Bokelskere.no

Har nokre gonger høyrt uttrykket "Boksnobb"...og lurer på kva som ligg i uttrykket?

Tja, man kan legge til eller trekke fra hva man anser en snobb skal være. Kanskje er man en snobb dersom man samleer på 1. utgave av diverse bøker - fortrinnsvis gamle bøker. Det er de som koster flesk.

For det første er det klart at det finnes masser av boksnobber her inne. Kulturkjerringer også, for den saks skyld. Hvor skulle man ellers finne dem, egentlig.

Men det er vel ingen grunn til å være så redd for disse begrepene. Ingen av dem er begreper med klare definisjoner, men uttrykk som gjerne brukes om noen som er en anelse mer kulturell eller snobbete enn en selv.

For min egen del syns jeg at et snobbete trekk er å på død og liv skulle lese utenlandske bøker på originalspråket. Spesielt når dette er noe annet enn engelsk. Og så i neste omgang strø om seg med meninger om kvaliteten på oversettelsen.

Men det er altså bare min mening, ikke det objektive svaret.

Er det noe jeg er lei av, så er det denne evidelige trangen til å sette merkelapper på folk. Det være seg boksnobb eller kulturkjerring, eller for den saks skyld funksjonshemmet eller mørkhudet. Å sette bestemte begreper på folk, er en måte å definere seg selv på, å distansere fra den man karakteriserer; "Det er så mange kultursnobber her, det er i hvert fall ikke jeg".

Og mens jeg er i gang, et annet intetsigende og klisjefullt begrep som har fått gripe om seg, er BRUKER. Det brukes (sic!) om pasienter, mennesker som oppsøker nav, og nå sist om passasjerer - togbrukere!
Den dagen begrepet BOKBRUKER dukker opp, melder jeg meg ut!

Ps. Oddmund - dette innegget er ikke rettet spesielt til deg, selv om du ikke frykter slike ord :-)

No offence taken. Jeg jobbet for øvrig i NAV de første 2 1/2 år det eksisterte. Det ble der besluttet at bruker var det navnet som skulle brukes på alle "kundegrupper", enten de var uføretrygdet, alderspensjonister, yrkesskadde, mottakere av barnetrygd eller hvilken som helst annen ytelse.

Hva med mennesker??

He-he. Du beskrev bruker som et intetsigende ord. Og i NAV-sammenheng var det en kvalitet - et nøytralt ord som kunne brukes om hvem som helst uten at de skulle behøve å føle seg truffet.

Mennesker ble vel kanskje i overkant lite konkret igjen..

Tiltredes!

Ha ha :)

En boksnobb er en som gjemmer Hulebjørnens klan bak de andre bøkene i bokhylla.

Dette uttrykket har jeg aldri vært borti, tror jeg.
Men uten at jeg har lest nedover her hva andre mener, så vil jeg tro at en boksnobb muligens føler seg mye bedre enn andre (bok)lesere og føler seg høyt hevet over dem (oss?), og mener om seg selv at han/hun leser "riktigere" bøker enn de fleste andre. - Hva nå de "riktige" bøkene kan være...
Selv leser jeg mye forskjellig, og bryr meg lite om at det jeg leser skal være av den "riktige" sorten.

Kunne ikke brydd meg mindre. Jeg leser det jeg vil, og elsker de bøkene jeg faller for.

Tja.. Du kunne jo brydd deg så lite om det at du ikke gadd å svare på denne tråden? Det er vel- tross alt -mindre enn det du bryr deg?...

Noen ganger føler jeg meg som en boksnobb fordi jeg ikke leser ting som Twilight (og andre vampyrbøker) eller kioskserier og i tillegg er veldig kresen når det gjelder språket/formen i bøkene jeg leser - på den annen side har jeg ikke lest mye av litteraturhistoriske klassikere som man "burde" ha lest. Alt er relativt...

Akkurat når det gjelder Twilight tror jeg ikke du trenger å bekymre deg så fælt. Bøkene har svært laber kvalitet, og selv mange fans har innrømmet at de er dårlig skrevet. Uansett kan de ikke karakteriseres som ekte vampyr-bøker, da de vesnene beskrevet ikke akkurat innehar kvalitetene som kjennetegner vampyrer. Det finnes betydelig bedre. :)

Uansett, min definisjon av en boksnobb er en som insiterer på å lese de store klassikerne, for deretter å hylle dem hemningsløst, kun fordi de er klassikere, ikke fordi de likte dem selv. En som hemningsløst hyller de store sukssessene, gjerne med svært inntellektuelt svada som de kanskje har funnet fram et sted, fordi det synes å være den aksepterte holdningen og fordi de selv tror de høres smarte ut. I tillegg er de svært lite motiverte for å lese bøker som ikke defineres som store klassikere eller salgsuksesser, muligens fordi de tror at bøkene da "ikke kan være gode". Derfor utvikler de sjelden sin egne personlige smak. Altså: en som kun leser de såkalt "store bøkene", og deretter overanalyserer dem for å framstå som smarte og belste, men egentlig uten å ha en egen smak. Det er min definisjon.

Med bakgrunn i det du skriver, Karen, tror jeg vi er en drøss med boksnobber her inne. Det kan f.eks ikke bare være lett å være "nyvervede" medlemmer her på bokelskere. Jeg er temmelig sikker på at noen av dem synes at mange av "de etablerte" her inne er noen skikkelige snobber.

Det finnes vel snobber innenfor alle områder, og jeg har, som enkelte andre har innrømmet tidligere i den tråden, et snev av det selv. Det er for eks noen former for litteratur jeg ikke leser fordi jeg synes det er for enkelt og forutsigbart. Når jeg ser venner eller bekjente lese den type litteratur har jeg litt vansker med å ikke blande meg inn deres lesevaner. Forøvrig synes jeg det er en uting å kritisere andres lesesmak

Har det forresten litt på samme måten når jeg ser hva enkelte har i bokhyllene sine (skammer meg litt).

Er enig med Strindin at mange, meg selv inkludert i en periode, er litt ovefølsomme når det gjelder hva de tror andre mener om deres valg av bøker.

Når en melder seg inn i et nettsamfunn som "Bokelskere" vil en som "uerfaren bokelsker" plutselig være nødt til å forholde seg til meget erfarne lesere, litteraturvitere og mange andre som har god greie på hva "god" litteratur er. Kan komme som et sjokk når terminologien blir vanskelig, men av erfaring kan jeg jo nå si at: "de" er ikke ute etter å ta "dere" (evt er de i fåtall). Akademisk språk kan av og til oppfattes nedlatende, av dem som ikke bruker et slikt språk daglig, uten å være ment slik. Mitt råd er å gi beskjed hvis en ikke forstår istedenfor å tolke alt i verste mening (been there, done that ;))

For meg er en boksnobb en intellektuell/lærd som har utsøkt smak, men vet å verdsette "lavere" form for litteratur med kvalitet der han finner den.

Han må også ha nok dannelse til å kunne namedroppe i riktige settinger, med autoritet og finesse. Han må altså være smart nok til å smykke seg med at han har smak nok til å differensiere mellom god og dårlig litteratur i alle sjangere, uansett om disse har cred i intellektuelle kretser eller ikke.

Gode eksempler er Stephen Fry som elsker Sherlock Holmes bøkene (samtidig som han kan sitere Homer på gresk), og Christopher Hitchens som mener Jeeves & Wooster er noe av det ypperste innenfor engelskspråklig litteratur.

Det holder ikke å bare være intellektuell og se ned på alt og alle (som f.eks Dag Solstad).

Da er du bare en kødd...

I tillegg til Wodehouse og Conan Doyle, er alle populære forfattere som toucher innom de store spørsmålene gode navn å ha på lista.

Jeg er langt fra belest nok til å kunne kalle meg selv noen boksnobb, men hvis jeg noengang skulle komme dithen at jeg skulle bli oppfattet som det, ville jeg kanskje valgt Raymond Chandler som min guilty pleasure.

Slik du beskriver det, blir en boksnobb noe positivt. Jeg er av helt motsatt mening: en boksnobb er værste sort mennesker. Men for meg er ikke en boksnobb den typen du beskriver i det hele tatt. Jeg anser ikke Stephen Fry som en boksnobb, i hvert fall ikke ut fra de kriteriene du stiller: han framstår som et intelligent menneske, med svært god og bred smak. Min definisjon av en boksnobb har ikke bred smak, de bare leser de store klassikerne for å vise at de har gjort det, og for å fremstå som smarte, uten egentlig å like bøkene de leser (men bare later som de gjør det), og gjerne ser ned på de som mener leser annen litteratur.

Men kan det være mulig å være en snobb uten at det må være negativt?...

Ordet "snobb" har aldri vært positivt ladet i min bok. Snobber, slik jeg opplever det, ser ned på andre og anser sin egen smak som bedre enn andres.

Inngår ikke det i definisjonen av smak?

Jeg syns du satte fingeren på min arketypiske boksnobb, i hvert fall, og tro du meg, jeg har faktisk null og niks av ambisjoner om å bli en.. Herregud så kjedelig å pugge, jeg har aldri pugga i mitt liv.. Når det gjelder kategorien "rått og røti" har jeg nok greie på mye rart, men... Leser endel klassikere, men etter innfallsmetoden, og norsk er dessverre laaangt ned på den ønskelista. Typen Hamsun og Ibsen, jeg fikk dem opp i halsen på skolen. Men jeg kan le så jeg griner av Shakespeare;-D

Kanskje jeg er en?

Jeg prøver å lese bøker skrevet på engelsk på originalspråket. Om boka kan skryte av gode anmeldelser i f.eks Guardian og Independent kan jeg bli lurt til et innkjøp. Gode anmeldelser fra Mirror o.l. holder ikke!

Er jeg da en slik en (omskriving fordi jeg sliter med b-en på tastaturen)?

Jeg foretrekker også engelske bøker på originalspråket, men det er jo fordi jeg "tilter" av dårlige oversettelser. Synes ikke det er snobbete. Ellers tenker jeg mest på slike som prøver å være bedre enn de er som snobber. Folk som påstår at de har lest ting de ikke har. Nærligslivledere som eeelsker Dostojevski er i mine øyne boksnobber. Hvis noen her inne liker å lese Shakespeare, så tenker jeg ikke at de er snobber, bare at de har en preferanse. Jeg liker forresten godt John Ford. ;)

Nokre bøker les eg på originalspråket,bl a engelsk, men eg må tilstå at eg har kjøpt bøker etter å ha lese bokmeldingar i alle slags aviser....har ikkje tenkt over at bokmeldingar i tabloidaviser ikkje held mål. Kanskje derfor eg har gjort ein del uheldige kjøp?

Jeg er ikke oppdatert på britiske aviser, og har ikke ant at Mirror var en dårligere avis. Derimot tenker jeg litt det samme om norske aviser. En god anmeldelse i VG er ikke verdt så mye.

Vel, etter min mening avhenger det av hvor mye du skryter av det du leser, og hvor mye du gir uttrykk for din forakt for dem som ikke leser like høytstående(!?) litteratur som du.

Boksnobb har jeg aldri hørt om og aldri møtt noen. Åndssnobb derimot har jeg hørt om, men møter/hører de relativt sjelden. Så min konklusjon er at det ikke er så mange slike snobber, men mange som gir andre slike merkelapper. Og det som overrasker meg mest er hvor mange som ser ut til å ha mindreverdighetskomplekser for egen lesesmak. Tror de er langt flere og på grunn av sin innstilling ser "snobber" på høylys dag:)!

Hi hi, jeg kan kritisere en bok, men ikke den som leser den.. Jeg kan ikke gi meg lov til slik ubetenksomhet, for selv hater jeg å bli satt i bås.. Jeg gir en god dag i hva andre syns om min boksmak. Jeg har heller aldri møtt en boksnobb, men jeg tror han/ hun må være den ultimate kritiker...

Er så en enig. Forstår ikke at folk kan stole mer på sin egen smak og preferanser uten å måtte sette merkelapper på andre.

Enig, jeg reagerer også mer på de som setter ulike "kallenavn" på andre. Hvorfor har noen behov for å "rakke ned" på andre, dette skjer like ofte "oppover"!

Snobberi har med våre holdninger å gjøre. Man finner snobberi overalt i samfunnet vårt. Man ekskluderer andre av mange årsaker, snakker ikke det samme språket (mener her hvordan man formulerer seg om ditt og datt og som lett kan bli litt svada). Det ligger også noe makt bak snobberi - egen klikk/klubb, enten innenfor det private og det offentlige. Må ha det beste av det beste som vises fram i privat sonen. Jeg leser på kryss og tvers av alle sjangere dersom det interesserer meg. Liker det jordnære og ender opp med flere saksprosa og filosofi bøker enn jeg hadde tenkt. Fordi det ene fører til det neste.

For meg er en boksnobb en som er pretensiøs, en som er mer opptatt av hvilket bilde bøkene han eller hun leser gir enn bøkene i seg selv.

En boksnobb kan skryte på seg bøker han eller hun ikke har lest, lese bøker han eller hun ikke egentlig er interessert i å lese, eller ta avstand fra bøker han eller hun har lyst til å lese bare fordi de tror det vil ødelegge omverdenens bilde av dem – eller kanskje deres eget selvbilde.

Det handler ikke om hva slags type bøker man leser, tror jeg. Snobberi og pretensiøse folk finnes i mange utgaver. Men en ekte bokelsker kan aldri være en boksnobb.

Det er kjekt å lese alle ulike meiningar. Ein lesar og bokelskar kan vere så mangt. Kan røpe at i mi eiga bokhylle finst det sikkert bøker som ein "boksnobb" ville fnyse av, men eg har klassikarar - både norske og utanlandske - mange "bestseljarar", nokre "dameromanar" ( som nokre heller ikkje vil lese), ein god del krim....og litt til. Men må innrømme at eg svært sjeldan går til innkjøp av "kiosklitteratur"....sjølv om eg trur at det kan vere mykje bra der også. Og når det gjeld klassikarar: Eg må tilstå et med nokre unntak kjedar eg meg i selskap med Bjørnson...Ha ein fin dag med boka di!

Jeg opplever at noen tror at jeg er en boksnobb, bare fordi jeg har sterke meninger om hva jeg synes er god litteratur. Det er et tema som interesserer og engasjerer meg veldig, og nei, kioskbøker og bestselgerromaner vinner sjelden de største prisene hos meg. Likevel finnes det hederlige unntak, og jeg leter da stadig etter dem også.

Jeg tenkte f.eks. jeg skulle prøve True Blood-bøkene i håp om lett underholdning som var bedre enn Twilight, men selv om den første boka ser ut til å være mye bedre enn Meyers makkverk på mange måter, er det fortsatt noen logiske brister i historien som irriterer meg. Det er ikke fordi jeg er en snobb, det er bare fordi jeg ikke liker logiske brister i bøker.

En som hørte at jeg studerer litteratur sa "Åja, da er du en sånn som bare snakker dritt om Knausgård og annen populær litteratur, da?". Jeg svarte at jeg synes Knausgård skriver helt utmerket. Men det gikk ham visst hus forbi, for når bøker kommer på tale finner han det liksom alltid nødvendig å si ting som "Kom nå ikke her og si at Knausgård ikke kan skrive!!!". Hallo, jeg prøvde jo å si at jeg liker Knausern! Men blir man først sett på som snobb, så er man visst en snobb i enkeltes øyne uansett hva.

Synest eg kan ane ut av både ditt svar, og av fleire andre at: kioskbøker/kiosklitteratur, dameromanar og bestselgarromanar er bøker med eit snev av "billig" litteratur??

Hiver meg på.. Ja, kiosklitteratur er billig, den skrives ofte raskt, selges i hyppige intervaller (serie) og er gjerne billige, både i produksjon og språk. Det siste kommer naturligvis an på forfatteren, men jeg er uenig i at disse ikke skal regnes som forfattere... Det provoserer meg at freksempel Frid Ingulstad ikke får LOV til å bli medlem av forfatterforeningen... Hun har nemlig aldri skrevet ei bok, i følge dem.. Men hun er ram til å få dyslektikere og andre som ikke vanligvis leser i gang med nettopp det. De har sin egen verdi.

Bestselgerne er noe jeg unngår litt, men det er hovedsakelig fordi jeg avskyr at noen på død og liv skal avsløre for mye av innholdet. Jeg vil ha bøkene upåvirket av andres meninger! Er det de store opplagene og det at forfatterne håver inn som gjør at folk mener de er "billige"? Beklager, men den forstår jeg ikke helt.

Ja, for mange av dem er skrevet med tanke på å appellere til flest mulig og selge best mulig, og poenget er handlingen og ikke språket. Å kritisere/mislike disse bøkene kan bli oppfattet som snobbete.

Tja, nå har det seg at når vanlige bøker har solgt først i innbundet, siden i pocket - så ender mange som pocket i kiosk / store matvarekjeder. Derfor kan man i dag ikke si at all kiosklitteratur er smusslitteratur.

Når jeg sier "kiosklitteratur" mener jeg en genre, og da har det egentlig ikke så mye med hvor den selges å gjøre. Narvesen på Oslo S har jo f.eks. et ganske bredt utvalg av alle slags bøker, så vidt jeg har sett.

Det kan være han har knirkestemme? At han indirekte nevner at han kjenner forfatteren (uten at dét betyr noe for ham). Han kjenner nok miljøet i boka langt bedre enn forfatteren? Spørs om han ikke har en bok på lur? Som kommer...

Det er da underlig at noen setter en standard for hva som er "riktig" eller akseptabelt å lese ! Hvorfor skal man bry seg om hva andre mener i ett og alt? En bok som gir en en positiv leseropplevelse er like individuelt som ethvert annet valg i livet. Jeg velger bøker/lesestoff ofte tilfeldig. Det kan være alt fra gamle klassikere til nye magasiner. Så lenge det jeg leser gir meg en opplevelse fra en annen synsvinkel enn min egen, er tilgjengelig for mine hjerneceller :), og gir meg inspirasjon til å lese mer, så er jeg åpen for det meste. Jeg er en lidenskapelig boksamler og -leser. Har flere bøker i mine bokhyller enn jeg har rukket å lese, (godt over 1.000 stk), og temaene er alt fra krystaller, Petter Dass og universet, til gamle bøker etter mine forfedre. Setter ikke den ene høyere enn den andre fordi de alle har noe spennende å fortelle. Kunne like gjerne ha sortert bøkene mine etter farger på omslag som etter tema, og mine eventyrbøker kan stå side om side med bestemors gamle bibel. Jeg er oppriktig stolt av min boksamling, men vil helst unngå å gi et inntrykk av snobbethet. Alle er vi samlere av et eller annet, og for meg ble det bøker. Til syvende og sist er det den visdommen som kommer til syne i våre handlinger som er viktig, og ikke hvilke bok vi holder oppslått mellom hendene til enhver tid.

En som er opptatt av hva andre mener om om han /henne, istedet for å gi blaffen i hva andre mener om hva man har valgt som lesestoff. Det er nok ikke alle som vedkjenner seg at de leser kiosklitteratur, kanskje ikke her inne heller. Altså ingen bokhyller med denne type bøker.

Jeg tenker at begrepet "snobb" eller for den saks skyld "snobberi" - uansett på hvilket område man bruker dette - har med nedlatende holdninger å gjøre, og ikke med at man er kvalitetsbevisst. Uansett hvilken litteratur man måtte like, kan jeg ikke skjønne at en smak i seg selv kan karakteriseres som snobbete. Men i det øyeblikket man begynner å se ned på andre fordi disse i egne øyne ikke har så god smak som oss selv, da er man over i snobberiets verden. Og det er en uting, mener nå jeg!

Begrepet "snobberi" misbrukes for øvrig etter min oppfatning vel mye. Når man karakteriserer andre som snobbete utelukkende pga. deres smak (som nødvendigvis er annerledes enn ens egen smak), synes jeg dette sier mer om den som kommer med karakteristikken enn den som får den ...

Takk;-D belønnet med stjerne..

Det finnes boksnobber, vinsnobber, akademiske snobber, åndssnobber m.m. Snobberi er et utbredt fenomen. Leste for en tid tilbake at nordmenn i liten grad hører på vineksperter når de skal kjøpe vin. De synes det blir for mye snobberi. Ergo kjøper de den vinen de liker og ferdig med det. En god leveregel er vel i grunnen: " Les og drikk det du ønsker, og la snobbene gjøre det samme". ( men jeg må innrømme at jeg er en av dem som ber om råd ( kan lett bli dyre) når jeg skal ha vin til " akkurat den maten". Er nok litt snobbete. For ordens skyld: Gjelder ikke bøker! For øvrig kan vi vel si at en boksnobb er en som ser ned på personer som ikke er opptatt av bøker og derfor betrakter dem som åndsfattige.

Haha... en liten digresjon om vin jeg bare må fortelle i den sammenhengen, selv om det ikke egentlig har med bøker å gjøre, men siden du tok opp vinsnobberi synes jeg det egentlig passet til diskusjonen: For et par år siden skulle jeg ha ost og vinkveld med noen venninner, og jeg gikk inn på polet for å kjøpe en flaske rødvin. Jeg liker rødvin, og synes det smaker helt utmerket til ost og kjeks, altså pleier jeg å drikke det i slike sammenhenger. Da jeg sto ved en av hyllene, kom en ansatt bort til meg og spurte om jeg trengte hjelp. Jeg tenkte han kanskje kunne ha noen tips om vin jeg ikke hadde smakt før, og spurte om hvilken rødvin som passet til ost og kjeks. Mannen ble helt blek, og sa at det gikk da ikke an å drikke rødvin til ost og kjeks - og det var åpenbart at jeg brøt en eller annen regel om gode "mat-og-drikke"-vaner. Skulle jeg ha alkoholholdig til dette, måtte det da jo bli enten hvitvin eller dessertvin. Litt overrasket over reaksjonen hans, forklarte jeg at jeg hverken var spesifikt glad i hvitvin eller dessertviner, jeg synes det ofte blir for søtt eller for surt, og aldri hadde opplevd at noen jeg kjenner synes rødvin til denne typen mat var feil. Han forklarte snurt at det var nå slik det var: rødvin hørte IKKE til ost og kjeks, dette var da en etablert holdning. Uansett gikk han svært motvillig til verks og ga meg en rødvinsflaske som til nød kunne gå an. Jeg har spurt flere jeg kjenner om dette i ettertid, og ingen har hørt noe om at rødvin til ost og kjeks er tabu, og at de drikker det til dette støtt og stadig. Uansett har jeg kommet fram til at denne vinmonopol-mannen må ha tilhørt en veldig marginal type vinsnobb, når han så til de grader gikk imot mine ønsker for drikke.

Vet du, vinmonopolmannen" din har visstnok rett iflg boken " WINE". Til " creamy cheeses" er den anbefalte vinen en "gewurstraminer" som er en hvitvin. Da vet vi det!

En liten kuriositet, da jeg studerte i London bodde jeg på et internat drevet av irske nonner. I begynnelsen av semesteret inviterte de på ost og vin selskap - mao ost og hvitvin. Selv synes jeg ikke at hvitvin alltid er godt. Særlig de italienske synes jeg smaker parfyme, men det er vel krydder. Liker de tyske hvitvinene, evt. australske.

Hehe... ok. Dog, det kommer ikke til å endre min smak i forbindelse med dette. Jeg er likevel ikke spesielt glad i hvitvin, og synes en lett rødvin er helt fint til all slags ost. Jeg får heller framstå som en idiot på vin.

Ja, han var i høy grad " marginal". Senest lørdag var det ost, kjeks og rødvin her i huset. Kan absolutt ikke tenke meg noe bedre. Men hvis vinmonopolmannen din har rett kan vi ihvertfall slå fast at "vinsnobber" er vi ikke. Nå skal jeg for ordens skyld sjekke litt i noen vinbøker jeg har. Men selv om rødvin ikke er det som blir anbefalt, kommer det ikke til å endre mitt vinvalg som drikke til ost og kjeks.

Fortsett å være typisk nordmann her, og drikk det du liker. Men denne mannen du spurte representerer nok "fagfolks" holdning til akkurat dette: ost og rødvin passer i utgangspunktet ikke sammen. Litt rart, for det har vel vært den vanligste menyen på venninnkvelder i alle år. Det samme som han sa til deg leste jeg i en vinspalte så sent som sist helg, så han må nok frikjennes.

"hvorfor drikke noe du ikke liker", "hvorfor ikke drikke den vin du vil ha" det er deg vel unt. Det er bare din portemoné det går utover. For all del nytt det. Når det gjelder bøker så vil jeg eie bøkene selv, kanskje er snobberi i seg selv!

I det siste avsnittet har du det: "Boksnobb" kan være en karakteristikk brukt av de som føler seg underlegne. Mange årsaker til det. Sparking oppover vil mange si, og det er godtatt. Men uttrykket kan i enkelte tilfelle innebære rein antiintellektualisme, det vil si at alle bøker er feil, der bare det å ha en bokhylle virker som en provokasjon. I couldn't care less. Uttrykker karakteristikken en generell kulturkritikk, der bokelskeren (snobben) er en slags utdøende elefant, kunne det blitt en spennende diskusjon, ja om vi trodde på internettet eller ei som fremtidens eneste tekstformidler ...

Når "boksnobberi" skal karakterisere en som pynter seg med bøker, og leste bøker ikke minst, kan uttrykket ha noe for seg. Men jeg vil som Rose-Marie se nøye på avsenders intensjoner. I selvironiens navn kan jeg også påpeke at jeg selv er soleklar Boksnobb, og at jeg vil fortsette å være det med et stort smil (da jeg vet hvor mye kapital som er involvert i boksamlingen min, er dette smilet av og til noe anstrengt). Verre er det ikke. Uten at jeg har det minste behov for å se ned på noen, selv om kanskje noen vil påstå det motsatte til de blir grønne i trynet. For jeg lever utmerket med alle de som ikke leser bøker; de leser uansett. De fleste er til og med er mye bedre til å lese bruksanvisninger enn det jeg er! Mye bedre.

For meg er en boksnobb en som ser ned på de menneskene som leser bøker de selv ikke liker.

Eller bøker de eventuelt har litt lyst til å lese, men ikke tør. Fordi det vil plassere de i en kategori boklesere de ikke ønsker å assosieres med.

Tror nok at en tillegger ordet boksnobb ulike ting. Noen sier det er folk som henger seg opp i ortografiske feil, dårlige oversettelser o l, andre mener at det er folk som føler seg "hevet" over andre på grunn av valg av sjanger.

Men kanskje er det slik at de som bruker ordet boksnobb er de som føler seg underlegne/sett ned på, på grunn av sitt bokvalg..??..

Jeg er en boksnobb! Husker hvordan jeg en gang på åttitallet leste "On the Road" av Kerouac på t-banen, men Margit Sandemo på hybelen.

I dag står jeg på t-banen og leser hver dag, til og fra jobb, og jeg merker at jeg fortsatt foretrekker å lese noe som er "presentabelt", særlig hvis jeg støter på kjente! Ha ha :) Hvis det er noen som ikke kjenner meg særlig godt, og jeg står der med en glorete rosa chick-lit, føler jeg at de får helt feil inntrykk av meg! Merkelig at man skal bry seg om det i en alder av førtisju, men jeg merker at jeg gjør det fortsatt...

Så noe handler om å gi et bedre inntrykk av seg selv enn det som er virkelig. Videre er det også mulig å være ærlig, men snobbete - for eksempel slik jeg kan si at "å nei, jeg leser aldri ukeblader, det interesserer meg ikke". Det er jo faktisk helt SANT, men samtidig en ganske ufordragelig overlegen uttalelse som avslører snobben i meg...

He he, jeg foretrekker min Sandemo med føttene i et pledd og tekoppen ved siden av meg, og hadde jeg noengang satt mine bein på kollektivtransporten (som jeg aldri bruker) med Sandemo, ville sofakosen blitt borte.. Jeg er for opptatt av stemning når jeg leser at jeg helst må ha de koselige bøkene i koselige omgivelser, og de røffere ute i det offentlige rom. Men jeg er nok enig at ei rosa bok skriker noe helt forferdelig.. Liker ikke rosa.. Uff, det var sikkert aspergeren som uttalte seg. Orker ikke skarpe, grelle farger på bøker.

For meg er setningen "jeg leser aldri ukeblader, det interesserer meg ikke" et stykke fakta, hvis det er som du sier, er jeg lykkelig uvitende om min egen ufordragelige overlegenhet.. Ukeblader er ganske så ubrukelige for meg, men jeg har ikke noe problem med at noen må kjøpe dem for å få med seg fortsettelsen på klisjeføljetongen.. Bladene har for mange såkalte kjendiser jeg ikke vet hvem er, jeg trenger ikke tips på klær og mote, interiør osv. Jeg trodde jeg var uvitende, bare jeg.. Teller forresten Motor, Transportarbeideren og tegneserier som ukeblader? De er ikke ukentlige, så jeg tror jeg har dekning for setningen jeg også..

Du vet at Harry Potter er utgitt med "voksencover"? Det var noe de begynte med for at folk skulle få lest dem i anstendighet på tuben i London.. Har du vurdert bokbind? Jeg har et cover i lær som beskyttelse til "ta med-bøker". Passer på de fleste bøker, med mindre det er stor størrelse på dem.

....og som Friedrich Nietzsche sa: "Books for general reading always smell bad; the odor of common people hangs about them."
:-)

Haha, ja :)

Begrepet "snobb" betyr vel egentlig en som føler seg bedre enn andre. I dagligtale brukes det på personer som gjerne velger noe av særdeles høy kvalitet (eller pris) for at de skal gi et inntrykk av overlegenhet overfor omgivelsene.

I denne sammenhengen vil vel en boksnobb brukes på en person som mener at han eller hun er "mer intellektuell" eller "bedre" enn andre på bakgrunn av hvilke bøker personen leser. Som regel understrekes snobbe-begrepet ved at en person tydelig og gjennom sine uttalelser markerer at han eller hun foretrekker å lese "tung" og "seriøs" litteratur, gjerne av forfattere de færreste har hørt om, i motsetning til det de fleste leser.

Muligens en som har hylla full av trendy bøker som tar seg godt ut, men som bare står der uten å bli lest..:O)

En som bare vil lese tung litteratur, og ikke feks de nye dameromanene.

Da er iallefall jeg en boksnobb, og stolt av det!

Godt vi er forskjellige. Hadde vært kjedelig om alle hadde likt de samma bøkene.

Det er greit nok, men hvis jeg er en boksnobb, hva er da de som liker lette bøker og dameromaner? Bokslasker?

He he, kan gjerne være bokslasker. Viktigeste er at folk liker å lese, uavhengig av sjanger.

Mest sannsynlig damer, i alle fall.

tull & vås

Mulig det ja, at det var litt våsete. Reflekterte kanskje litt uttalelsen fra Jorun om at det å foretrekke tung litteratur og å ikke like f.eks de nye dameromanene er snobberi.

Det er kort vei mellom snobb og mobbing!

Iallefall er det lett for mange å mobbe en snobb.

Og som lager et stort nummer av det, og ser ned på dem som gjør det!

En som ikke leser krim eller sci-fi.

Men jeg da, som er science fiction-snobb - i såpass grad at jeg kaller det sf, aldri "sci-fi"?

lol

Du tuller nå? I så fall er vel jeg nærmest typeeksemplet på en boksnobb, krim tar opp minimalt med plass i min bokhylle, mens sci-fi vel ikke finnes der i det hele tatt. Man kan da ikke si at en smak eller preferanse er snobberi, alle er ulike og alle har forskjellig smak.

Snobberi blir det for meg først når noen begynner å se ned på andre, fordi de mener at det de selv leser er bedre enn hva andre leser. Og jeg bryr meg fint lite om hva andre leser.

Merkelig at ingen skjønner logikken i utsagnet mitt :-)

Ingen vil vel ved sine fulle fem påstå at en som leser krim, sci-fi, fantasy eller Anne B. Ragde er en boksnobb? Ergo finner vi boksnobbene blant alle de andre bokleserne. Dette er jo elementær mengdelære.

Det kan du da ikke mene?