Ondskapen er en av de sterkeste bøkene jeg har lest. Jeg syns den er helt fantastisk, og for meg er den en stor klassiker. Har man ikke lest denne, har man gått glipp av et stort stykke god litteratur.
Det finst ikkje den sorg ei bok ikkje kan lindre, sa Montaigne, og Montaigne har alltid rett.
Hva har røtter som ingen kan se, rager høyere opp enn det høyeste tre, ja, svimlende høyt kan det stikke, men vokser likevel ikke?
På barneskolen hadde vi ekstemporal-lesning fra Det nye testamentet, og for en som leste godt alt før han begynte på skolen, var stotrende høytlesning kjedelig. Derfor bladde jeg litt i boka, og ble fullstendig hekta på Mosebøkene. Fantastiske og spennende historier. Jeg ble så oppslukt at jeg ikke merket frøken (som det het på sekstitallet) kom snikende innpå meg, men jeg husker fortsatt hennes rasende, bevingede ord: «SITTER DU HER OG LESER BIBELEN, GUTT?»
"Vi har ingenting til felles", sa jeg. "Vi er to fullstendig forskjellige personer. Det er ingen vits i at vi er sammen." Men så begynte hun å gni penisen min utenpå buksene mine, & plutselig husket jeg at vi begge likte indisk mat.
En av mine absolutte favoritter. Denne familiesagaen har alt ; drama, humor, vitenskap, psykologi, fantasi og historie. Eugenides skriver utrolig bra og boka er fri for dødpunkter. Denne vil jeg lese igjen engang.
Jared kastet seg fram, vekk fra meg. Med et høyt klask smalt knyttneven hans inn i ansiktet til Kyle. Øynene til Kyle rullet, og munnen ble helt slapp. Det var helt stille i rommet i noen sekunder. "Eh," sa Doc forsiktig, "sånn rent medisinsk tror jeg kanskje ikke det var den beste behandlingsformen." "Men jeg føler meg mye bedre," svarte Jared mutt.
Move as swift as a wind, stay as silent as forest, attack as fierce as fire, undefeatable defense like a mountain
Fred og jeg syns vi burdre fått B-er i alt, for det er bedre enn ventet at vi i det hele tatt møter opp på eksamen.
-Frank
Filmene med Matt Damon har ingenting med bøkene å gjøre. Jeg skjønner ikke at de gadd å kalle dem for Jason Bourne i det hele tatt. Hver for seg er det greit, men hvis man leser bøkene først, så ser filmene - eller omvendt - så vil man bli rimelig overrasket og skuffet. Robert Ludlum er en mester i "jaget-mann" plot, og skriver drivende godt - det var helt unødvendig å gjøre så mye hærverk med bøkene hans! Han har dessuten skrevet andre bøker som er like bra som Jason Bourne!
....
Etter messe og sang
går alle ut
i solskinnet
til den større religionen
hverdag
På kirkebakken
blir forsamlingen oppløst
Koret setter seg i bilen
Dørene lukkes
Nok en søndag
formiddag har
stemmene våre
fått Gud ned
på jorda
Anbefales!
http://marismorkehjorne.blogspot.com/2010/01/da-jeg-sa-at-marie-hermanson-kom-med-ny.html
Jeg skal ikke si annet enn at denne var en reddende bok for meg, en virkelig venn i nøden. Den ble tatt ut fra bokhylla der den hadde stått ulest og støvet ned noen år, for å så å bli lest i frustrasjon rett før exphil-eksamen (på et tidspunkt da jeg egentlig hadde gitt opp hele faget og så for meg stryk og skam og vanære). Boka greide det kunststykket å snu snu oppfatningen min av filosofi totalt opp-ned! Fra å være et fag jeg hadde null interesse for og heller ikke hadde oversikten over eller skjønte alt (grunnet en tung og tørr pensumbok) til å bli et fag jeg fant utrolig interessant! Sofies verden ble for meg en fantastisk flott bok, både lærerik, spennende og morsom, og er nå en av mine favorittbøker.
Som Heidi sier så er det mye mer med den bortsett fra å være en "lærebok" også, og den dobbeltheten både fascinerte meg og løftet boka enda et hakk. Fikk meg en overraskelse eller to i løpet av lesingen kan man si! :)
Hehe, skjønner at du er ute etter å provosere, og jommen lar jeg meg rive med på et vis ;-) Vet ikke med hvilken faglig tyngde du uttaler deg, men jeg mener det er ganske så snobbete å kalle en av norges mest leste og eksporterte romaner for oppskrytt. Du får selvfølgelig lov til å mene det, og du har jo flere med deg, men jeg mener nå likevel at det blir litt navlebeskuende å komme med en slik påstand. Litt sånn "se hva jeg tør å si!" :-)
Og, ja- jeg er en av de som har lest og liker boka. Ser selvfølgelig den nytten du påpeker ved ex-phil, men det er mye mer ved Gaarders bøker som fenger meg. (Og som burde fenge og antagelig fenger bokelskere :-) )
Generelt synes jeg det er det fascinerende med dobbeltheten som finnes i flere av bøkene. Hva er virkelig, hva er fantasi? Liker når disse begrepene blir snudd på hodet på de mest overraskende måter :-)
Dei sat der i stillheita og såg på kvarandre og fekk sagt ein heil masse med ting. Dei snakka om Franck, sjølsagt, om avstandar, og ungdomstida, og somme landskap, og om døden, om einsemda, om tida som går, om gleda ved å vere saman og om livet som humpar og går, og alt utan å veksla eit einaste ord.
Korrekturleseren nikket. "Du forstår, en kan ikke bygge opp vanntette skott og så nekte å rikke seg utenfor dem. Noen ganger er en nødt til å bruke sine egne fiaskoer som springbrett til suksess. En er nødt til å balansere hårfint mellom håp og fortvilelse". Han tok en pause og tenkte over det han nettopp hadde sagt. "Jo,"gjentok han. "Til sjuende og sist er alt sammen et spørsmål om balansekunst."
hehe - føler også at jeg leser i vill fart - kun på jakt etter Eric.
Helt enig. I begynnelsen var jeg bare forelsket i Bill Compton, men nå har Eric grodd på meg. Hvis Sookie etterhvert går tilbake til Bill synes jeg forfatteren er feig og kjedelig.
Helt grei underholdning ja, men (faen så) avhengihetsskapende. Har lest alle 9 bøkene på rimelig kort tid, og er litt lei meg for at neste ikke kommer ut før i mai. Blir litt flau over min besettelse av denne vampyr-kjosk-husmorporno-litteraturen, men må bare innrømme at jeg har blitt revet med. Har rett og slett blitt litt glad i Sookie.
Skylder på en barnslig besettelse av Den vesle vampyren når jeg var liten.. Hahahahaha
En fornøyelig lesning om Viskovitsj og hans store kjærlighet Ljuba. Vi møter Viskovitsj som ulike dyr og dets natur. Småmorsom og fornøyelig.
En slags amerikansk drøm. Må leses.