Jeg er i fengsel i Bombay sammen med Shantaram (i godstolen hjemme). Samtidig lytter jeg til ulike stemmer fra Pamuks tause hus (lydbok i bilen) og frydegrøsser meg blant Enquists styrtede engler (på bussen). Hvem sa at menn ikke kan multitasking?
Askildsen er sannsynligvis den beste novelle-kunstneren vi har. Burde vært pensum i grunnskolen. Slik skal fortellinger skrives!
Dette er en svært grundig bok om innledningen og de første månedene av 1. verdenskrig. Barbara Tuchman legger spesielt stor vekt på alle misforståelser/tilfeldigheter som førte til at krigen ble som den ble, presentert i en suggerende dramaturgi. Den er spennende og lærerik, en av mine absolutte favorittbøker.
En tradisjonell historie med en begynnelse og en slutt. Likevel en historie om å ikke vite hvor det begynner, hvor man kommer fra, hvem man er. Til dels en forvekslingsthriller. I stor grad en herregårdsroman av den gamle sorten; med guvernanter, trofaste gamle hushjelper, staute gartnere, skrekkelige barn, mystikk.
Det har vært svært hyggelig å få stifte bekjentskap med søstrene Elinor og Marianne Dashwood og å få være med på deres vei til lykken.
Nå har jeg også sett filmen fra 1995 og BBCs nydelige serie som kom i 2008. Tror nok dette er en bok som jeg må lese igjen, nydelig historie.
When he was present, she had no eyes for any one else. Everything he did was right. Everything he said was clever. If their evenings at the park were concluded with cards, he cheated himself and all the rest of the party to get her a good hand. If dancing formed the amusement of the night, they were partners for half the time; and when obliged to separate for a couple of dances, were careful to stand together and scarcely spoke a word to anybody else. Such conduct made them of course most exceedingly laughed at; but ridicule could not shame, and seemed hardly to provoke them.
Jarle samlet knærne og gjorde en lett feminin bevegelse med underlivet, det gikk en ørliten knekk over de femogtredeve år gamle hoftene, og i noen sekunder lignet han en and.
Dette er den 9. og siste boka som er kommet ut i Sookie Stackhouse serien, og nå tar det virkelig av. Det begynner å bli ganske så mange forskjellige typer "supernatural" å forholde seg til. Dette er grei underholdning, men ikke stort mer enn det. Forholdet mellom Sookie og Eric er det som gjør det leseverdig for meg :)
Det er muligheten som holder meg gående, ikke garantien.
De første menneskene kom til Norge omtrent 12 000 år før Kristus. Denne påstanden blir tatt for god fisk av de fleste historikere. Likevel må det dreie seg om en misforståelse. Kristus kom aldri til Norge.
Man har gitt sin hvithanskede hånd til hender dyppet i blod, og har konversert høflig med menn som personlig har slaktet barn. Man har vasset i ekskrementer og gørr; det viktigste for en dronning å være utstyrt med, har jeg ofte tenkt, er et par støvler som går langt opp på låret.
Doppler er åpenbart revolusjonær. Sannsynligvis den mest radikale melkedrikkende elgmorderen i landet. Ikke rart det etablerte Norge skjelver!
Her har jeg samlet alle lydbøkene som er blitt anbefalt i en diskusjon om lydbøker.
But damn, Hester, you don't hit a drunk man with a stick.
The different accidents of life are not so changeable as the feelings of human nature. I had worked hard for nearly two years, for the sole purpose of infusing life into an inanimate body. For this I had deprived myself of rest and health. I had desired it with an ardour that far exeeded moderation; but now that I had finished, the beauty of the dream vanished, and breathless horror and disgust filled my heart.
From this day you must be a stranger to one of your parents. Your mother will never see you again if you do not marry Mr. Collins, and I will never see you again if you do.
Den siste setningen i denne boka er kanskje den beste sistesetningen jeg noengang har lest.
Til gramatikken: Jeg har ikke tenkt over dette, men du har rett! De to uttrykkene betyr faktisk to ulike ting. "Ut å stjæle" betyr egentlig "ut for å stjæle", mens "ut og stjæle" (som det står på omslaget til boka), sidestiller det å gå ut og det å stjæle, slik at det å gå ut ikke nødvendigvis fører til tyveriet, men at det nesten skjer litt tilfeldig ("Vi går ut. Og mens vi er ute, så kan vi jo også stjæle noen hester.") Jeg tror det er slik Petterson har ment det, selv om den oversatte tittelen "out stealing horses" faktisk peker på den første betydningen med bruk av infinitiv.
Spørsmålet er hvor viktig dette er. :) Enda viktigere for forfatter og forlag er at dette er en av de heldigste titlene på noen skjønnlitterær bok det siste tiåret. Tittelen er morsom og pirrer nysgjerrigheten, både på norsk og engelsk.
Doppler er morsomt skrevet, men svært alvorlig i innhold. I dette spennet ligger noe av genialiteten i Loes forfatterskap.
En gang i tiden holdt folk beretningene om sine liv for seg selv. Det falt dem ikke inn at andre mennesker ville finne dem interessante. Nå skriver absolutt alle sine memoarer og konkurrerer om den verste barndommen, den mest brutale faren.