lungekreft.) Han løp rundt i ring og rev seg i håret.
En av de siste gangene jeg var hos ham, hadde han skrevet et lite dikt til meg. Fire hånskrevne linjer, som et resymè av vårt vennskap. Gerd gav det til meg, rett før han døde. Jeg tror det var det siste han skrev;
Helt siden du som nyfødt kropp for første gang slo øynene opp som luker i himlen, har du vært god og snill, og fortsatt bevist at Gud er til. Hilsen pappa