Bokelskere.no

Øyvind Strømmen gikk fra å være en relativt ukjent frilansjournalist og blogger til å bli rikskjendis etter 22/7 - selvsagt fordi han hadde jobbet en god stund med å sette seg inn i de nyfascistiske tankestrømmene som har preget terroristens hode.

Jevnt over vil jeg si det er en god bok. Det er ikke en bok som går i dybden, naturlig nok, med unntak av noen få stikk, men den gir et kjapt og greit overblikk over mye av det som rører seg av høyreekstremt og islamofobisk tankegods både på nettet og ellers. Det var nok også det som var formålet med boken, og det formålet treffer boken godt (jeg er ikke tilhenger av å kritisere folk for ikke å ha skrevet en helt annen bok enn den de har forsøkt å skrive). Den lot seg lese på en kveld, og gir en hurtig innføring i sentrale problemstillinger rundt islamofobe høyreekstremister på kort tid.

Boken har selvsagt likevel noen svakheter. Strømmen er nok litt preget av alle de nettdebattene han har vært gjennom oppgjennom årene, og dermed blir jeg sittende igjen med et spørsmål om ikke enkelte stemmer og miljøer kanskje får noe ufortjent plass i forhold til andre. Nå er det selvsagt vanskelig for meg å dømme om det siden jeg også bare har mine personlige erfaringer å trekke på i kontakt og diskusjon med islamofober. Jeg skjønner selvsagt at det ikke har vært tid til mer vitenskapelige studier av miljøet.

De sterkeste delene av Strømmens bok er de hvor han viser de fascistiske røttene til, og den fascismen som ligger under overflaten til de “nye” høyreradikale partiene som Vlaams Belang, BNP m.fl. Han gjør også et godt og viktig arbeid når han viser fram noen av de ekstreme mytene som sprer seg i islamofobe miljøer og avkler dem. Man kunne jo ønske seg mer av dette, men noen “islamofobi-hakkespettbok” var vel ikke intensjonen med boka.

Så er det noen grep Strømmen gjør som kanskje virker litt kunstige. Han setter opp en del skiller - han lager seg noen båser rett og slett - hvor vi i realiteten selvsagt har svært gradvise og flytende overganger mellom ulike typer høyreekstreme, og hvor også det finnes mange mellomposisjoner i grenselandet mellom mer moderate islamkritkere og fascistiske islamofober. Dette grenselandet kunne godt vært nøyere utforsket, for det er her jeg tror vi finner mye av det som i en dyster framtid kan bidra til å bære ekstreme holdninger inn i mainstreamen. Hvordan fungerer f.eks. nettstedet document.no? Selv om de ikke åpent legger fram konspirasjonsteorier på redaksjonell plass som er så ekstreme som Peder Jensen, er de åpenbart en viktig aktør i den skumle operasjonen med det jeg kaller “anekdotisk akkumulasjon”. De saumfarer norske og internasjonale media, plukker opp alle negative nyhetssaker som kan knyttes til islam og muslimer (og i litt mindre grad innvandring generelt), hvorpå de skriver det inn i en virkelighet hvor islam er en enhetlig politisk ideologi som er uforenlig med er demokratisk samfunn.

Strømmen bruker ikke selv begrepet “islamofobi”, selv om det etterhvert er blitt etablert som standardbegrepet på en del av de tankestrømmene han skriver om, og som kjent også er tittelen på Mattias Gardells idehistoriske verk om den samme ideologien. Jeg kan gjette vilt på at noe av årsaken er Strømmens årelange internettkrangling med nettopp disse islamofobene. Jeg har selv merket at man innimellom kan bli litt krigsskadd av slike runder, og bruker man begrepet “islamofobi”, spores debatten umiddelbart av til å heller handle om nettopp dette begrepet, og hvordan det er en “konstruksjon” fra "venstresiden", kun laget med det for øye å “sverte og stemple” de som er “kritiske” til islam. Man kan jo skrive om og heller snakke bare om ulike typer høyreekstremisme og fascisme, men Strømmen peker jo også på at nettopp dette fenomenet er noe eget og ikke identisk med tidligere former for høyreekstremisme. (Han deler nyere norsk høyreekstremisme i tre, en båssetting som fungerer noe bedre etter mitt skjønn enn det tidligere skillet i grad av ekstremisme.) Da forenkler det selvsagt både kommunikasjon og forståelse om det får et navn.

En annen klassisk avsporing som kommer i slike debatter er selvsagt de angstbiterske utbruddene mot venstresiden. Dersom du så mye som våger å kritisere islamofobene, er du stalinist, Pol Pot-tilhenger og det som verre er. Å passe på å kritisere venstresiden innimellom er slik sett selvsagt et lurt grep for å komme slike utfall i forkjøpe, men det kan ofte oppleves som litt kunstig, selv om det var mindre malplassert i denne boka enn jeg innimellom har opplevd det som på Strømmens blogg.

Alt i alt er boka et kjapt hofteskudd som gir en grei oversikt og innføring i nyfascistiske og islamofobiske tankesett i Norge og Europa. Jeg satt innimellom med en følelse av at “dette har jeg lest før”, men kom da fram til at det sannsynligvis var på Strømmens blogg, og han må jo nesten få lov til å skrive om egne tekster og implementere dem i boka si - han har jo hatt en kort frist fra forlaget. En annen positiv ting med Strømmens blogg er jo at fattige studenter, arbeidsløse og andre kan få med seg mye av bokas innhold gratis, rett og slett ved å lese deler av bloggen.

Til sist. Boken er kort og kjapplest, og gir dermed ofte et ønske om noe mer. Derfor er det jo flott at boka er utstyrt med et omfattende noteapparat. Mye av referansene går (naturlig nok) til ulike nettsider, men å skrive inn kronglete url’er er for hånd med bok i ei hand og tastatur i andre, er - ja, kronglete, så Øyvind - hva med å legge ut noteapparatet til boka, med lenker på nett? Sånn som en ekstraservice til oss som har kjøpt den?

Godt sagt. Jeg synes denne var spesielt god: "jeg er ikke tilhenger av å kritisere folk for ikke å ha skrevet en helt annen bok enn den de har forsøkt å skrive!"

Forøvrig støtter jeg forslaget om å legge notene ut på bloggen :-)

Det skulle ikke forundre meg om han gjør dette, bare vi spør han :) Jeg gleder meg til å lese denne.

Jeg har spurt ham. Kjenner ham såvidt fra bloggmiljøet, og han ymtet frampå om at han etterhvert kanskje skulle gjøre det med en del av notene i alle fall.