Bokelskere.no

Burde vært pensum

Det er skrevet mye om både klima- og naturkrisen, og jeg har inntrykk av at hovedfokuset de senere årene har vært omkring klima, selv om disse to henger sammen og må løses i sammenheng. Problemet er at mange av tiltakene mot klimaendringer ikke nødvendigvis bidrar positivt for miljøet.

Marit Beate Kasins bok er viktig og bidrar med god kunnskap om det store naturtapet som skjer, bit for bit. Og dette skjer til tross for at politiske mål skulle tilsi noe annet. Sitat fra boka:

I snitt mister vi en kvadratkilometer med villmark i uka. Det tilsvarer 140 fotballbaner av vår villeste natur. Nå er det kun 11 prosent natur igjen som passer til definisjonen av villmark. Tallet er under 5 prosent for Sør-Norge.

Kasin beskriver bl.a. hvordan den eksplosive hytteutbyggingen får konsekvenser, om villreinen som mister villmarka, ulveforvaltningen som gir stor innavl, arealkonflikter ved vindkraftutbygging, en skogforvaltning uten objektiv kontroll og et naturrestaureringsarbeid uten helhetlig plan slik at ulike tiltak av og til motvirker hverandre.

Boka kunne fort blitt en tørr oppramsing av fakta, men hun presenterer stoffet lettlest og engasjerende i en ramme med historier hvor hun selv er deltaker, og uten vanskelige faguttrykk. For den som vil gå dypere inn i stoffet, er det mange henvisninger og fotnoter.

Jeg slutter meg til en av kommentarene bak på boka om at dette burde vært pensum!

Var på biblioteket på fredag. Da så jeg en bok som virket interessant - ble faktisk dratt mot boken.

Tukthuslovene, sivil ulydighet og trusselen mot rettsstaten av Hans Petter Graver

Jeg fikk lest noen sider, ble da oppmerksom på at jeg manglet bakenfor data for å "få kjøtt på beina". Boken er i høyeste grad interessant for den forteller hvor skjørt demokratiet er når man forandrer vinklingen på politisk makt. Boken kan for noen virke litt tørr, men det synes ikke jeg. Liker å ha flere bøker om emnet - som på en måte hører sammen slik at man får videre & dypere forståelse fra den tiden. For - Hva skjedde egentlig? Rammet flere familier økonomisk og flere hadde det svært vanskelig - det ble nesten en kamp om å sette mat på bordet - som alle er avhengig i for å overleve. Bokomtalen:

I 1927 vedtok Stortinget et knippe lover som endret spillereglene i arbeidslivet, og som gjorde rettsapparatet til et redskap for den ene samfunnsklassen i kampen mot den andre. Dermed fravek lovgiveren det klassiske rettsstatsidealet om likhet for loven og rettens autonomi. Den nye lovgivningen ble kalt tukthuslovene.

Aksjonen mot lovene i 1928 var norgeshistoriens største sivile ulydighetsaksjon. Den fremkalte en lovløshet som ikke er overgått verken før eller siden. Aksjonen samlet stortingsrepresentanter, kommunepolitikere, lærere, forfattere, kunstnere, arbeidere og funksjonærer. Noen var respekterte samfunnsborgere, de fleste helt alminnelige, lovlydige folk. Politiet raidet avisredaksjoner, fengslet redaktører og bøtela hundrevis av personer.

Graver forteller historien om tukthuslovene, hvordan de ble til, hvordan de ble mottatt og møtte motstand, og hvordan de ble nedkjempet. Lovene og striden om dem truet selve rettsstaten, og det kom beskyldninger om at domstolene var politiserte. Graver ser en parallell i dagens politisering av rettsapparatet, både i land der populistiske krefter søker kontroll over domstolene, og her hjemme hvor et høyere konfliktnivå, som rundt klimakrisen og pandemien, utfordrer rettsstaten.

Jeg har ført opp på min ønskeliste:
Tukthuslovene, sivil ulydighet og trusselen mot rettsstaten av Hans Petter Graver

Inspirert av Ole fant jeg på nettet til en redusert pris:
1. Tranmæl og hans menn by Bjørn Gunnar Olsen
2. Martin Tranmæls metode : da arbeiderbevegelsen nedkjempet ytre høyre og hvordan vi kan gjøre det igjen by Mímir Kristjánsson

Streik! en historie om strid, samhold og solidaritet av Jonas Bals
Demokratiet, det er oss, 10 sårbarheter i verdens beste folkestyre by Jette F. Christensen

Funnet på et Antikvariat:
I arbeidsfredens tjeneste, Arbeidsretten gjennom 100 år av Alsos, Kristin
De lange linjer, arbeiderbevegelsens historie i Norge av Trond Gram
Det uferdige av Thomas Mathiesen

Inspirert av Hans Petter Graver:
Romantrilogien Grenseland, Flaggermusene, Hjemover av Sigurd Evensmo.

Inspirert av Piippokatta:
Norges Bank 1816-2016 av Einar Lie, Jan Thomas Kobberrød, Eivind Thomassen og Gjermund Forfang Rongved

Inspirert av Rune:
Arbeiderbevegelsens historie i Norge. Bd. 3, gjennom kriser til makt, 1920-1935 av Per Maurseth

Tyrkerranet av Torbjørn Ødegaard (Tyrkerranet = : Tyrkerranet : om norske, danske og islandske slaver i Algier og Marokko inntil 1650)

Herregud for noe tull. Leste Jeg er pilgrim da den kom og likte den veldig godt. Så kommer dette! Et par av partiene er faktisk spennende, noen interessante, men så tar forfatteren det helt ut i mest usannsynlige jeg har lest noen sinne.

Alltid fristende med en Stephen King-roman. Med unntak av denne, kanskje - mest på grunn av den kjedelige tittelen; "22.11.63". Jeg trodde alltid at boka var en dokuroman over 900 side om drapet på JFK og det hørtes dørgende kjedelig ut. Vi vet jo hvordan det gikk liksom. Men her en dag skjønte jeg at tidsreiser var med i bildet i romanen, og vips ble det straks mer interessant!

Jake Epping i Maine drar tilbake i tid for å avverge drapet på JFK. Jeg så mulighetene åpne seg og boka fikk bli med hjem fra biblioteket.

De første 300 sidene er en fullendt roman i seg selv, og for et driv! Dette er Stephen King på sitt beste. Deretter følger 200 sider med skildringer fra slutten av 50-tallet - men spenningen flater ut. King skriver godt, men er det nødvendig med en kjærlighetsaffære oppi dette? Lee Harvey Osvald rasler med sablene i kulissene, men jeg får mindre og mindre lyst til å bli kjent med den fyren. Så jeg begynte å skumlese. Jeg skumleste de 200 siste sidene også. Biblioteket ville absolutt ha boka tilbake på hylla si. Oppsummert: etter 800 sider er jeg utålmodig og VIL VITE HVORDAN DET GÅR! Boka er for lang!

Jeg kan ikke gi romanen en 6-er slik Adresseavisa har gjort. Det blir en sterk firer. Men jeg tror at den som er glad i chrime noir/skurkeromaner kan ha en bedre opplevelse enn meg. King forsøker å favne tematisk bredt i denne romanen; antagelig for bredt, synes jeg. Er det en dokumentar, en kjærlighetshistorie, en sci fi med tidsreiseparadokser, en krim, en oppvekstskildring/ung voksen? Litt av alt, vil jeg si.

Ellers var det interessant å følge med på alle referansene til Kings tidligere romaner i denne boka, for det er elementer av dem overalt! Voldelige fedre (The Shining), sterke mageproblemer i gjerningsøyeblikket (Dreamcatcher), direkte referanse til klovnen i IT, sengeliggende forfatter (Misery) osv.

En av de mest fengende bøkene jeg har lest på lenge. Min fremste kritikk er at mens forfatteren har gått grundig til verks med astrofysikk, relativitet og biologi, så synes jeg at han har tatt litt lett på lingvistikken, og at visse kommunikasjonsbarrierer var urealistisk lave.

Og vinnerne var:

Beste bok-avstemningen ble avsluttet 15. mars 2022 ved midnatt.
Flest stemmer og klar vinner:
Markens grøde (1917) — Knut Hamsun

På delt annen plass kom:
1Q84 (2009-10) — Haruki Murakami
Hundre års ensomhet (1967) — Gabriel Garcia Márquez
Mengele zoo (1989) — Gert Nygårdshaug
Nattens brød (1940-59) — Johan Falkberget
To the Lighthouse / Til fyret (1927) — Virginia Woolf
Verden av i går (1941) — Stefan Zweig

(Utgivelsesdato for originalutgave; norsk oversettelse kan ha kommet ut flere år seinere).

En varm takk til alle som foreslo bøker og stemte over kandidater til beste bok siste 125 år.

Lettlest, men spennende og original sci-fi. Perfekt hvis man trenger en virkelighetsflukt i disse virustider. Belyser universelle politiske fenomener og massepsykologiske mekanismer som vi kjenner til fra vår egen samtid, men flytter dem ut i rommet og til en morsommere og mer fargerik verden. Fint for oss som akkurat nå er litt lei av egen klode, men samtidig setter pris på hjerneføde som allikevel er relevant. Kommer helt klart til å lese flere bøker i serien.

Jeg har kjøpt mange bøker via bookis, og solgt noen. Jeg er veldig fornøyd! Finner ofte de bøkene jeg har planlagt å lese der, til en hyggelig pris. Kvaliteten på bøkene har vært som oppgitt fra selgerne.

Jeg har brukt bookis til å selge brukte, men aktuelle bøker. Tjenesten har hittil fungert veldig bra både med hensyn til levering og oppgjør. Kjøperne har virket svært fornøyde.

Verden brenner, og vi kan alle bli bedre, aktive anti-rasister. Å lese skjønnlitteratur som gir et innblikk i hvordan det er å oppleve rasisme kan være et steg på veien. Mitt lille bidrag er et knippe bøker jeg har lest som omhandler rasisme, minoritetsopplevelsen og utenforskap. Alle bøkene er gode, men Sula, Disgrace og Unaccustomed Earth var utrolig gode! Videre planlegger jeg å lese flere svarte forfattere, bl.a Toni Morrison og Zora Neale Hurston. Andre forfattere jeg har lyst til å lese er Bernadine Evaristo, Ta-Nehisi Coates, Audre Lorde og Maya Angelou.

Psykiatriens skyggeside

Oktoberbarn er ei bok som slår deg, held fram å slå deg, for så å ta bustad i hjarta ditt. 125 år etter at Amalie Skram gav ut Professor Hieronimus, visar Linda Bostrøm oss at det framleis er problemer i behandlinga av psykisk sjuke. Det mest smertelege med denne boka er at det framleis finst stader som behandlar sjuke folk på denne måten.

Forfattaren sjølv har sagt at ho ønskjer debatt om det ho klassifiserer som overgrep innanfor psykiatrien, og det burde ho lykkast med i denne boka. For ho forteljer så ekte og så vondt om sine opplevingar som tvangsinnlagt på psykisk sjukehus, at det er eit under om folk ikkje reagerer. Det er ei smerte i denne boka som kjem til å bli verande hos meg i lang tid framover.

Det boka ikkje handlar om

Ein kan like greitt nemne det med ein gong: Linda Bostrøm er ekskona til Karl Ove Knausgård, og store deler av boka handlar om brotet deira. Men det er ikkje det boka handlar om, ikkje eigentleg. Boka handlar om sorga etter eit brot, ja, men hovudsakleg handlar den om korleis det svenske helsevesenet behandlar pasientane sine.

Det er viktig at lesarane, kanskje spesielt dei norske lesarane, hugsar kva denne boka faktisk handlar om. Eksmannen i denne historia er ein av dei største nolevande forfattane me har, og det er veldig fort gjort av oss å sjå oss blinde på sensasjonen i at hans historie får eit anna perspektiv enn det han sjølv har gitt i sine bøker. Om me berre ser det, og ikkje det verkelege poenget, mistar denne boka sin relevans, sin slagkraft. Aller helst bør ein prøve å gløyme kven sidekarakteren i boka er, og fokusere på hovudpersonen; nemleg Linda Bostrøm.

Helsevesen frå helvete

Bostrøm skildrar eigentleg fleire behandlingslaup som var problematiske i denne boka, men hovudsakleg ei tvangsinnlegging ho var gjennom. Under den innleggelsen gjekk ho gjennom ein mengde regelmessige Elektrokonvulsive behandlingar, kanskje betre kjent som elektrosjokkbehandlingar, mot sin vilje. Ei biverknad Bostrøm opplever etter disse, er minner som blir gløymd, og ho skildrar sterkt frykta for å miste fleire minner enn dei ho allereie har mista.

Boka hoppar i tid og fokus ofte, noko som av og til kan vere slitsamt, men samtidig føler ein at det illustrerer veldig godt korleis hjernen hennar fungerte på den tida. Hopper mellom minner, notid, framtid, og hypotetiske situasjonar. Men det som overskyggar alt er smerte, ein forteljar som lider, heile tida; denne smerta blir ho innlagt for å døyve; denne smerta blir berre verre av behandlinga ho får.

Kvaliteten blir krydder

Denne boka er veldig bra skrive, frå byrjing til slutt. Det er ei veldig kort bok, noko som er nødvendig når temaet er såpass tungt; hadde dette vara nokre hundre sider ekstra hadde det fort vore veldig vanskeleg å fullføre. Mørket hadde blitt for stort, boka hadde slått for hardt. Dette fordi forfattaren skriv så levande og ekte, stillar ut sitt indre så me kan ta på det, føle på det. Det er lenge siden eg har lese ei bok som treff på denne måten, og det blir berre enda verre når ein veit at det er reelt.

Trass i at boka er så bra skrive som den er, blir det berre ein bonus. Det viktige med denne boka, det som verkeleg gjer den relevant og nødvendig å lese, er innsikten den gir oss. Den visar oss at det framleis er store problemer med behandlinga av psykisk helse, og me får sjå det gjennom auga på ei av dei som sjølv har førstehandserfaring. Dette er ei bok alle som interesserer seg for psykologi og psykiatri burde lese, og alle andre som interesserer seg i kvalitetslitteratur.

Hvis den er oversatt, så kanskje hun kan finne den på Goodreads "choose-your-own-adventure" books liste. Der står det også årstall for publiseringene og kanskje ringer det noen bjeller ved titler eller omslagsbilder.

Her er en liste med ungdomsbøker i denne sjangeren.

I bibliotekenes søkefelt finner jeg ingen sjanger som tilsvarer eller ligner denne. Boka du nevner går under sjangeren "eventyr". Umulig å søke i uten flere referansepunkter.

Utdrag fra omtale på bloggen min:
Intrikat historie, godt språk og finurlig humor er de tre merkelappene jeg først og fremst vil sette på boka. Og en slik miks er synonymt med god underholdning, noe jeg synes boka er.
Men jeg sliter i starten før jeg får skikkelig tak i historien. Grunnen er todelt; jeg er dessverre en sløv hest selv i starten slik at jeg går glipp av en del detaljer, og så er det mange navn å forholde seg til. Og når en heter Hobs og en annen Hobden, når Sid viser seg å være et kvinnenavn og Min er mann – ja da blir jeg ganske forvirret en stund og må stadig bla bakover.
Så hvis du leser dette, og har tenkt å lese boka – ta deg god tid i starten!

Ordet "beskøyt" er ikkje meir nynorsk enn det er bokmål.

Takk for at du tar bladet fra munnen, Bjørg. «Bokelskere.no er et nettsted for alle som elsker bøker. (…) Bokelskere.no er et uavhengig, vennlig og åpent rom med fokus på lesing (min understrekning). Et sted hvor folk kan føle seg hjemme med sin egen bokhylle, gå på besøk hos andre folk med bokhyller, eller delta i diskusjoner med bra bokfolk.» Sitat fra Om bokelskere.no.

Ikke et nettsted der man skriver kryptiske innlegg om det som faller en inn, uavhengig av om det har med bøker og forfattere å gjøre eller ei. Til den slags finnes det andre kanaler.

Jeg må innrømme at jeg ofte lurer på hva du prøver å si med dine innlegg, og det er sjelden jeg får inntrykk av at det har noe med bøker å gjøre. En av oss har visst misforstått hva dette forumet er.

Dette er utan tvil ei bok og ei historie som gjer sterkt inntrykk!
Det gjorde nesten fysisk vondt å lese om jenta som opplevde ein så krevande barndom - utan skulegang og med vaksne som "ikkje såg" det ho vart utsett for.
Takka vere eigne gode evner og sterk vilje greidde ho likevel å få ei utdanning, høg utdanning!
Forfattaren fortener verkeleg all omtale og heider ho berre kan få.
(Og eg har no fått litt peiling på bipolar liding- kva det kan medføre)

Kan et alternativ være å kjøpe e-boka? Den selger de på ebok.no. Jeg hadde samme problemet med Stefan Sweigs "Verden av i går". Fant den ingen steder. Løsningen ble å investere i en Kindle og kjøpe e-boka. Kindle-kjøpet er muligens den beste investeringa jeg har gjort, og jeg var i utgangspunktet relativt skeptisk.

Haiene er en fantastisk bok - Bjørneboe på sitt beste!