Bokelskere.no

Den hørtes spennende nok ut for meg :-) Boka er notert og kommer til å bli anskaffet. Takk for tipset. Gleder meg faktisk til å møte "gale" Luke igjen hehe

"The search for the dice man" heter den, og handler om Lukes sønn Larry som nå har blitt voksen og lever det perfekte liv, med perfekt jobb, forlovede osv. I motsetning til sin far elsker han nemlig orden og regler. Men så må han plutselig spore opp Luke, og da tar jo det hele en litt annen vending.

Den hopper jo da sånn sett 15-20 år eller noe sånt frem i tid og fortelles fra Larrys ståsted, men det blir jo alikevel en slags fortsettelse. Artig bok, selv om den selvfølgelig ikke er på høyde med eneren. Men den er verdt og lese, spesielt hvis du som meg lurer fælt på hvordan det har gått med Luke og de andre!

Har lest stort sett alt av Falkberget, og han er en forfatter som tåler å leses flere ganger med jevne mellomrom. Jeg blir i hvertfall ikke skuffet.

En absolutt herlig bok! Blir bare sykere og sykere. Har du lest oppfølgeren? Ikke like bra, men.

Denne boken blir etterhvert ganske destruktiv men samtidig var det er fryd å følge hovedpersonen i sin protest mot A4 tilværelsen. Svart og til tider hysterisk morsom.

Detter er virkelig en kultbok. Leste den lettere sjokkert, men den var så underholdende at jeg ikke klarte å legge den fra meg.

Kort fortalt så begynner psykiateren Luke (som kjeder seg og livet syntes trist og uten spenning) å kaste terning når han skal ta avgjørelser. F.eks. blir det oddetall så blir svaret ja og blir det partall så blir svar nei. Dette spillet utvikler han så til de grader at han blindt tror på terningens svar.

Dette forteller hvor sykt et sinn kan bli. En bok jeg aldri glemmer.

lars fiske og steffen kvernland har reist i fotsporene til den norske kunstneren olaf g. det er en blanding av tegneserie, fotografier og reproduksjoner av olaf g sine verker. det beste de to gutta har skrevet etter min mening!

Nå har jeg slukt boka, og det var ei flott bok, men det får meg ikke akkurat til å se fram til alderdommen, da! ;o)

«Alderdommen er en hard dom, og det er som å bli dømt for en forbrytelse man ikke har begått», som det sies. ;o)

Etter nettopp å ha lest Norwegian Wood av Murakami, en bok jeg virkelig koste meg med, slår det meg at hovedpersonen i løpet av fortellingen leser mange navngitte bøker: Den store Gatsby er en av dem, Catcher in the Rye en annen. Han leser Faulkner, Hesse og Thomas Manns Trolldomsfjellet. Og er det noe jeg har lært etter mange års lesning, så er det at litteratur-referanser i bøker aldri er tilfeldige. Nå hadde jeg lest noen av disse bøkene tidligere. Resten har jeg bestemt meg for å lese. En av dem jeg hadde lest, var Den store Gatsby. Men nå skal jeg forsyne meg lese den en gang til. For det ER en fantastisk bok.

En absolutt favoritt. Stemningen, språket, historien. Jeg lurer fortsatt på hva hovedpersonen het ... Dessuten var jo Laurence Olivier dashing som Max i Hitchcocks film fra 1940.

Underholdende, velskrevet, og god tilleggslesing til Jonathan Strange & Mr Norrell. Men det var noe som manglet for at jeg skulle bli helt bergtatt.

god debut, ser fram til å lese bok nummer to.

For tredje gong denne månaden (eg les korrektur) gjer eg mitt beste for å ikkje fare til havs med neste store bylgje, her eg ligg i dei høgste fjøresteinane på Øyvære saman med Sjøtrolle og nokre til. (Eg les Menneske og maktene av Olav Duun)

For en tid siden hørte jeg en reportasje på radio, fra Stockholm. En dame som jobbet i kommunen fortalte. Hennes jobb var å ta seg av begravelsene til folk som døde uten åpenbare slektninger eller venner. Hun snakket enkelt og usentimentalt, men vakkert, om hvordan hun prøvde å finne spor etter andre mennesker hjemme hos den avdøde, postkort, brev, bilder, notater e.l. og så prøvde å spore opp disse sporene. Av og til lyktes det ikke, og hun var da det eneste mennesket som tok farvel med den døde, i tillegg til presten. Reportasjen gjorde stort inntrykk på meg, ikke minst det at et kommunalt menneske med så stor respekt, klokskap og engasjement gikk inn i dette. Selvfølgelig også den realitet at noen velger å leve isolert, og at andre lever så isolert uten å velge det. Så da jeg leste om boken til Schau ga det umiddelbar gjenklang, og jeg gledr meg til å lese den!

Jokeren er Lars Saabye Christensens skjulte perle. En veldig god og spennende roman om en mann som ifølge dødsannonsen i Aftenposten skal være død og velger å finne ut hvorfor noen har meldt i fra hans død. Noe som igjen fører til at han kommer over ting som han kanskje helst ikke ville vite. Romanen er på mange måter en utradisjonell Saabye Christensens og krimroman, samtidig som den er det på engang. Etter min mening er romanen blant det beste han har skrevet.

Jeg er vekselvis på en kald og død planet i Iain M. Banks' sci-fi-univers og i Nantucket på vei ut på hvalfangst sammen med Ishmael.