Dette har hendt mange ganger nå. Jeg har gått omkring med en forestilling om en forfatter som kjedelig, datert, ubetydelig, dårlig. Det kan ha vært så mange årsaker til disse forestillingene. Men de har rammet hardt. Falkberget har vært en av dem. Siden jeg i økende grad de siste ti årene har blitt mistenksom overfor mine egne skeptiske forestillinger, har jeg begynt å gå løs på dem. Jeg driver for tiden og angriper bøkene i hylla som jeg går med forestillinger om, og hva skjer? Det viser seg ofte at forestillingene mine er feil. Det viser seg – selvsagt – ofte at det var en grunn til at en forfatter hadde et navn i sin samtid, et navn som falmet og nesten ble glemt.
Jeg digger Den fjerde nattevakt. Falkberget er en glimrende forteller, han mestrer det han prøver på, han glir nådeløst fra scene til scene, fra karakter til karakter, han er sikker, han er retorisk, han er poetisk og dramatisk; boka om Benjamin Sigismunds ulovlige kjærlighet er en hard, hard roman skrevet i en stor tid for gode romaner (boka kom i 1923).
Jeg innser at jeg skal få problemer med å gjøre Johan Falkberget hipp igjen, men jeg skal gjøre et ærlig forsøk. Tror du meg når jeg sier at dette er en av de fem, kanskje ti, beste norske romanene noen sinne?
Viser 13 svar.
Eg les denne boka for tredje gong, denne gong som lydbok. Fantastisk godt lesen av Hildegun Eggen. Falkberget er ein forfattar som verkeleg tåler å bli lesen fleire gonger!
Den beste kjærlighetsroman som noensinne er skrevet i Norge!
Ja, denne er en av mine favoritter..(jeg brukte den faktisk med elevene mine i flere år, og det fenget der også, hos ungdommene - fant en gammel innspilling som vi hadde også, med fjernsynsteateret..meget bra.)..helt enig med Tore Renberg sine vurderinger her, selv om dette er gamle dager, så inneholder den en del universelle temaer og idealer som kan gjelde til alle tider.
Jeg må også si meg enig i at det er en god roman,men siden det er så lenge siden jeg leste den blir det litt vanskelig åvurdere den i dag. Så filmen An-Magritt, med Liv Ulmann i hovedrollen,da den gikk på kino første gang.Da var det som skolevisning. Ble så betatt at jeg bare måtte lese hele romanen. Og den sitter i ryggmargen ennå.Husker jeg sleit med tysken, men hva gjorde vel det når resten var så bra. Kanskje jeg burde ta den fram igjen nå i voksen alder. Samtidig redd for å ødelegge de gode minnene jeg allerede har om bøkene.
Jeg tvangsleste Den fjerde nattevakt for mange år siden, pålegg fra en overivrig norsklærer i 9.klasse. Noe må boka ha gitt meg, for selv om jeg syntes den var ille å komme meg gjennom da, så har jeg i alle år tenkt å ta den frem igjen. Siden så mange her har så gode ting å si om boka, så har jeg nå lagt boka i lesehaugen for jula. Ønsker meg stort sett bare bøker til jul, så dette bli bra, lesejulen 2009.
Eller Christianus Sextus. Det er min favoritt. Helt klart: Falkberget er hipp! Og har sin egen fanclub også.
Jeg tror dette er den beste norske romanen jeg har lest hittil.
Ja, dette er en sterk roman, og selv om det er lenge siden den er skrevet, og med en handling enda lengre tilbake i tiden, så er det mye allmenngyldig lærdom å hente av den. Jeg har lest den mange ganger og har brukt den med elever i skolen også. Menneskeskjebnene i denne romanen fengsler unge mennesker i dag også. Fritt etter en annen stor forfatter: (Sigrid Undset) - "Ti sed og skikk forandres meget, alt som tiderne lider og Menneskenes tro forandres og de tænker annerledes om mange ting. Men Menneskenes hjerter forandres aldeles intet i alle dager". RandiA
Det nettopp innsikt i menneskesinnet som ga meg den store leseopplevelsen. Jeg ble introdusert til Den Fjerde Nattevakt av norsklæreren min på videregående, og den dag i dag synes jeg fremdeles det er noe av det best jeg jeg har lest.
Har lest stort sett alt av Falkberget, og han er en forfatter som tåler å leses flere ganger med jevne mellomrom. Jeg blir i hvertfall ikke skuffet.
Ja, så sant, så sant. Eg repeterte "Den fjerde nattevakt" som lydbok. Så frisk, så levande, så djup og mangesidig - og så gjennomkomponert: Det er berre å nyte korleis natur og miljø dannar ramme for spelet med kjærleik og død. Eg vart glad av denne boka, for ho er skriven av ein som kunne sitt fag og kjente menneska.
Sist sett
