Bokelskere.no

Du holdt stand lenger enn meg, jeg mistet interessen for slekta til Hoem i løpet av andre bind. Antar at det ble litt i overkant mye fromhet, god moral og forutsigbarhet for meg. Ut i fra alle godordene som mange strør om seg med i forbindelse med denne slektskrøniken, hører jeg nok til mindretallet. Jeg har vært en ihuga «Hoemleser» siden «Kjærleikens ferjereiser» ble utgitt, men opplevelsen av at han har «passert toppen» har kommet snikende de siste årene. Håper jeg tar feil.

Så var man ferdig med slektskrøniken fra Hoem. Denne ble for meg den svakeste av de fire bøkene. Mange steder ser det ut som forfatteren har slekta si som målgruppe og ikke det allmenne publikum. Fire generasjoner med tallrike barneflokker blir omfangsrikt etter hvert, og Edvard Hoem har tydeligvis satt seg fore å omtale alle ved navns nevnelse. Da får det hele et preg av slektsregister og blir bare distraherende for meg som leser.

I denne boka har Hoem i stor grad støttet seg på levende kilder, og det virker som han har tatt med alle anekdoter og hendelser han har fått referert, uansett hvilken betydning de har for helheten. Etter den tredje boka hadde jeg vel mine mistanker om hvilken vei det gikk, men dette ble likevel mer utflytende enn jeg hadde ventet.

1. mai blir ekstra spennande no... Og heller enn å spørre det vanlige spørsmålet - "kven trur du blir nominert", kan vii år stille to spørsmål 1) trur du det blir noko av Nobels litteraturpris anno 2018? Hvis ja: 2) kven trur du blir nominert? Hvis nei: 2) Kva tror du skjer?! Kva blir reaksjonane? Er det riktig å avlyse?

Referer til artikkelen om saka her https://amp.theguardian.com/books/2018/apr/27/nobel-prize-in-literature-may-be-cancelled-in-2018-amid-sex-scandal-swedish-academy

Eg leser ei bok langt utanfor mitt vanlege bokvalg, trengte noko lett og rett ogslett berre underholdende så eg plukka ganske spontant opp boka "to og to" av Nicolas Sparks og er då langt nøgd då boka leverer akkurat den slags ukompliserte underholdninga eg ville ha. Einaste som trekker ned er ein ganske ymse oversetting.... Er lei av å lese om "livet som kaster skruballer" og dialogar med utsagn som "Jeg føler din smerte!")(på norsk seier ein vel heller "jeg føler med deg" eller noe.). Dette er bare det jeg kommer på i farten... Finner slike små irritasjonsmoment på omtrent annenkvar side... Vanvittig plagsamt når ein først har merka seg det. Skjønner forsåvidt ikkje at boka har blitt trykt utan st slike ting blir tatt tak i... Synes rett og slett det er litt for dårleg... Eller så er eg i ferd med å bli ei gamal, bitter kjerring...

På lydbok høyrer eg forresten på Hold My Hand av M. J. Ford. Kriminalroman. Veit ikkje heilt kva eg synes endå

Det blir arbeid i helga, og det i ei fart
For å førebu jobbtur til USA snart
Men om kvelden skal eg og Ferrante ha ro
Med kvartetten frå Napoli, bok nummer to

Viss du trykker på forstørrelsesglass-symbolet oppe til høyre når du har funnet boka du skal lese, så trykker du vekk søkeordet, og trykker på x oppe til venstre etterpå, så blir du kvitt den gule teksten.

Det er fredag og regnver, ein makelaus sjans
Til å mure seg inne med bøker til gagns
Heile helga til endes med lesing i fred
Kan ein tenke seg likare lagnad enn det?

Eg har Sjarmen med tarmen på nattbordet no
(Men den burde vel helst vere lesnad på do?)
Og derpå skal eg inn i Camus sitt gebet
Om Sisyfos og livet sin absurditet.

Enn i bokelskarflokken, er planane klar
For ei god-helg med lesing i bøker og blad?
Måtte roa få senke seg utan problem
Slik at jamvekta er der når mandagen kjem

Hvorfor skriver du nyheter her på bokelskere?

Som nyfødt blir Adrian etterlatt i en kurv, og deretter stjålet av Olga. Hun holder til i Verkshuset med flere andre kvinnfolk som har havnet på skråplanet. Mester Tosten er sjef i huset, og det vanker kjeft og juling daglig.
Hele huset endrer seg da Adrian kommer i hus, og de forelsker seg i ham alle som en.
Det er tidlig på 1700-tallet i Trondheim, og levekårene er ikke av de beste. Etter bybrannen blir det store omveltninger i Adrians liv.

Fengslende historie om den foreldreløse Adrian og Trøndelag.

Det er sikkert mange som er begeistra for Charles Dickens, og kanskje spesielt Great Expectations som er ei av dei meir kjende bøkene hans. Denne boka spelar hovudrolla i boka som eg vil foreslå til neste runde, nemleg Mister Pip av Lloyd Jones.

Boka er frå 2006, forfattaren er frå New Zeeland (sjå der, geografisk spreiing må vi ha) og handlinga er lagd til Bougaineville i Papua Ny-Guinea på 1990-talet, under borgarkrigen der. Ein lærar på ein landsbyskule på øya introduserer ungane for Dickens og Great Expectations, og når krigen etter kvart kjem til den aktuelle landsbyen endar det med at soldatane blir overtydde om at det verkeleg gøymer seg ein Mister Pip der.

Eg ser at boka har fått overveldande gode omtalar her på bokelskere. Dette, saman med ein antagelse om at der er tett med Dickens-referansar, gjer at eg har stor tru på at denne boka kan bli ein slager i lesesirkelen.

Vi er nok på to forskjellige kloder
... and never the twain shall meet ...

Takk for samarbeid og kameratskap fra 1972.
Jeg har hatt mange fine stunder med bøkene dine, jeg har lest de aller fleste, og gleder meg til siste bind av En sjøens helt, som jeg forstår er ferdig skrevet.
Steppeulven er pseudonymet jeg skreiv under i Klassekampen, blant annet da Jon var redaktør fra 1997 til 2002, og dedikasjonen er fra 2017, da Jon holdt foredrag om bokserien "En sjøens helt". De fleste av oss har sjøfolk i slekta, og alle de gamle sjøgutta fra hjembyen satt på benken foran meg og lytta. En opplevelse!

Vi har vært flinke til å holde en god balanse mellom mannlige og kvinnelige forfattere her i lesesirkelen, synes jeg. Sånn må det gjerne fortsette å være, og jeg trår til med nok en kvinnelig nobelprisvinner. (Hvor mange flere vi får av dem i framtida, er vel uvisst nå som Svenska Akademien er i full oppløsning - og det ser ut som litteraturekspertene er de første som forlater skuta!)

Mitt forslag denne gangen er Gud hjelpe barnet av Toni Morrison.

PS: Ved nærmere ettersyn ser jeg at den gode balansen bare var ønsketenking!

Denne helga og den siste uka ha jeg overrasket meg selv stort. Jeg har for første gang lest en hel bok på engelsk. Det har tatt lenger tid å komme gjennom hver side og å finne tilbake til hvor jeg sluttet av, men jeg kommer gjennom. En stor seier for en som ikke klarte å lære engelsk på grunnskolen :) Boka er forresten Animal farm

I tillegg har våren kommet den siste uka. Trodde den skulle hoppe over meg i år. Men nå er både linerla og rådyret rundt ved verandaen. God helg alle sammen!

Det er fredag den trettande, tenke seg til
Men at dette er uflaks, derom har eg tvil
For i vindstille solkrå i strålande ver
Les eg roleg om lyset som ikkje vi ser.

George Eliot, f.eks. Middlemarch

"Bli hvis du kan. Reis hvis du må" (Helga Flatland) - Tre barndomsvenner verver seg til de norske styrkene i Afghanistan. Ingen av dem vender tilbake.

"En frosk i fjorden" (Lorelou Desjardins) - Humoristisk og satirisk, personlig beretning der Lorelou forteller om sitt møte med nordmenn og norske vaner.

"Kjerringer" (Helene Uri) - Kvinner bestemmer seg for å bli kjerringer for å ta igjen for urettferdig behandling fra mennene. Kan minne litt om filmen Førstekoneklubben.

"Norsk sokkel" (Heidi Linde) - humoristisk
"Agnes i senga" (Heidi Linde)

Noen personlige favoritter, anbefalte bøker i parantes:

Amalie Skram (Hellemyrsfolket)
Delphine de Vigan (Alt må vike for natten)
Irene Nemirovski (Hett blod)
Tove Ditlevsen (Barndom, Ungdom, Gift)

Interessant sammenlikning!
Når det gjelder madam Torvestad, har jeg nok min oppfatning først og fremst fra NRK-serien, der jeg oppfattet henne som et smilende, men herskesykt og manipulerende maktmenneske. Boka leste jeg seinere, og inntrykket av madammen endret seg ikke på noen måte.

Er "Skipper Worse" (1882) det nærmeste vi kommer "Jane Eyre" og "Wuthering Heights" på norsk? Jeg undres. Handlingen i "Skipper Worse" er lagt til 1840-tallet. Brontë-søstrenes bøker ble utgitt i 1847 - så Kielland har hatt anledning til å lese dem. I alle fall finner vi i "Skipper Worse" en rufsete hjemvendt kaptein fra Rio de Janeiro, en pietistisk jomfru (Sara) og en misjonær-spire (Hans Nilsen Fennefos). Et trekløver vi også finner i "Jane Eyre"..
Men der Jane har religionen som en moralsk rettesnor som gir henne styrke og integritet, fører rettroenheten til tragedie i "Skipper Worse". Jane vraker misjonæren og får sin Mr. Rochester, mens Sara blir gift med den balstyrige, og får slett ikke den hun elsker. "Jane Eyre" på norsk vis - og fra en manns vinkel? Og kjenner vi ikke igjen noe av temaet fra "Wuthering Heights" i tragedien om Henriette og Lauritz?

Etter å ha lest "Skipper Worse" har jeg nå med glede også sett NRK-produksjonen fra 1968 med de eminente Lasse Kolstad og Ragnhild Michelsen som henholdsvis Worse og Madam Torvestad. I boken fremstår Madam Torvestad som en Drage, men i filmen har hun et smilende vesen, så jeg ble litt overrasket. Men Kielland uttrykte i boken at haugianerne hadde det med å kle seg med et fromt og ydmykt vesen og med saktmodige stemmer. Både bok og film anbefales!