Kikket litt etter på nettet og fant en side som heter "Books should be free" ,med over 13000 bøker som kan lastes ned gratis og lovlig.. Fantastisk..
Tore Renberg, Ingvar Ambjørnsen og Torbjørn Egner.
*De bortgjemte, og hvordan ME ble vår tids mest omstridte sykdom av Jørgen Jelstad
*Skråninga av Carl Frode Tiller
*Shantaram av Gregory David Roberts
*Burnout av Tiger Carte'
Arn-triologien av Jan Guillou
*The Pickwick Papers av Charles Dickens
Er det mulig å få en lenke til Favorittlister, på samme måte som vi har til Favorittsitater? Et sted vi kan lagre våre favoritter blant listene, og få dem opp med et tastetrykk.
Det er mange fine lister som jeg ønsker å se på flere ganger. Men det går ikke lang tid, før de kan være vanskelige å finne tilbake til. Lister - og spesielt de som er kommentert - gir ofte mye utdypende og fin informasjon. Bøker knyttet til bestemte temaer, er ett eksempel. Hvilke lister som er våre favoritter, varierer nok like mye som alt annet her inne :-)
En slik funksjon mottas med stor takk!
God bok med sterke historier som gjør inntrykk !
For det første er det klart at det finnes masser av boksnobber her inne. Kulturkjerringer også, for den saks skyld. Hvor skulle man ellers finne dem, egentlig.
Men det er vel ingen grunn til å være så redd for disse begrepene. Ingen av dem er begreper med klare definisjoner, men uttrykk som gjerne brukes om noen som er en anelse mer kulturell eller snobbete enn en selv.
For min egen del syns jeg at et snobbete trekk er å på død og liv skulle lese utenlandske bøker på originalspråket. Spesielt når dette er noe annet enn engelsk. Og så i neste omgang strø om seg med meninger om kvaliteten på oversettelsen.
Men det er altså bare min mening, ikke det objektive svaret.
Jeg har lest om menneskets hang til alkohol i flere bøker denne våren. Det begynte med Amalie Skrams ”Hellemyrsfolket”. Åpningsscenen hvor Oline stikker av fra Sjur Gabriel for å kjøpe sprit er uforglemmelig. Tenk å være så tørst!
Videre har jeg lest Knausgårds ”Min Kamp 1 & 2” som også tar for seg alkoholisme i usminket versjon. Harry Holes siste meritter har jeg tilgode, men jeg regner med at han også holker videre.
Det var vel først når jeg kom til Hemingways ”Og solen går sin gang” at jeg virkelig begynte å føle tørsten selv. Her drakk et selskap på tre mennesker 2 flasker Champagne og 4 flasker rødvin før de gikk ut for å ”drikke” lunsj.
Jeg holder nå på med Don Quijote som kan unnvære både mat og vin i lange perioder, og som dessuten oppfatter vinsekker som jetter og kapper av dem hodet så vinen flyter...
På et tidligere tidspunkt i livet klappet jeg sammen en bok av Jon Michelet og bestemte meg for aldri mer å lese noe av ham. Det ble rett og slett for mye rølp. Så tørst som jeg føler meg etter denne våren, bør den kanskje hentes fram igjen til skrekk og advarsel.
Hvilke tanker har dere om bøkenes forhold til de edle dråper? Blir dere noen gang fristet til et lite glass? Jeg oppfordrer dere herved til å øse av litteraturens beger og dele drukkenskapens gleder og sorger med oss andre og begynner med et sitat fra Herman Melvilles Moby Dick: ”Better sleep with a sober cannibal than a drunken Christian.”
Kanskje noe av Carl Frode Tiller?
En liten storm er tilsjøs det som man på landjorden kaller orkan eller tyfon. Det er nok til at en ombordværende landkrabbe bereder seg på å møte døden, og nok til at en sjømann må bruke begge hendene hvis han vil tenne seg en sigarett på dekk.
Må si jeg ikke er imponert over oversettelsen. Jeg har jo hørt Keef snakke på TV og radio, og fyren er ganske hip og slepende i stilen, men i 2010 vil jeg ikke lese ting som "Jeg husker jeg var på Ambassador Hotel med denne svarte dama som het Flo, som var støkket mitt da". Ordet "skrepper" er heller ikke noe som gir meg riktige assosiasjoner.
Det er tross alt ikke en biografi om New Jordal Swingers vi snakker om her..
Pink Floyd funker for meg
Hitchhiker's Guide to the Galaxy er en humoristisk science-fiction bokserie. Den er noe av det morsomste jeg har lest, og jeg syns Douglas Adams er ekstremt flink til å skape morsomme øyeblikk og ironiske innblikk.
Når man skriver en bok som dette, basert på førstehåndserfaringer, kan jeg ikke se at man kan unngå å fremstå som Palestina-vennlig, og det fins jo heller ingen annen måte å få frem den urettferdigheten og groteske hverdagen til sivile USKYLDIGE mennesker i Gaza enn å vise hva de Israelske myndighetene gjør mot disse Palestinerne. Jeg kan ikke skjønne hvordan du kan bli irritert over en propaganda som du kaller det, når det er så legitimt! Dette er en konflikt som uten tvil blir en del av historiebøkene til fremtidens barn, og jeg gleder meg til den dagen vi kan se en løsning - for såpass optimist må man ha lov til å være selv i den vanskeligste tiden.
Hah, ingen som har sagt Moby Dick enda! Moby Dick!
Ser du har gitt Drageløperen 6. Hva med å lese Tusen strålende soler" av samme forfatter. Jeg likte den bedre og den vil garantert få deg til både å smile og gråte, kanskje mest det siste.
Det er nok en hel del å velge mellom. Bare synd man ikke alltid får lest boka før man ser filmen. En av mine favoritter er Der Untergang som er basert på boka til Joachim Fest. Ett annet mesterverk er Papillon. Det er flere som nevner Gudfaren, Ringenes herre som er bra filmer, har desverre ikke lest bøkene. Gleder meg til Hodejegerne m Nesbø kommer på film neste år, boka er ihvertfall helt strålende (synes nå jeg):-)
Hvis du i lesingens fravær finner mer enn ellers mening i utrolig flotte ting som turer i fine høstkvelder, musikk og samtaler, synes jeg du bør slutte din leting efter en "kur" og eventuelt la bøkene komme til deg:)
Sjekk ut dette enorme skrivebordet fra et nederlandsk arkitekturbibliotek:
Både Fransiska og Cato kjente disse paragrafene utenat fordi faren hadde sitert det så ofte for dem, i vrede eller i all gemyttlighet. Det var en bestemt lekse, en regle, som barna hadde hørt fra de var små, som de hadde lært slik som salmevers - uten å skjønne innholdet: "Ingen kan straffes uten etter dom. Ingen kan dømmes uten etter lov. Pinlig forhør må ikke finne sted." Litt etterpå og likesom for seg selv, kom: "Ingen lov kan ha tilbakevirkende kraft."
Naturligvis var det ubegripelig for barna at faren kunne være så opptatt av dette. De forstod jo heller ikke hva det betydde når han fortalte dem at Norges nasjonale selvstendighet ikke var mer enn litt over 30 år gammel: for dem var 30 år et uoverskuelig endeløst tidsrom. For faren var det tre små årtier som han kjente og husket og som ikke hadde forandret ham stort.
Det går nå an å søke gjennom lister, sitater og diskusjoner. http://bokelskere.no/diskusjoner/. :-)