Jeg er ferdig med boka!! Jeg har lest rubbel og bit. Ha ha, du verden for en bok. Merkelig og ironisk og med et tankespinn så jeg ble helt ør. En god porsjon humor i bøkene og med et frekt og sexfiksert språk som må ha vært vågalt å skrive på den tiden.

Men hva synest jeg om de over 600 sidene. Første boka var helt grei, da ble jeg kjent med flere av innbyggerne, det være seg herrer eller damer med ulike yrker og bakgrunn, de fleste levde et utsvevende liv i Dublin's gater og steder.

Bok nr 2 begynte som et skuespill med noen av de jeg var blitt kjent med i "rollene", og da tenkte jeg at nå utfordrer han Shakespeare som han lar noen diskutere og kommentere tidligere. Men nei da så lett var det ikke.

Hva i alle dager mente den godeste James Joyce med denne boka? Det er det vel bare han selv som vet nøyaktig. For å si det slik så kjenner jeg nå de fleste som er noe å kjenne i Dublin, problemet er at når jeg dra dit i år vil jeg ikke treffe noen av de, vel vel jeg er over 100 år forseint ute.
Denne fortellingen må fordøyes men jeg har en mistanke om at jeg ikke vil glemme den med det første. Er boka god? vanskelig spørsmål, ja,nei, vet ikke!!

Fra Wikipedia: "Jeg har lagt inn så mange gåter at det vil holde professorene beskjeftiget i århundrer med å diskutere hva jeg har ment. Det er den eneste måten man kan sikre sin udødelighet på.»
Sitat og en hilsen fra James Joyce.

Godt sagt! (12) Varsle Svar

Viser 2 svar.

Da har omsider jeg kommet meg gjennom hele Ulysses også! På femte forsøk. Forskjellen denne gangen var at jeg fulgte et tips fra Gretemor i en annen tråd, og lyttet og leste e-bok samtidig – og denne gang på engelsk. Da gikk det mye lettere.
Noterte meg enkelte ting jeg ble nysgjerrig på hvordan oversetter Olav Angell hadde løst, og konkluderer vel med at han stort sett har funnet gode løsninger, med enkelte unntak. For å ta et par eksempler:

May I tempt you to a little more filleted lemon sole, miss Dubedat? Yes, do bedad. And she did bedad. (s. 107)

blir i den norske utgaven (s. 162) til det uforståelige:

Kan jeg få friste Dem med litt mer gratinert sjøtunge, Miss Dubedat? Ja, så gjerne, bedat. Og det gjorde hun bedit.

(Bedad, som bety minsanten / ved Gud, er altså blitt til rene tulleord.)

Og det same her (alledge – som bla betyr hevde / anføre – blir til allegert, som er ikke noe norsk ord):

—That's so, says Martin. Or so they allege. —Who made those allegations? says Alf. —I, says Joe. I'm the alligator (s. 209).
– Det stemmer, sier Martin. Eller så blir det allegert. – Hvem har allegert det? sier Alf. – Jeg, sier Joe. Jeg er alligatoren (s. 297)

Andre steder forvinner flyten og elegansen i språket helt, som her:

Rip van Winkle we played. Rip: tear in Henny Doyle's overcoat. Van: breadvan delivering. Winkle: cockles and periwinkles (s . 232).

Vi lekte Rip van Winkle. Rip, flenge i kåpen til Henny Doyle. Van, brødvognen som kommer. Winkle, muslinger og strandsnegler (s. 330).

Godt sagt! (10) Varsle Svar

Jeg er imponert over at du har lest hele! Jeg har flere ganger prøvd etter metoden 3 sider pr. dager og det går ikke, for meg er den uleselig. Men James Joyce og jeg har samme fødselsdag, så det trigger meg jo litt....

Godt sagt! (3) Varsle Svar

Sist sett

IreneleserflaKari ElisabethFarfalleKjerstiTonesen81Ingeborg GHanne Kvernmo RyeHilde H HelsethTorill RevheimBeathe SolbergTanteMamieVannflaskeRandiALailaEileen BørresengretemorTor-Arne JensenElla_BOlaugAnne-Stine Ruud Husevågella76Therese HolmKirsten LundBerit B LiePiippokattaNinaGrete AastorpIngunn SHeleneingar hWilliam BillisonReadninggirl30BenedicteNabodamaHeidi HoltanIngeborgHarald KMarenTone R B