Bokelskere.no

Skal lese-hylla består av bøker jeg har liggende som venter på å bli lest. Ønskelista består av bøker jeg ikke enda eier, men som jeg ønsker meg. :)

Chelsea Cain er absolutt å anbefale, vel å merke hvis du ikke er av den "sarte" typen :-) Grusom og spennende! Skal snart begynne på den tredje boken hennes. Vil også anbefale danske Jussi Adler-Olsen. Kjempebra, og en ny favoritt for meg. Har kommet med to bøker på norsk, "Kvinnen i buret" og "Fasandreperne". Forøvrig er det kun i Norge påsken forbindes med krim, vet ikke om andre land som har "påskekrim" som eget uttrykk.

Jeg synes det er flere gode titler på Mammutsalg. Av de bøkene som jeg selv har lest, kan jeg nevne:

• Jeg skal vise dere frykten av Nikolaj Frobenius. Skummel bok om både det ene og det andre, men mest om Edgar Allen Poe og litt om hva som kan skje når man tar litteratur bokstavelig.

• Mors og fars historie av Edvard Hoem. Fin, varm og rørende historie om historien til far og mor Hoem. Har ikke lest alt av Hoem ennå, men dette må da være en av hans beste?

• Mellom oss sagt av Marit Eikemo. Utrolig morsom bok – den dama kan ta ting på kornet!

• Svik av Dag Solstad. Det er ikke så mange som har lest Solstads triologi fra andre verdenskrig, som også består av bøkene Krig 1940 og Brød og våpen. Jeg leste bøkene i sommer, og de tåler definitivt tidens tann.

Veien av Cormac McCarthy og Harens år av Arto Paasilinna er Mammut-bøker jeg har, og som jeg ikke har somlet meg til å lese, men som jeg likevel antar det er rimelig å anbefale :-)

Av de bøkene jeg selv skal skaffe meg, er:

• Bavian av Naja Marie Aidt

• Jeg er brødrene Walker av Jan Kjærstad

• Radka Toneff av Marta Breen

• Gullrush av Toril Brekke

• Gourmet for folket av Ole Johnny Eikefjord (det er jo best ikke å lese på tom mage!)

Jeg likte boka jeg. Synest det var en spennende fortelling fra middelalderen. Dessuten er den godt skrevet med mange interessante personlighetsbeskrivelser.

Ja dette var en lang tråd, og nå blir den enda lenger. Men etter å ha lest igjennom hele vet jeg ikke helt hvor jeg skal begynne. Det første jeg vil si er at Fongen kanskje bør lese et av bindene før han uttaler seg særlig mer om Min kamp, så kan han kanskje heller fortelle oss hvorfor det IKKE er god litteratur. For er det noe all denne såkalte nesegruse kritikken er, så er det et bevis på at mange synes det nettopp er god litteratur, og mange argumenterer godt for det i tillegg. Jeg sier ikke at Mk er for alle, men det trenger det heller ikke være, ikke alle liker Beatles, Dylan, Rolling Stones eller Beach Boys heller, men de er unektelig en betydelig del av musikkhistorien. Så les og bedøm selv alle dere som er skeptiske, men likevel litt nysgjerrige.

Når det gjelder Kjærstads utspill, som egentlig er poenget her, så er jeg litt blandet. Først tenkte jeg at han hadde et poeng i forhold til at alle sluker det selvbiografisk ukritisk, og at det gir boken en ekstra dimensjon som man kanskje ikke hadde fått hvis personen hett noe annet. Godt mulig det. Det betyr ikke så mye for min del, det er den litterære kvaliteten som betyr noe. Men jo mer jeg tenkte på det jo mer skuffet ble jeg over Kjærstad. Det første som slo meg var at det var litt ukollegialt, ytringsfrihet, ja vel, men burde ikke dette strengt tatt kommet fra en kritiker? For uansett hva han sier vil mange tenke at han bare er misunnelig, smålig og muligens litt bitter. Noe han selv også sier, men bare for å gardere seg tenker jeg. Men Kjærstad som ellers er så sjenerøs med å trekke frem andre forfattere han mener trenger litt ekstra oppmerksomhet, mangler her evnen til å glede seg over andres suksess. For selv om han sier to ganger at det ikke er meningen å rakke ned på Knausgård eller boken som sådan, skinner det ganske tydelig igjennom at han ikke liker boken og indirekte kritiserer den. Akkurat det har han selvsagt full rett til, men da bør han i alle fall være tøff nok til å si det. Og ærlig talt, lager han ikke et utrolig stort nummer av at ingen har satt Mk inn i en litterær tradisjon, og nevnt Enquist, Norén eller Rydberg? Er det et fast kriterium alle kritikere må følge? Jeg sier ikke at det ikke kan være på sin plass noen ganger. Men Knausgård sier jo selv på Bokkprogrammet på Nrk at dette er en litterær tradisjon i Sverige, og nevner nettopp Norén og Rydberg, så det er ingen hemmelighet akkurat. Og har man fulgt litt med i det siste har vel de fleste fått med seg noe av dette, eller i alle fall Åsa Linderborg og hennes selvbiografiske ”Meg eier ingen”.

Men hva det selvbiografiske angår så sier jo KOK i Bokprogrammet at han selvfølgelig har diktet en hel haug, han husker jo ikke alt hva som har blitt sagt i løpet av alle disse årene, han har veldig dårlig hukommelse. Men i stedet for å sette fokus et annet sted, for eksempel i en 3. persons forteller og se det utenfra via et ”han”, har han satt punktet hos seg selv for å si akkurat hva han mener og tenker, det mange kan tenke men aldri våger å si. Og er ikke det et greit utgangspunkt tenker jeg, at det han sier i boken mener han, dette er hans tanker og følelser? Dette mener Karl Ove Knausgård. Og at det er der det selvbiografiske ligger aller mest, og ikke absolutt i hver eneste handling og replikk som forekommer? Noe av ideen har vært å gå så langt inn i seg selv at det føles allmenngyldig til slutt sa han. Og akkurat det tror jeg mange kan skrive under på, det er høy gjenkjennelsesfaktor her, både i rene barndomsminner og tanker rundt familie, samliv, venner og farskap. Men jeg har jo laget det som han sier, det er jo en roman. Og det er jo akkurat det det er, en roman, det står til og med på forsiden av boken.

Ti sjøfarende menn jeg har likt å lese om, men kanskje ikke ville valgt å gå til sjøs med.

Det finnes én god grunn til å lese disse romanene: Det er veldg bra litteratur. Alt annet er irrelevant. Hvorfor denne trangen til å rive folk ned så snart de gjør det godt? Jeg møtte Kjærstad for første gang i 1998, da sa han til meg: "Å være forfatter, er å være generøs." Det var et godt råd. Nå er det på tide å huske det igjen. Vi skal være glade, synes jeg, for at vi har fått en bok som høyner interessen for litteraturen, og jeg for min part deler ikke skepsisen til den unisone jubelen, tvert om, jeg gleder meg på litteraturens vegne, fordi jeg tror på kvalitet.

Jeg foretrekker å handle i en bokhandel.

Min "ønskebutikk" har stoler og bord som jeg kan sette meg ned i for å kikke litt i boka, og små "lapper" som beskriver noen av bøkene. Helst bøker som ikke står på "10 på topp-listene", men bøker de ansatte selv har lest og kan si noe om. På den måten kan man oppdage små perler som kanskje aldri får sin plass i bokomtaler i media.

En forutsetning er også at de som jobber i bokhandelen selv leser mye, - ikke bare ungdommer som er leid inn for ettermiddags- eller lørdagsavlastning.

Bokhandelen skal være en spesialbutikk der de ansatte har greie på det de selger!

Ser du nevner vinylbutikker;da vil jeg gjerne nevne butikken som ligger i Sandnes og som også leverer mye på nettet. Her får du tak i ALT du ønsker deg, - og det du ikke visste du ønsket deg:-)

http://wwww.recordworld.no

Jeg har kjøpt en del på http://antikvariat.net/. Der kan du søke i bokbasen til flere antikvariat i Skandinavia. Hvis du ikke finner den du leter etter kan du legge din på Ønsker. Du vil da få en e-post om den dukker opp i et antikvariat. Du kan velge hvor lenge ønsket ditt skal ligge "ute", fra 3 mndr. til 2 år. Ellers blir det nok mest netthandel på meg, men går ofte innom bokhandlere når jeg er i byen eller ute og reiser.

Jeg handler overalt, og raider tilbuds- og billigbokhyllene til bokhandlerne, nettbutikker og andre nettsider, Fretex, kiosker, you name it.

Et godt tips: www.bokbuffeen.no

Handler bøker overalt hvor jeg finner dem,men i det siste har det blitt mye på nettet. Jeg har finni endel bøker på brukbarbok.com som jeg har leite veldig etter,og er veldig fornøyd med det jeg får derfra.Kommer vel sikkert litt an på hva man er ute etter.=0)

Jeg skjønner ikke poenget med og lese bøker så raskt. Minner meg for mye om skippertaks-lesing i skolesammenheng, og da kjennes det med en gang mindre lystbetont.

Noe av det verste jeg vet om er når jeg må gå tilbake i en tekst og lese et avsnitt om igjen etter og ha ubevisst rast gjennom det i en utrolig fart og egentlig ikke fått med meg det jeg leste. Meget irriterende. Jeg vil gjerne få en god bok til å vare lengst mulig, og ikke minst få med meg hvert ord, mening og stemning i teksten. Dessuten tar jeg meg alltid en 4-5 dagers pause mellom bøker for virkelig og la dem synke inn.

Boka er en herlig fortelling. Akkurat som forgjengeren "Stormenes tid". Underholdningslitteratur av ypperste klasse. Ken Follett er like dyktig på spenning som på romantisk tragedie. Anbefaler også "Der frihet rår" om fattige skotter som utvandrer til Amerika i det attende århundre.

Jeg ønsker alle dere Bokelskere en riktig GOD JUL :-)

En annen mulighet enn å slette er å flytte. Jeg er admin for et annet forum hvor diskusjonene også lett sporer av, men vi har muligheten til å splitte tråder i to og gi den nye tråden en mer relevant tittel ift hva diskusjonen går på. Det er nyttig fordi det da blir lettere å finne igjen den "riktige" diskusjonen senere, samme om man leter etter den opprinnelige tråden eller sidesporet (ofte er sidesporene vel så interessante).

At man før eller siden kan bli nødt til å kunne slette innlegg er egentlig også gitt i forhold til at vi befinner oss på internett, i så måte har diskusjonene her så langt vært på den "snille" siden (selv om det har utartet litt det siste døgnet), jeg har sett langt verre. Sjikane og drapstrusler skal ikke få stå, men jeg antar admin her har mulighet for å slette dersom han skulle finne det nødvendig.

Uansett er jeg enig med flere her i tråden, den aller beste strategien fra oss brukere er å ikke la seg provosere. Et godt råd i mange sammenhenger er å skrive det svaret du gjerne skulle skrevet og så slette det. Da får du ut litt frustrasjon, men slipper å forlenge usaklighetene.

Før dette er på plass, kan vi gjerne bli flinkere til å minne hverandre på å ikke bevege oss utenfor trådens tema?

Jeg er blant dem som har trådt feil, og jeg tenker med gru på tråden om Alkymisten som handler om ganske andre ting enn boka. Men «alkymi» betyr jo å «omdanne»! ;o)

Vi kan jo gjøre ett av to:

• La være å svare på innlegg som beveger seg utenfor temaet
• Be om at «synderen» oppretter en ny tråd

Når det gjelder dem som elsker å provosere, så er vel det enkleste (men også det vanskeligste) å ikke gi dem den oppmerksomheten de sulter etter?

Jeg er enig med deg i at vi ikke skal stenge tråder, men vi bør la være å holde kunstig liv i dem.

Det er også viktig at vi holder oss til temaet for diskusjonene slik at vi slipper å bruke tid på å lese gjennom innlegg som ikke angår temaet.

Som et eksempel ser vi at Harald prøver å kuppe denne tråden ved å starte en diskusjon om ordstilling i dikt. Det er da viktig at vi (jeg) overser slike innspill og evt. ber ham om å starte en egen tråd om emnet.

Russisk litteratur har betydd mye for meg. Her er 10 døde russiske forfattere, i sånn passe kronologisk rekkefølge, som jeg mener bør leses. Verkene er elsket og hatet, gjør opp din egen mening...