Bokelskere.no

Proletarroman fra Japan, med handling lagt til de første tiårene av forrige århundre. Oversetter har i for- og etterord gjort en god jobb med å sette boka og forfatteren inn i sin historiske kontekst. Gir også inspirasjon til å reflektere rundt hvordan vårt forbrukssamfunn er organisert og påvirker arbeids- og livsvilkår, om man har lyst. Romanen er også et eksempel på hvordan kommunistisk propagandalitteratur kunne skrives på den tida. Kort, lettlest og absolutt verdt den tida den tar å lese!

En høyaktuell bok i dagens samfunn. Om forholdene ikke er identiske så er problemstillingen dessverre økende, - ikke bare i Japan, men hva med våre egne avsløringer ad underbetalte rengjøringsfolk som jobber i vikarbyrå og som blir innleid til det offentlige?

Bruk av nordnorsk dialekt syntes jeg bare underbygget forskjellen mellom "arbeiderne" og overklassen; det gjorde det hele mer forståelig etter min mening.

Oversetteren har gjort en utrolig flott jobb, - tror jeg (jeg har jo ikke lest originalen:-), og at boka hadde så fyldig forord og etterord gjør at en kommer mer inn i historien og bokas budskap.

Boka er for øvrig lettlest og hvorfor ikke pensum på universitet og høyskoler? Ikke bare i litteraturfag, men både samfunnsfagstudenter og ikke minst studenter i økonomiske fag bør ta en titt på denne boka!

Den var verdt tiden ja, selv om jeg er litt usikker på om oversetteren sin ide med å tilegne fiskerene en dialekt fra nord-troms var en vellyket en.

Likte denne lille boka basert på historiske hendelser fra Japan som ble skrevet i 1929.
Handlingen forgår på en rustholk av en båt der det var brutale arbeidsforhold der de fisket og hermetiserte krabber.
Boka ble forbudt av myndighetene, inntil den ble utgitt i sterkt sensurert form i 1947.
Det eneste jeg reagerte litt på og som jeg ikke synest passet inn var bruken av tromsdialekten i boka.

Jeg brukte også litt tid på å bli fortrolig med tromsdialekten. Tror det likevel skyldes at det var uvant, mer enn at oversetterens grep var feil. Jo mer jeg tenker på det jo mer genialt synes jeg faktisk at det er. For på hvilken annen måte kunne han for norske lesere illustrere sentrum/periferi dimensjonen? Det er jo et vesentlig poeng i den japanske versjonen ifgl oversetteren.