Bokelskere.no

Jeg har kjøpt en del på http://antikvariat.net/. Der kan du søke i bokbasen til flere antikvariat i Skandinavia. Hvis du ikke finner den du leter etter kan du legge din på Ønsker. Du vil da få en e-post om den dukker opp i et antikvariat. Du kan velge hvor lenge ønsket ditt skal ligge "ute", fra 3 mndr. til 2 år. Ellers blir det nok mest netthandel på meg, men går ofte innom bokhandlere når jeg er i byen eller ute og reiser.

Jeg handler overalt, og raider tilbuds- og billigbokhyllene til bokhandlerne, nettbutikker og andre nettsider, Fretex, kiosker, you name it.

Et godt tips: www.bokbuffeen.no

Handler bøker overalt hvor jeg finner dem,men i det siste har det blitt mye på nettet. Jeg har finni endel bøker på brukbarbok.com som jeg har leite veldig etter,og er veldig fornøyd med det jeg får derfra.Kommer vel sikkert litt an på hva man er ute etter.=0)

Jeg skjønner ikke poenget med og lese bøker så raskt. Minner meg for mye om skippertaks-lesing i skolesammenheng, og da kjennes det med en gang mindre lystbetont.

Noe av det verste jeg vet om er når jeg må gå tilbake i en tekst og lese et avsnitt om igjen etter og ha ubevisst rast gjennom det i en utrolig fart og egentlig ikke fått med meg det jeg leste. Meget irriterende. Jeg vil gjerne få en god bok til å vare lengst mulig, og ikke minst få med meg hvert ord, mening og stemning i teksten. Dessuten tar jeg meg alltid en 4-5 dagers pause mellom bøker for virkelig og la dem synke inn.

Boka er en herlig fortelling. Akkurat som forgjengeren "Stormenes tid". Underholdningslitteratur av ypperste klasse. Ken Follett er like dyktig på spenning som på romantisk tragedie. Anbefaler også "Der frihet rår" om fattige skotter som utvandrer til Amerika i det attende århundre.

Jeg ønsker alle dere Bokelskere en riktig GOD JUL :-)

En annen mulighet enn å slette er å flytte. Jeg er admin for et annet forum hvor diskusjonene også lett sporer av, men vi har muligheten til å splitte tråder i to og gi den nye tråden en mer relevant tittel ift hva diskusjonen går på. Det er nyttig fordi det da blir lettere å finne igjen den "riktige" diskusjonen senere, samme om man leter etter den opprinnelige tråden eller sidesporet (ofte er sidesporene vel så interessante).

At man før eller siden kan bli nødt til å kunne slette innlegg er egentlig også gitt i forhold til at vi befinner oss på internett, i så måte har diskusjonene her så langt vært på den "snille" siden (selv om det har utartet litt det siste døgnet), jeg har sett langt verre. Sjikane og drapstrusler skal ikke få stå, men jeg antar admin her har mulighet for å slette dersom han skulle finne det nødvendig.

Uansett er jeg enig med flere her i tråden, den aller beste strategien fra oss brukere er å ikke la seg provosere. Et godt råd i mange sammenhenger er å skrive det svaret du gjerne skulle skrevet og så slette det. Da får du ut litt frustrasjon, men slipper å forlenge usaklighetene.

Før dette er på plass, kan vi gjerne bli flinkere til å minne hverandre på å ikke bevege oss utenfor trådens tema?

Jeg er blant dem som har trådt feil, og jeg tenker med gru på tråden om Alkymisten som handler om ganske andre ting enn boka. Men «alkymi» betyr jo å «omdanne»! ;o)

Vi kan jo gjøre ett av to:

• La være å svare på innlegg som beveger seg utenfor temaet
• Be om at «synderen» oppretter en ny tråd

Når det gjelder dem som elsker å provosere, så er vel det enkleste (men også det vanskeligste) å ikke gi dem den oppmerksomheten de sulter etter?

Jeg er enig med deg i at vi ikke skal stenge tråder, men vi bør la være å holde kunstig liv i dem.

Det er også viktig at vi holder oss til temaet for diskusjonene slik at vi slipper å bruke tid på å lese gjennom innlegg som ikke angår temaet.

Som et eksempel ser vi at Harald prøver å kuppe denne tråden ved å starte en diskusjon om ordstilling i dikt. Det er da viktig at vi (jeg) overser slike innspill og evt. ber ham om å starte en egen tråd om emnet.

Russisk litteratur har betydd mye for meg. Her er 10 døde russiske forfattere, i sånn passe kronologisk rekkefølge, som jeg mener bør leses. Verkene er elsket og hatet, gjør opp din egen mening...

Mine ord blir så veike og bleike i forhold til det innholdet som skred fram igår, men jeg tror det lignet en rekord i antall besøkende. Det var en hop av litteraturfolk, bokhandlerfolk, ja nærmest alt som kan krype og gå av lesende mennesker i Oslo. Samtalen gikk over løst og fast blant de som var i salen inntil man fikk øye på hovedpersonene. Da ble det med et helt stille. Man kunne ta og føle på forventningen blant de som hadde fått tak i billett til dette arrangementet. De andre som hadde handlet litt for sent satt i etasjen over og fulgte det hele via en storkjerm...

Karl Ove Knausgård leste høyt fra åpningen av Min Kamp 1. Det om døden. Det var dødsstille i salen. Tore Renberg introduserte seg selv og intervjuobjektet som er både en venn og kollega. Litt om livet. Og det er i disse to innledningene man fikk essensen av hvordan hele seansen skulle tre framover; nemlig møtet mellom den mørke Knausgård og den lyse Renberg.

Renberg leste høyt fra brev som Knausgård hadde skrevet til ham i den tiden de har kjent hverandre. Bruddstykkene fra brevene var nesten identisk med ordlyden man kjenner fra Knausgårds tekster.

De snakket mye om hans siste prosjekt. Om det å minnes. Om det å utlevere. Om det essayistiske hos Knausgård som etter min mening er det sterkeste i tekstene hans. Knausgård og Renberg er gamle musikere og det kan man tydelig se på det musikalske i Knausgård sin skrivemåte. Nærmest som en dj forteller han om en episode i hans liv som senere blir trukket ut i en digresjon som tar opp en ny digresjon for deretter komme tilbake til utgangspunktet.

Begge forfatterne roste sine favoritter der i blant; Jon Fosse, Stig Larsson, Marcel Proust, Lars Norén osv. som hadde hatt stor betydning for dem begge.

Det var stille i salen under hele showet forutenom latter og knising da det flere ganger ble sagt morsomheter fra scenen. Avslutningsvis leste Knausgård de to siste sidene fra Min kamp 1. Med dette satte han punktum for en fortreffelig aften på Litteraturhuset, men for noen av oss lesere ble det kun et komma og samtalen gikk videre om hans prosjekt utover kvelden.

Jeg har sjelden sett både forfatter og intervjuer på hugget som igår.

For en tid siden hørte jeg en reportasje på radio, fra Stockholm. En dame som jobbet i kommunen fortalte. Hennes jobb var å ta seg av begravelsene til folk som døde uten åpenbare slektninger eller venner. Hun snakket enkelt og usentimentalt, men vakkert, om hvordan hun prøvde å finne spor etter andre mennesker hjemme hos den avdøde, postkort, brev, bilder, notater e.l. og så prøvde å spore opp disse sporene. Av og til lyktes det ikke, og hun var da det eneste mennesket som tok farvel med den døde, i tillegg til presten. Reportasjen gjorde stort inntrykk på meg, ikke minst det at et kommunalt menneske med så stor respekt, klokskap og engasjement gikk inn i dette. Selvfølgelig også den realitet at noen velger å leve isolert, og at andre lever så isolert uten å velge det. Så da jeg leste om boken til Schau ga det umiddelbar gjenklang, og jeg gledr meg til å lese den!

Jeg stemmer for at Bergen også får litteraturhus. Jeg eeer så misunnelig! Hvorfor skal "alt" foregå i hovedstaden?

Jeg kan forsikre deg om at det blir en historisk aften. Jeg har selv sett Knausgård og Renberg på samme scene, på litteratursymposiet i Odda og det var en veldig god opplevelse! Herlige mennesker, skal jeg si deg.

Jeg er snart ferdig med bok nummer en, gleder meg til å sette i gang med nummer to om ikke altfor lenge. :)

Hei, Honen, kom igjen, gode mann: Hva er dette for et slags utsagn? "Typisk kjendisforfatter"? Er en forfatter, a la Erlend Loe, som fortjent har oppnådd status som kjent i offentligheten fordi han har jobbet vettet av seg, vært original og selvstendig, ikke sett seg verken til høyre eller venstre, men kun stått i sin egen merkverdige storm, en mann som fortjener å få sånne sleivete merkelapper hektet på seg?

Kom igjen, sjef. Nå er det på tide å være litt raus her. Man kan mene det man vil om bøkene til forfatterne. Det er en fair sak. Sånn har vi det alle. Jeg mener Erlend Loe gnistrer av idiosynkratisk originalitet, og er en av våre aller beste. Men uansett om man er uenig i det: Også forfattere fortjener å bli behandlet som skikkelige folk, og man trenger vel ikke hovedfag i noe som helst for å skjønne at å bli kjent i offentligheten er et hardt arbeid som tar mer enn det gir :)

Du har glemt: "Historien om"-bøkene. Disse elsket jeg som jentunge; Historien om Henry Ford, John F Kennedy, Thomas Alva Edison, Madame Curie osv. Og farmor var medlem av Det Beste og jeg leste "alt" som ramlet ned i postkassen hennes.

Og i tillegg for oss jenter; Nancy Drew, Victoria Holt, Theresa Charles (skjems nesten å si det; men jeg har samlinger av de 2 sistnevnte....:-)

Ikke bry deg du Jan; vennene mine forstod lite av min lesehunger i barndommen. Nå har jeg heldigvis også funnet andre venner..:-)

Jeg har en mistanke om at det står et forlag eller en bokkjede (f.eks bokkilden.no) bak prosjektet med sponsormidler.

Vi har utviklet dette nettstedet uten sponsormidler, og har ingen bak oss. Nettstedet har sant å si kostet langt mer svette enn kroner og øre.

Den største løpende utgiften vi har er at vi må betale tusener av kroner hver måned til Bokbasen for å få tilgang og bruksrett til bokdata.

Bokbasen er eid av de største forlagene og bokhandlerne i fellesskap. Det er derfor kanskje mer riktig å si at vi støtter bokbransjen med sponsormidler.

Kanskje de senere vil returnere tjenesten!

I mellomtiden bygger vi videre. :-)

Om man ikke har skjønt fattigdommens usselhet er dette boken. Selv om fremtidsvisjonen mot slutten kanskje er litt mye å svelge.

Husker jeg var ganske deppa da jeg påbegynte denne boka. Etter noen sider var det glemt. Lå på sofaen og lo høyt mang en gang. Noe så sjeldent som humor i sci-fi! Har også sett den som TV-serie og spillefilm, og det er IKKE morsomt.