Bokelskere.no

Kan et alternativ være å kjøpe e-boka? Den selger de på ebok.no. Jeg hadde samme problemet med Stefan Sweigs "Verden av i går". Fant den ingen steder. Løsningen ble å investere i en Kindle og kjøpe e-boka. Kindle-kjøpet er muligens den beste investeringa jeg har gjort, og jeg var i utgangspunktet relativt skeptisk.

Haiene er en fantastisk bok - Bjørneboe på sitt beste!

Både Haiene og Moby Dick har jeg lest og likte begge veldig godt. To søstre har jeg også lest og likte den veldig godt, lest den vel ut på en natt. Den andre har jeg ikke hørt om som du nevner, håper du får en fin uke og god lesning :)

I helga leste jeg "Haiene" av Jens Bjørneboe. Ei kanonbok, og faktisk ganske greit å lese denne rett etter å ha lest "Moby Dick" av Herman Melville (som jeg nettopp har lest).
Nå leser jeg "To søstre" av Åsne Seierstad. Etter det blir det den relativt ukjente boka "The Library At Mount Char" av Scott Hawkins. Gleder meg litt til den, selv om det i utgangspunktet kanskje ikke er helt min type bok ...

Dessverre har bibliotekene i Akerhus valgt å bytte leseapp for ebøker fra eBokBib til BookBites.

Jeg er en av dem som ikke liker den nye løsningen og savner eBokBib appen. Det viktigste for meg er å ha en ren og ryddig leseflate, uten unødvendige elementer tilstede. BookBites sin leseflate har flere unødvendige elementer og fyller heller ikke ut skjermen. Jeg synes den er uryddig og at unødvendig mye plass er satt av til ting som kunne vært skjult bak en nedfellsmeny.

I tillegg fungerer den ikke på mitt Androi 6.0 baserte e-blekk lesebrett (Boyue Likebook Mars)

Mer om dette i en liten videosnutt jeg har laget:
https://photos.app.goo.gl/d7nbnbAtR2LQPdnv7

Hvis noen er enige i mine synspunkter, eller opplever tilsvarende eller andre feil med BookBites på sine lesebrett, så hører jeg gjerne fra dere her i denne diskusjonen, men jeg ber også om at dere melder dette inn via BookBites sitt feilrapporteringssystem, som du finner her: https://support.bookbites.com/hc/no/requests/new

Bjørn Tore Hoem

Bokklubben kategoriserer Graeme Macrae Burnets roman Med blodig forsett Dokumenter vedrørende tilfellet RODERICK MACRAE som historisk krim.

Romanen ble utgitt i 2015 med tittelen His bloody project : documents relating to the case of Roderick Macrae, og på norsk i 2018 på Forlaget Press.

Da boken dukket opp på eBokBib, var jeg rask til å låne den. Av erfaring vet jeg at det blir lange ventelister på bøker med handling som innbefatter et eller flere mord. På grunn av formen forfatteren har valgt, var min første tanke om boken er skrevet ut ifra en virkelig hendelse. Det er det flere lesere som har lurt på.

Her på bloggen OP-5 står det:

«Å begynne på boken uten å vite noe om innholdet var som å se første episode av The Office uten kontekst. Er dette ekte? Eller lett fiksjonsvariant av noe som faktisk har skjedd? Er alt påfunn, eller har faktisk forfatteren Graeme Mcrae Burnet slektskap til drapsmannen Roddy Mcrae? Stemmer det, som han skriver i introen, at Roddy Mcrae skrev ned historien sin da han satt i fengsel? Forvirringen ga ekstra krydder til leseopplevelsen, men det skader heller ikke å vite hvordan det henger sammen. Med blodig forsett er uansett en riktig så stor leseopplevelse.»

De er flere anmeldere som fremsnakker boken – senest i Aftenposten i går. Jeg har lest romanen i helgen. Selv om jeg ikke leser mye krim, likte jeg den. Fordi den skiller seg ut på en positiv måte. Romanen ble kortlistet til Bookerprisen 2015. Mer om forfatteren kan du lese her.

Allerede i romanens innledning får vi vite at romanens hovedperson Roderick Macrae er siktet for å ha drept tre personer. Han sitter i fengsel i påvente av rettsaken. Blir han funnet skyldig, vil han bli hengt. Året er 1869 og Roderick er sytten år. Etter å ha lest flere forklaringer til personer som kjente Roderick og som har ulike oppfatninger av drapsmannen og hans familie, kan vi lese Rodericks egen skriftlige redegjørelse om opptakten til drapene. En redegjørelse hans forsvarer har bedt Roderick om å skrive.

Vi kan lese om et liv som sønn av en fattig leilending på landsbygda i Skottland. Når moren, som har vært et lyspunkt i familien, dør i barselseng, forandrer livet seg til det verre for den allerede lutfattige familien. Den tungsindige og religiøse faren driver familien med hard hånd. Søsteren Jetta må nå utføre morens oppgaver. Når en av naboene, Lachlan Mackenzie som er en av de drepte, får oppgaven å være konstabel i landsbyen, bruker han sin myndighet til å gjøre livet vanskelig for familien. Roderick skriver i innledningen til sin beretning:

«Jeg begynner med å si at jeg utførte disse handlingene ene og alene i den hensikt å frelse min far fra de gjenvordigheter han har lidd under i det siste. Årsaken til disse gjenvordighetene var vår nabo Lachlan Mackenzie, og det var for å bedre min families skjebne at jeg fjernet ham fra det jordiske liv. Videre burde jeg opplyse at jeg ikke har vært annet enn en skuffelse for min far helt siden jeg kom til verden, og det at jeg forlater hans hus, kan bare være en velsignelse for ham.»

Jeg skal ikke røpe mer av handlingen i romanen. Det jeg kan si, er at jeg undrer på hvorfor ikke søsteren Jettas skjebne fikk større plass i romanen. Samtidig var det slik det var, kvinner og barn hadde liten status i samfunnet. Uansett; jeg tror boken til Graeme Macrae Burnets kan fenge mange lesere.

Omtalen er kopiert fra dette blogginnlegget - link

Jeg må si at jeg var meget spent før jeg begynte å lese denne boka. Det er fordi jeg syns Bjørn Andreas Bull-Hansens forfatterskap har variert mye i kvalitet, fra helt topp til bånn i bøtta. Toppen regner jeg for å være «Anubistrilogien»: «Lushons plater» (2004), «Anubis» (2006) og «Evercity» (2007).

Denne boka er heldigvis på høyden kvalitetsmessig. Hovedpersonen, Torstein Tormodson, er en karakter som ser ut til å ligge forfatterens hjerte nær. En blanding av kriger og Isak Sellanrå-type, en overlever som fikser det meste, og som overvinner fryktinngytende fiender på slagmarken, så vel som indre demoner. Lignende typer finner vi også i flere av Bull-Hansens romaner.

Vikingtida er det ingen tvil om at forfatteren behersker! Masse handlingsdriv og språkdriv, fin flyt i fortellinga, underholdende!

Bokklubben har tradisjonen tru lansert sitt eige sal, med prisar på mammut-nivå. Der er delvis overlapp med bøkene som er med i mammut-salet. Har ikkje samanlikna i år, men eg samanlikna prisen på ein del bøker i fjor og då kom bokklubben-salet litte betre ut.

Når det er sagt, så ser eg heller ingen bøker på bokklubben-salet som eg berre MÅ ha dette året. Og i tillegg så prøver bokklubben å lure meg. *Romaner fra 49,-" stend det på framsida. Men ingen av romanane var til sals for kr 49,- den dagen salet åpna, den billigaste var Ære til kr 69,-, og så var der ein heil haug til 79,- og dyrare.

Eg gjorde i høflege ordelag bokklubben merksam på at ingen av bøkene var til sals til prisen dei reklamerer med. For å bøte på dette satte dei ned prisen på Herre og Faren ved å være skrake frå 79,- til 49,- kroner. Men dette varte berre nokre få dagar, før dei skrudde prisen opp att til 79,-. Og stoda er framleis slik at det reklamerast med romanar frå kr 49,- medan det ikkje er nokon bøker til sals for denne prisen.

Derfor vel eg herved å henge ut bokklubben i litt mindre høflege ordelag: JUKSEMAKAR PIPELORT!

Greven av Monte Cristo - Alexandre Dumas. Det er en fenomenal story..Kjærlighet, svik og hevn. Hevnen smaker best når den serveres kald.. Les helst en utgave som er utgitt før 2005, da den er forkortet en del.

På kjøpesenteret der jeg bor finnes flere bokhyller med gratis bøker. Du kan ta med deg den boka du vil hjem helt gratis. Du trenger ikke registrere deg, og du forsyner deg av bokhyllene når du vil. Det er ikke noe krav om at bøkene skal leveres tilbake. Du kan også sette dine egne bøker, som du ikke trenger lenger, i hyllene slik at andre kan få glede av dem.

Dette uforpliktende systemet ser ut til å fungere helt utmerket. Der er alltid mange gode bøker i hyllene. Folk finner bøker og de fyller jevnlig på med andre bøker. Jeg lar meg stadig begeistre av dette fine tiltaket. Og jeg er litt stolt av kjøpesenteret som huser rom for dette. De tjener jo ingen penger på det. Men de skaper trivsel!

Hvorfor ikke lage flere sånne tiltak rundt omkring?

Apropos: I London har en gammel telefonkiosk blitt nabolags-bibliotek :-) Se en videosnutt om det her:
http://www.nrk.no/urix/mikrobibliotek-i-london-1.11652437

Rangering fra 1 til 100. 138 anonyme medlemmer stemte på bøkene. Samlet 3. april 2014.

Har egentlig lest mange bra - men jeg tror det er Stoner som gjorde mest inntrykk.

Mnem var en veldig positiv opplevelse for min del. Ikke bare ble jeg kjent med en ny norsk forfatter, men jeg fikk også en leseopplevelse utenom det vanlige. Jeg synes ideen til boka var genial, og at den i stor grad også klarte å innfri. Synes selve bykartet var veldig stilig. Når jeg har litt ekstra tid, sitter jeg gjerne med et PC-spill hvor man skal konstruere en by. Ideen til neste by er å prøve å lage bykjernen lik Mnem, med blant annet Sirkelén og de små gatene som stikker ut fra den. Jeg er veldig imponert over Simon Stranger, og dette er en bok jeg kommer til å huske, nettopp fordi den var så spesiell og innholdsrik. Av de små historiene vi fikk underveis, så likte jeg spesielt godt den om tulipanen :)

Jeg må bare beklage at mitt (nokså korte) innspill kommer såpass sent, men jeg har hatt litt mange baller i lufta samtidig de siste ukene. Håper å ha tid til å engasjere meg litt mer underveis i neste bok :)

Å være kritisk til privatskoler på livssynsgrunnlag har jeg forståelse for. Å kalle skoler godkjent av Utdanningsdirektoratet for Koranskoler synes jeg er misvisende. Alle skoler i Norge må følge norske læreplaner og slik jeg har forstått det gjelder unntaket fra dette livssynsundervisningen. Slik er det også for kristne privatskoler. Koranskoler er noe helt annet, tradisjonelt er vel deres hovedformål trosopplæring i form av resitering av Koranen. Var ifgl nettet ca 90 elever ved Urtehagen da den ble nedlagt i 2004. I 2014 ble det gitt godkjennelse for ny muslimsk barneskole for 200. Vet ikke om den har startet opp.

Jeg tar veldig godt vare på alle innbundne bøker, og liker at de ser fine ut etter at de er lest. Jeg ser på bøkene mine som verdifulle, og det er nok derfor jeg liker å behandle de pent. Om jeg må notere noe, så noterer jeg i en egen bok ved siden av.
Pocketbøker derimot, de tar jeg ofte med meg ut i solen for å lese, og bryr meg lite om eselører og kaffeflekker ;)

Som veldig mange andre bokelskere kjøper jeg ofte nye bøker, uten å ha lest de forrige jeg gikk til anskaffelse av. Vi har akkurat flyttet inn i nytt hus og feiret det hele med å kjøpe oss et åtti kilos monster til å ha bøkene våre i. O'glede! Jeg holder på å pakke ut litteraturen vår nå, og det går sakte opp for meg at, grovt regnet, har vi bare lest rundt tjue prosent av bøkene! Så nå er jeg på et oppdrag; å lese alle bøkene før vi går til anskaffelse av nye. Kjenner at jeg muligens blir å sprekke allerede i september. Da skal jeg ut å reise, og har en svakhet for bokbutikkene på flyplasser.....

En diskusjon på forumet har kvernet og gått over en tid.

Diskusjonen har startet rundt såkalte "stjerner" som er vår versjon av "Likes" eller "Tommel opp".

Når man ser et innlegg, sitat, en bokomtale eller bokliste her inne på bokelskere.no kan man gi det en stjerne som et signal om at man setter pris på det som ble skrevet.

Stjernene bruker internt i systemet til to ting - sortering av innhold (i visse situasjoner), og kåring av dagens mest "likte" innlegg.

Hvis du har forbrytersk forsett og en umettelig tørst på denne virtuelle valutaen, så er det mulig å utnytte systemet.

Hvis du skulle være så uheldig å ikke få stjerner fra andre brukere kan du gi stjerner til deg selv ved å logge deg ut, lage en ny profil og gi din andre konto et par velfortjente stjerner.

For å opprette en konto hos oss trenger du kun en e-postadresse som ikke er registrert fra før.

Man kan også alliere seg med familie eller venner og konspirere med dem - be dem gi stjerner til innleggene dine.

Eller man kan inngå i en permanent eller løs allianse med eksisterende brukere og avtale å stemme på hverandres innlegg eller sitater.

For å få en slags etterprøvbarhet på dette har vi valgt å legge ut lister over hvem som gir andre brukere stjerner.

Hvis du lurer på hvem som gir stjerner til hvem er dette enkelt å finne ut.

Diskusjonen rundt dette systemet har utartet seg til krangling og ukvemsord som ikke passer her på forumet.

Det er barn og unge som er inne på nettstedet på samme måte som oss voksne.

Jeg har derfor fjernet flere samtaletråder.

Jeg har også sperret tre brukerkontoer på grunn av åpenbart upassende meldinger.

World War Z er skrevet som en dokumentar. En FN- observatør reiser verden rundt og snakker med øyenvitner til WWZ. Overlevere beretter sin historie og om sitt lands utfordringer og forsøk på å finne løsninger. Vi møter en kinesisk lege, en japansk datanerd, en amerikansk militær osv

Den noe tørre intervjustilen er i effektiv kontrast til de fæle handlingene og hendelsene som det blir fortalt om. Hvert intervju bidrar til en ny brikke i puslespillet om hvordan WWZ kunne få så dramatiske konsekvenser.

En god dystopi viser oss hvor grusom verden kan bli etter en katastrofe. Denne boka viser dette mesterlig. Brooks er en kunnskapsrik og kreativ forteller. Han viser konflikter og kaos som fører til inhumane handlinger og hvor fort enkeltmennesket legger til side sin menneskelighet i krise. Mange kjemper, noen gir opp og andre igjen blir quislinger (de velger å leve som om de er zombier).

Zombier brukes som symbol på en uhåndterlig krise som kan ramme verden og føre til total kollaps. WWZ er en allegori, en slags satirelignelse for å vise hva som kan skje om vi ikke tar vare på jorda og hverandre. Boka handler om mer enn enkeltmenneskets overlevelse. WWZ tar for seg krisen i et globalt perspektiv og er til tider en parodi på de ulike landenes krisehåndtering og troen på militæret som Den Store Redderen. Media blir latterliggjort på brutalt vis.

At historien fokuserer på geopolitiske og sosialøkonomisk konsekvenser gir historien et realistisk preg. Boka har saklige fotnoter som understreker dokumentarstilen
Men -
Nevnte jeg at det er zombier? Deilige ekle zombier. Som tåler det meste. Bortsett fra ... Les boka og finn det ut selv ..

World War Z er en godt jugd sammen dystopihistorie med en samfunnskritisk snert.

Da har omsider jeg kommet meg gjennom hele Ulysses også! På femte forsøk. Forskjellen denne gangen var at jeg fulgte et tips fra Gretemor i en annen tråd, og lyttet og leste e-bok samtidig – og denne gang på engelsk. Da gikk det mye lettere.
Noterte meg enkelte ting jeg ble nysgjerrig på hvordan oversetter Olav Angell hadde løst, og konkluderer vel med at han stort sett har funnet gode løsninger, med enkelte unntak. For å ta et par eksempler:

May I tempt you to a little more filleted lemon sole, miss Dubedat? Yes, do bedad. And she did bedad. (s. 107)

blir i den norske utgaven (s. 162) til det uforståelige:

Kan jeg få friste Dem med litt mer gratinert sjøtunge, Miss Dubedat? Ja, så gjerne, bedat. Og det gjorde hun bedit.

(Bedad, som bety minsanten / ved Gud, er altså blitt til rene tulleord.)

Og det same her (alledge – som bla betyr hevde / anføre – blir til allegert, som er ikke noe norsk ord):

—That's so, says Martin. Or so they allege. —Who made those allegations? says Alf. —I, says Joe. I'm the alligator (s. 209).
– Det stemmer, sier Martin. Eller så blir det allegert. – Hvem har allegert det? sier Alf. – Jeg, sier Joe. Jeg er alligatoren (s. 297)

Andre steder forvinner flyten og elegansen i språket helt, som her:

Rip van Winkle we played. Rip: tear in Henny Doyle's overcoat. Van: breadvan delivering. Winkle: cockles and periwinkles (s . 232).

Vi lekte Rip van Winkle. Rip, flenge i kåpen til Henny Doyle. Van, brødvognen som kommer. Winkle, muslinger og strandsnegler (s. 330).